Koffertmysteriet var ett slags skuespill hvor omtrent hele stykket ble uttrykket i dans. Det var tre personer med i stykket, hvor to danset og tredjemann var DJ. Det var en slags form for modernedans med noen ballettinspirerte trinn.

Alle tre hadde en koffert hver. I kofferten hadde de lagt ting som symboliserte tankene, følelsene og ambisjonene til hver enkelt. De hadde på sett og vis «lagt sjela si» i kofferten. Ingen av koffertene var like i verken størrelse, form eller farge fordi de hadde en personlig koffert med personlig innhold og erfaringer. Under forestillingen ble det tegnet opp en strek midt på scenen med tape, og da ble danserne delt inn i hver sin del av scenen. Den siden danseren var på skulle forestille innsiden av hodet til danseren. I den forstand at det viste hvordan personen tenkte og følte seg. Etter en stund med romstering i hjernen, gjorde de et forsøk på å komme ut av seg selv og møte andre mennesker, men det var vanskelig for de. Etter flere forsøk, traff de hverandre gjennom tape-streken. Det var først da de fikk mot nok til å tørre å gå ut av seg selv og til resten av verden.

Jeg syns forestillingen var morsom å se på fordi de var flinke til å danse og det var veldig underholdende og de fikk kontakt med publikum, ved å både ha øyekontakt og fysisk kontakt. Men jeg hadde misforstått handlingen og skjønte ikke helt poenget og moralen til stykket før danserne forklarte det i slutten av forestillingen. Jeg fikk nemlig mer inntrykk av at de fortalte historien til en person med angst, enn til et normalt menneske. Jeg syns heller ikke at forestillingen passet helt til en ungdomsskole, da det var ytterst få som forsto verken handlingen eller moralen i historien. Hadde forestillingen vært for en folkehøgskole eller et universitet, ville de mest sannsynlig fått mer positiv tilbakemelding.

Så hvis jeg skal gi en karakter på skuespillet basert på innholdet, historien, hvordan de traff publikum og min personlige mening, får Koffertmysteriet et terningkast 4.