BOKEN:

"Kondoren" handler om de mørke sidene i menneskers liv, om elendighet og om drømmen om verdighet. Men samtidig vibrerer den av poesi, av duften av "mandler, mugg og valmuer".

Hovedpersonen som hele boken handler om heter Openshaw. Han har selvsagt en fortid. Han er bankraner, voldsmann - og ble mishandlet som barn. Han hater samfunnet og alt dets innhold, men samtidig er Han han på sitt vis et følsomt, kjempende menneske, og dette blir fremstilt med troverdighet. Han er offer og forbryter; han er fattig, jaget og farlig.

"Kondorens vinger kan ikke hjelpe kondorens vilje. Kondoren der den flyr, har triste øyne." -WILLIAM OPENSHAW

Den ble utgitt i 1994 av Gyldendal Norsk Forlag A/S

Skrivestilen Holmås bruker er forholdsvis spesiell. Jeg personlig har ikke sett noe lignende før. Han bytter som sagt mellom fortellermåtene og har en meget spesiell skildring av personer og omgivelser. Dette ugjør at boken blir spennende og uforglemmelig.

BOKAS TEMA:

Boka handler dypest om hvor ille mennesker’s liv kan være. Openshaw bor i slummen, og lever et forferdelig liv blant tiggere og prostituerte. Poenget med boken er etter min mening å få folk til å tenke på dette.

MILJØ og OMGIVELESES-SKILDRINGER:

Holmås beskriver naturen og omgivelsene helt ekstremt. Han trekker frem alt og intet. Alle mulige detaljer som har noe å si beskrives med røffe ord.

Slummen og gatene i byen. Gatestøvet. Tiggere og gatebarn. ALT dette er med i hans beskrivelser av miljø og omgivelser. Han får oss virkelig til å tenke på hvor ille det er å hverken ha tak over hodete eller penger til mat og klær. Dette er nok noe av det Holmås lykkes best med.

PERSONKARAKTERISTIKK:

William Openshaw som ble mishandlet som barn og har mistet hele sin barndom. Han har mange tanker om mye, men ingen bryr seg om han. Han er som et ubrukelig dyr i andre folks øyne. Han har nesten ingen venner og lever et miserabelt liv. Han er tynn og har noen få filler å kle seg med. "HVA SKAL JEG TA MEG TIL?"

SYNSVINKLER OG FORTELLERROLLE:

Forfatteren bruker de fleste synsvinkler som noen gang er brukt i denne boken, og det gjør bare boken bedre, men kanskje litt vanskeligere å lese. Det er noen ganger vanskelig å forstå hvilken synsvinkel som blir brukt, men dette blir lettere og forstå når du har fått med deg en del av innholdet.

Stig Holmås bruker som sagt de fleste synsvinklene som er å bruke. Han veksler som regel mellom JEG-formen ("Jeg gikk bort til døren og ... ") og FORTELLER-formen (Han tok av seg jakka, slang den ned ved døren og ..... ").

FORTALT REKKEFØLGE:

"-Jeg gir deg isfuglene, sa jeg. -Jeg gir deg bieterne og blåskjæren. Jeg gir deg nøtteskriken, pirolen, ørnene og stormsvalene, Monica, ja, jeg gir deg den siste kondor. -Jeg vil ikke ha dem, sa hun, -jeg vil ikke ha ørnene og stormsvalene. Og ikke den siste kondor. -Ikke engang kondoren? Sa jeg. -Men du har jo sett den, Monica. Husker du ikke den morgenen på sanddynene ved Santa Barbara? Ikke engang kondoren? -Jeg husker den morgenen, sa hun. -Men nei, jeg vil ikke engang ha kondoren."

Slik begynner "Kondoren". Den veksler stadig mellom fortid, nåtid og fremtid. Det kan være vanskelig å forstå når er når i begynnelsen, men det blir lettere når du kommer inn i boka.

SPENNINGSKURVE OG VENDEPUNKT:

Spenningskurven er på topp hele tiden i denne boken. Det skjer ting som får hjertet til å pumpe fortere hele tiden, og det er vanskelig å legge boken fra seg, når man først har tatt den ned fra hylla.

Vendepunktet er vanskelig å finne i boka. Er det et vendepunkt? Eller ikke? Vanskelig å si. Det er en fortelling som har det samme poenget hele tiden.

BILDE OG SYMBOLBRUK:

Hvorfor blandes kondoren inn i denne boken? Hvorfor er "Kondoren" tittelen på boka? Kondoren skal kanskje forestille en enhet, eller kanskje Gud? De som ikke tar imot kondoren, f.eks: Monica. Er hun en tviler?

SPRÅKBRUK:

Holmås bruker ord og slang som ungdommer ofte bruker. Han skriver harde banneord og andre krenkende ord. Hva er grunnen? Det er sikkert for å få frem at dette er noe som er skummelt. Eller kanskje han gjør det for å få folk mer oppmerksomme?

MIN MENING OM BOKA:

Boken er bra skrevet, men som tidligere sagt vanskelig å komme inn i, men når du først har snappet litt av handlingen, er den uforglemmelig. Skildringene er eksepsjonelle og hovedpersonene lærer du å kjenne godt. Jeg mener at forfatteren har lykkes med det han prøver å oppnå. Han prøver å få folk oppmerksomme på hvordan noen mennesker har det, og for å få folk til å tenke: "Fortjener jeg et så godt liv? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe?"