1 Akt

Karim

Herman

Nina

Venn på telefonen

Karims far

Karims mor

Henrik

Gaute

(Midt inne i en stue står et stort langbord med stoler rundt. På bordet står det seks glass og en mengde tallerkener med matrester på. En bunke med ungdomsblader ligger slengt borte i en krok, lyset er dempa og langs veggene er det bokhyller og kunstplakater).

 

Scene 1

Karim: Hva sa du?

Herman: (Litt skarpt). Jeg snakker med Nina.

Karim: Ja, og hva sa du til Nina.

Herman: Vi snakker om hvor kjedelig det ble her etter at Gaute og Henrik dro, de lager all moroa.        

Karim: Festen er ikke over ennå, vi kan fortsatt finne på masse kult.

Nina: Vi kan se en film eller gå ut.

Karim: Vi kan ringe rundt å spørre om noen har lyst til å bli med.

Herman: Kanskje vi kan møtes her oss deg Karim, det er masse godteri igjen.

Karim: Det var en god ide, og mor og far kommer uansett ikke hjem før i natt og da kan vi be massevis av gjester.

Nina: Kan jeg be noen av mine venninner også?

Karim: Det går helt sikkert fint.

Herman: Hva om vi ber 2 hver, er ikke det passe.

Karim: Vi kan si at de kan komme over på fest.

Herman: Dette blir gøy.

Karim: Det er skikkelig lenge siden vi har snakka med de fra klassen nå.

Herman: Det blir ofte sånn i ferien vet du.

Nina: Nå må vi få se å be gjester, det blir vel ikke noe fest av å sitte her. Hvis festen skal bli lang må vi komme i gang.

 

Scene 2

(De tre vennene tar opp hver sin mobiltelefon og ringer vennene sine. De neste to minuttene preges av snakking og ringing).

 

Herman: (Med trøtt stemme). Kommer de snart eller Karim?

Karim: De kommer når de kommer.

Herman: Vi må finne på noe så jeg ikke sovner.

Karim: Bare slapp av, de er sikkert her om noen minutter.

Nina: Vi kan rydde litt før de kommer, det ser ut som et grisehus.

Karim: Det kan vi gjøre.

Herman: Nina! Telefonen din ringer, skal du ikke ta den?

Nina: Jo da, du trenger ikke stresse.

 

Scene 3

Venn på telefonen: Hei Nina.

Nina: Hei!

Venn på telefonen: Jeg hørte at det var fest borte oss Karim i kveld, gjør det noe om jeg kommer.

Nina: (Litt skeptisk). Ja vel, du kan sikkert komme.

Venn på telefonen: Det blir best viss vi får med så mange så mulig.

Nina: Sikkert, men vi vil ikke be så mange at vi mister kontrollen, og vi vil vertfall ikke at noe skal bli ødelagt.

Venn på telefonen: Vi snakkes snart da Nina.

Nina: Snakkes.

 

(Nina hører at noen tisker og visker i telefonen før pipetonen kommer).

 

Karim: Herman! Kom deg opp av sofaen.

Herman: Jeg tror jeg sovnet litt jeg, men nå føler jeg meg helt pigg igjen.

Nina: Det ringer på døra, jeg går og åpner.

Henrik: Hei Nina, har det kommet mange gjester.

Nina: Nei, du er den første.

Henrik: Jeg går inn jeg.

Nina: Klart det, Herman og Karim sitter i stua.

Karim: (Roper ut i gangen). Hvem var det som kom Nina?

Nina: Henrik!

Henrik: Er du alene hjemme i hele kveld Karim?

Karim: Tror du jeg ville hatt fest her viss foreldrene mine var hjemme eller.

 

Scene 4

(Karim og vennene hans hører at et stort følge med ungdommer går opp trappa til huset og Nina går for å åpne opp, men når Nina kommer til gangen ser hun at gjestene allerede har gått inn i gangen).

 

Nina: (Forskrekket). Det var da voldsomt til mange folk som kom.

Herman: Har du invitert alle disse gjestene Karim.

Karim: Jeg inviterte 2 slik vi ble enge om.

Herman: Det gjorde jeg og.

Nina: Hvorfor ser dere på meg, det var ikke min skyld jeg ringte bare til 3 personer, en person fra eller til kan vel ikke ha noe å si.

Karim: Men vis vi har invitert 2 hver, hvordan kan det da ha seg at huset er stappfullt?

Gaute: Hva er det som skjer her, det er jo helt kaos, har du bedt hele byen Karim.

Karim: Det kan virke sånn.

Nina: Jeg tror det er noen av vennene mine som har bedt med seg flere av sine venner.

Karim: Skal vi bare si til dem at de ikke kan være her eller?

Nina: Jeg har prøvd alt, men de hører ikke etter.

Karim: (Rister fortvilet på hodet). Jeg kan ikke akkurat si at de er beskjedene, de har ikke tatt av seg skoene engang. Stua vår ser ut som en sølepytt, og det er ikke det verste for stålampa har veltet og knust.

Herman: Det ser ut som om vi får en stor vaske jobb etterpå.

Karim: Dette ble ikke akkurat den festen vi hadde planlagt dere.

Herman: Nei det ble ikke det men vi kan prøve å gjøre det beste ut av det og gjestene blir sikkert med å rydde opp etterpå.

Nina: Jeg kan dessverre ikke være med på resten av festen, jeg lovte å være hjemme til 12.

Karim: (Roper etter henne). Vi ses i morgen Nina, ikke glem å ta med filmene dine.

Herman: Da er det oss igjen Karim.

Karim: Oss og de gærne folka som har okkupert stua mi.

 

Scene 5

(Festen utvikler seg til å bli en fyllefest og huset til Karim har blitt en lekeplass for de ubudne gjestene. Karim og Herman har ingen form for kontroll. Det hjelper ikke å snakke med noen av dem).

 

Karim: Nå er jeg luta lei, jeg går ned og tar sikringen, da blir det ikke noe fest her lenger.

Herman: Det var en god ide, jeg vet hvem sikring du skal ta ut for å få slått av lyset.

Karim: Bra, kan du gjøre det.

Herman: (Går mot kjellertrappa). Med glede.

Karim: (Sitter i mørket og plystrer på en melodi).

Herman: Jeg tror det er best at vi sitter her en stund, slik at ”gjestene” ikke gidder å være her lengre.

Karim: Vi har vel ikke noe annet valg.

Herman: Har du forresten en lommelykt her et sted.

Karim: Jeg tror det skal ligge en rett under sofaen her, jeg skal sjekke.

Herman: Det er helt stille her, det virker veldig tomt. Vi må sjekke om de har gått.

Karim: (Lyser med lommelykta rundt i stua). Alle har gått, det er ikke en sjel igjen.

Herman: Det virker som at disse folka tror at huset dit er til engangsbruk. Det er møkk over alt og halvparten av møblene er veltet. Nå er vi skikkelig i trøbbel, spesielt du.

 

(Plutselig hører Herman og Karim at en bil kjører inn i gården og kort tid etter ringer det på og noen begynner å fikle med nøkler).

 

Karim: Det kan umulig være.

Herman: Det kan umulig være. De skulle ikke være her før sent.

Karims far: (Roper høyt og sint på gebrokkent norsk). Karim, hva er det jeg ser, hva har skjedd med huset midt. Karim er du der?

Karim: Hei.

Karims mor: Hvorfor lukter det røyk og alkohol? Har du en forklaring på det, den burde i så fall være veldig god.

Karim: (Snakker sakte med hodet ned). Jeg tror du må gå nå Herman, jeg får nok husarrest resten av ferien når foreldrene mine for se stua. Takk for i kveld Herman.

Karims mor: Vi er veldig skuffet over deg Karim, vi trodde vi kunne stole på deg.

Karim: Men……

Karims far: (Skarp og sint med høy stemme). Du har ingenting å si til ditt forsvar Karim. 

 

Etter en lang time med bråk, kjefting og jeg vet ikke hva, slukkes endelig lysene hos den lille familien.