Utgitt i 1995 av H. Aschehoug. Forsideillustrasjonen er tegnet av Skomsøy Grønli A/S. Kabalmysteriet er en blandingsroman. Forfatteren tar opp emner som familieproblemer, filosofi og reiser. Han har skrevet en spennende blanding av fantasi og virkelighet, og gir romanen et surrealistisk preg. Boka er retrospektiv, og tilbakeblikkene går fra person til person og stopper ikke før et skipsforlis i år 1790. I fortellingen hører vi om unge Hans -Thomas og faren hans som reiser til Hellas for å finne den bortkomne moren til Hans – Thomas. På veien får Hans – Thomas en lupe av en dverg. Dvergen dirigerer i feil kjøreretning, slik at de havner i en liten, bortgjemt landsby med navnet Dorf. Her får Hans – Thomas en miniatyrbok gjemt i en bolle. Ved hjelp av lupen leser han i bolleboka. Boka forteller blant annet en sprø historie om 53 levende kabalkort på en øy. I bolleboka skjer mange parallelle handlinger med det som de to reisende foretar seg.

Boka sier ikke mye om personenes utseende, og lar stort sett fantasien få fritt spillerom. Hans – Thomas er en utadvendt person som i tillegg er svært reflektert. Han ser ut som en normal, norsk 12-åring. ”Fattern” er faren til Hans – Thomas. Han røyker, drikker og filosoferer over store uløste spørsmål mesteparten av tiden, der mange av teoriene hans er verdt ettertanke. ”Den gamle bakeren” er en snill, gråhåret mann, som senere viser seg å være farfaren til Hans – Thomas. Bakeren Ludvig er forfatteren av bolleboka.

Joker er en dverg fra øya i Atlanterhavet. Han er på størrelse med Hans – Thomas, og har en lilla jokerdrakt med små bjeller under klærne. Narren er snill og klartenkt, men også bare en levende illusjon. Det gjør ham udødelig og vanskelig å fatte. I bolleboka møter vi Ludvig, Albert Knuger, Baker-Hans, som finner dvergenes øy, og Frode og hans 53 levende kabalkort. Miljøet i boka varierer. Den handler om en reise, og vi kommer stadig innom nye steder, og treffer nye folk. Språket er bokmål og har mange metaforer i en fortellende stil. Det er ikke spesielt vanskelig å forstå.

Vi kan lære at det er viktig å være åpen for sannheten. Ofte er sannheten godt skjult og vanskelig å innse. Man må være klar i hodet og ha et åpent sinn for å se den. Budskapet er at det er viktig å undre seg over livets mysterier. Jeg synes romanen var god, fordi den var både spennende og interessant. Noe var realistisk, men boka bygger på noe urealistisk. Det pirrer nysgjerrigheten til å lese videre. Den passer for alle som har lyst til å lese den, uansett alder, så lenge leseren forstår innholdet. Når det gjelder analysering, bør man interessere seg for filosofiske emner.