Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2007

Antall sider: 528

Kongers Død, del 2 i serien Keiseren.

Om forfatteren:

Navn: Iggulden, Conn.

Født: England, 1971.

Status: Gift, 3 barn.

Tidligere yrke: Lærer.

Første bok: Romas Porter, del 1 i serien Keiseren.

Kongers Død er en historiskroman, hvor fundamentet er fakta, men detaljer som replikker og enkelte scener er fiksjon. Boken omhandler en tidlig del av livet til Gaius Julius Cæsar.

Gaius Julius Cæsar:

Cæsar er karismatisk. Han blir beskrevet som en som alltid vet hvilke ord han skal velge for å oppnå den effekten han ønsker. Dette er et utdrag fra en av de mindre talene: ”Prisen for å mislykkes er betalt, og vil aldri bli nevnt igjen etter i dag. Men den må bli husket.” Stillheten var uhyggelig, og luften stinket av blod. ”Dere er merket med livet til hver tiende mann. Jeg kaller dere Den tiende, så dere aldri vil glemme prisen som ble krevet, og så dere aldri vil la dere knekke.” (s. 490)

Han er også veldig lojal mot republikken, så lojal at han er villig til å møte døden for å se sine drømmer for republikken gå i oppfyllelse. Et eksempel på dette er at han gjentatte ganger sier: ”Republikken er verdt mer enn et liv.” (Fant ikke noen av sidetallene sitatet er hentet fra) Dette viser også at han har stor tro på sine visjoner, og at han ikke vil skjy noen midler for å se dem gå i oppfyllelse. Cæsar beundrer sine soldater, og han føler seg likeverdig med dem. Jeg tror grunnen til dette er at han ser seg selv i dem. Det står: Dette var ikke små menn. De ga sitt liv uten å nøle, stolte på at generalene ikke ville forskusle der de hadde å gi. De smilte og lo da han møtte blikkene deres, og igjen følte han båndene som bandt dem sammen (s. 521). Cæsar ser seg selv i dem fordi de, som han, vil ofre livet for det de tror på, og de tror nesten blindt på generalene sine, som han med republikken.

Marcus Brutus

Brutus er barndoms vennen til Cæsar, og er derfor veldig lojal mot han. Et eksempel hans lojalitet og mot er: ”Brutus risikerte livet for deg da han fikk Primigenia oppført på rullene igjen. Menn som Cato står nå imot ham, og han gjorde det for din skyld.” (s. 352)

Det er flere eksempler på at Brutus er arogant; ”Jeg har rett. En må være sin generasjons bestemann, og det er nesten litt pinlig å si det, men den personen er altså meg.” (s. 434)

Han er også litt for glad i damer, noe som blir forklart via at forfatteren skriver: Siden hun hadde vært naken, var det ikke annet enn ren og skjær høflighet fra hans side å ta av seg sandalene før de tumlet over ende i sengen. (s. 38)

Handling:

Gaius Julius Cæsar er blitt forvist fra Roma. Han melder seg inn i marinen, på galeien Accipiter, hvor han får rangen tesserarius (underoffiser), og komandoen over ti menn. Oppgaven deres er og patruljere i middelhavet på jakt etter pirater. Problemet er at den eneste måten romerne kan vinne på er i nærkamp, og skipene deres er alt for trege for å ta igjen piratenes båter. Når de endelig får sjansen til å gå til nærkamp, havner de i en felle, mellom to fientlige skip. Romerne kjemper tappert, men blir raskt overmannet. Cæsar og de andre offiserene blir tatt til fange og holdt for løsepenger. Cæsar sverger hevn, og når løsepengene er betalt, og de blir satt fri, drar han for å rekrutere soldater. Han finner både soldater og et skip, og begyner på det lange tokt for å finne og drepe de som holdt han i fangenskap.

På Cæsars gods utenfor Roma, får godsforvalteren Tubruk vite at Roms diktator, Cornelius Sulla, har missbrukt Cæsars kone. Tubruk lovet Cæsar før han dro at han skulle passe på henne, og utifra dette løftet utarbeider han en plan om å drepe Sulla.

I en havn i hellas, får Cæsar vite at den greske kongen Mithrandates har bygget opp en hær mot Rom. Igjen drar Cæsar på leting etter rekrutter. Etter å ha funnet alle han synes han trenger, starter han den lange marsjen for å ta igjen den greske kongen. Cæsar finner leiren til Mithrandates, og starter med nattlige raid. Etter mange angrep på den greske leiren, bestemmer han seg for å gjøre et åpent angrep på en hær mange ganger større enn hans egen. Selv om Cæsar’s hær er tallmessig underlegen, klarer han å dra i land en seier. Nå setter Cæsar kursen hjemover mot Roma med resten av sin egen hær. Kort tid etter at han ankommer i Roma, starter et opprør i nord-italia. Spartacus, lederen for opprøret, har samlet en enorm slavehær, på i overkant av 80 000. Han har allerede knust alle legionene i nord, og nå er det bare 40 000 romerske soldater som ligger mellom Spartacus og Roma...

Denne boken er midt i blinken for alle historie inntreserte lesere. Rene fakta bøker er ofte ikke veldig spennende, derfor synes jeg at det er bra at Iggulden har lagt på litt fri fantasi til historien. Forfatteren har også oppnådd det prøver på, nemlig å lage en spennende historiskroman. Det hjelper også at han på slutten legger inn en historisk kommentar. I denne lille oppsumeringen av boka skiller han fakta fra fiksjon, og på denne måten får man vite hva av det man har lest som er sant. I kommentaren anbefaler han også Christian Meiers bok Caesar, for de som er spesielt intreserte.

Min mening

Jeg synes at Kongers Død er en utrolig god bok. Den er godt skrevet, og jeg synes forfatteren har klart og blande historie og fiksjon på en fantastisk god måte. Dette er en ordentlig guttebok, med kriging, plyndring, råskap, maktkamper og grådighet fra perm til perm. Jeg fant ikke noe i boka som trakk ned mitt helhets inntrykk, det er rett og slett den beste boka jeg noen gang har lest.