Her er Kurt.” Slik starter Erlend Loes ”Kurt Koker Hodet”, en bok om konger og trucksjåfører såvel som innvandrere, leverpostei og bæsj.

”Kurt Koker Hodet” handler om Kurt, som er Verdens beste trucksjåfør. Han jobber på kaia til Gunnar, og stortrives der. Dagene går stort sett med til å kjøre truck og sitte på kaikanten og spise leverpostei sammen med Kåre. Kåre er leverposteioman, og gjør stort sett ikke annet enn å spise og snakke om leverpostei – norsk leverpostei. Han er nemlig også sykelig opptatt av at så mye som overhodet mulig skal være norsk – alt fra utlandet er mindreverdig. Kurt liker heller ikke folk eller ting som ikke er fra Norge, og dagen det blir bygd en ny kai ved siden av Gunnars, tilspisser det seg. Den nye kaia er større, mer moderne, billigere, og har topptrente utenlandske trucksjåfører. Dessuten serverer de gratis pølser til alle som besøker dem. Derfor (mest på grunn av det siste) legger alle båtene til ved den nye kaia, og Gunnars kai trues av konkurs.

Det hele topper seg når Kurt og Bud, sønnen hans, oppdager en container full av innvandrere (og en ballong) på kaia. Det hele utvikler seg til en multikulturell farse, der Kurt, kona hans, UD, Konge og fedreland blir satt på prøve, alt på grunn av en malplassert container og et fat pølser med sprøstekt løk.

Boka er lettlest, med store bokstaver, korte, enkle setninger og fantasifulle bilder på hver side, noe som gjør verket til rundt halvannen times tidsdreping, forutsatt litt effektiv lesing. I tillegg er ”Kurt Koker Hodet”, som de fleste bøker av Erlend Loe, krydret med masse herlig, barnslig humor, det meste relatert til pølser, leverpostei og bæsj, pluss litt småhakking på kongefamilien. ”Det er nesten som jeg vasser i lys. Jeg føler meg som….som….en lysfontene” uttaler to år gamle (!) Bud når han finner seg forelsket i en av fremmedfolket i containeren, i tråd med Märtha Louises kjærlighetserklæring til Ari Behn.

Et litt underliggende tema i ”Kurt Koker Hodet” er Norge og nordmenns holdning til det fremmede, utenlandske og ukjente. I begynnelsen er de fleste på Gunnars kai skeptiske til alt fra utlandet, men når boka nærmer seg slutten, endrer flere og flere holdning, og til slutt innrømmer til og med Kåre at leverpostei fra Bangladesh faktisk smaker bedre enn norsk leverpostei. Det er snakk om en liten revolusjon her!

”Kurt Koker Hodet”, den fjerde boka i Erlend Loes ”Kurt”-serie, ble egentlig skrevet som et teaterstykke for Trøndelag Teater, men ble en så stor suksess at Loe følte at han måtte gi stykket ut som bok. Det er kanskje noe av det smarteste han har gjort. ”Kurt Koker Hodet” er ei morsom, underholdende og fengende bok, som jeg vil anbefale for barn i alle aldre. Den er perfekt for høytlesning, og passer til alle døgnets tider. Den er også ei bok for ettertanke og refleksjon, selv om det hele blir en del oppstykket av all humoren.

Alt i alt er ”Kurt Koker Hodet” en høyst vellykket bok, og anbefales til alle som kunne tenke seg å ha øynene klistret fast i ei bok – i en og en halv time.