Dette er en bokanmeldelse av boken ”Kvifor sa vi ingenting” som er oprinnelig skrevet pa nederlandsk av en nederlandsk forfatter Jan De Zanger. Boken ble gitt ut i 1993 og oversatt til Nynorsk av Lars S. Vikor. Boken har 134 lesesider.

Boken starter med at vi blir kjent med Pieter Vink, hovedpersonen i hele boka. Han er en 42 ar gammel mann som jobber som advokat, er gift og har barn. Da han var liten, gikk han pa en skole i en liten by i Nederland, men sa fort han ble ferdig med vidergaende, flyttet han vekk der ifra. Han var en venn man kunne alltid stole pa, hans mening om ting pa skolen var alltid respektert.

Pieter Vink har ikke hatt noe sarlig kontakt med de gamle klassekameratene sine. Alle kameratene mottes hvert 5 ar, men Pieter kom aldri. For forste gang bestemmer han seg far a mote opp pa et 25 ars jubileum, og det er egentlig kona hans, Marja som tvinger han til det. En av hovedgrunnene til at han ikke vil dra er nok Sietse Boonstra. Han husker nesten ingen navn pa klassekameratene og har stortsett glemt alt som var for, pa skolen. Han var en av de forste til a mote opp.

Etter samtaler med de gamle klassekameratene i lopet av kvelden, dukker gamle minner opp for Pieter. Minnene er hendingene med Sietse Boonstra, gutten som tok selvmord. Sietse Boonstra. Det var et tema som ladri lot Pieter vare i fred. Sietse Boonstra tok selvmord rett for eskamentiden. Han var mobbeofferet pa skolen. Han var to ar yngre,men han var sapass smart at han hoppet over to klasser. Han bare stod der, alene og tok imot dritt fra andre og sa aldri ifra til en voksen. Det endte pa den verste maten Piete og alle andre kunne tenke seg.

Piete mobbet ikke andre, men gjorde heller ikke noe for a hindre det, sa han foler seg ogsa skyldig for det som hendte Siete. Historien Pieter far hore fra vennene om Sietse, far kan til a skjonne at han ikke hadde den skylda han hadde selv lagt pa seg.

Romanen er er skrevet i presens, og folger tankene til hovedpersonen, Pieter, i tredjeperson. Det er mye dialog i boka, spesiellt mye fra det som skjedde tilbake i tid som forvirret meg litt nar jeg leste den. Alt skjer pa en dag, sa man ma lese ganske noye for a ikke miste ”rytmen”. Pa slutten kan vi finne et vendepunkt, hvor Pieter tar opp saken om Sietse med alle og far forklart det for alle.

Det viktigste skjer mot slutten av boka, for meg personlig sa ma det skje noe nesten gjennom hele historien, men dette er ogsa bra. Det gir leseren lyst til a lese videre for a endelig fa vite hva som skjer pa slutten av historien.

Jeg hadde egentlig aldri valgt a lese denne boka, men den ble etterhvert ganske interresant, og spenningen ble bygget mye pa slutten. Den viser hvordan det kan ga med elever som blir mobba, og et godt eksempel pa at det burde gjores noe med det, men en gang det skjer. Å se på og ikke gjøre noe med det er like ille, Jan De Zanger sier det allerede i tittelen av boka, ”Kvifor sa vi ingenting”. Mange kjenner seg kanskje godt i denne historien om Siete.

Jeg syns forfatteren skriver pa en bra mate, men historien gikk ganske tregt, som gjorde den også ganske kjedelig etterhvert. Minnene til Pieter kommer fram på en klar og fin måte.