Romanen ”L” er skrevet av Erlend Loe og er utgitt i 1999. Boka er på 453 sider. Midt inni boka er det en bilde serie fra turen. Boka er delt inn i 34 kapitler.

Boka handler om hovedpersonen Erlend som brenner etter å sette Norge på kartet slik store og sterke nordmenn har gjort før ham. En vinterformiddag går han på skøyter på Lianvannet i Trondheimsmarka. Med vinden i ryggen glir skøytene av seg selv over isen. Erlend tenker på Thor Heyerdahl, verdens mest berømte nålevende nordmann. En idé slår ned i hodet på ham; Kanskje urbefolkningen fra Sør-Amerika lot seg drive med vinden over isen til de Polynesiske øyene? Erlend bestemmer seg for å sette i gang en ekspedisjon til Stillehavsøyene for å lete etter bevis og han er klar over at Thor Heyerdahls teori kan bli satt på en alvorlig prøve. Utfordringen blir finansieringen og å sette sammen et mannskap som tror på teorien og er villige til å bli med på Erlends premisser. Han får med seg lillebroren Even og fem andre gutter som til sammen kan vise til et bredt faglig spekter. På kreativt vis får Erlend sjarmert en næringslivsleder til å bla opp seddelbunken, og guttene er klare for Stillehavsøya Manuae -50 år etter Kon-Tiki-ferden.

Romanen har en handling, den foregår i Trondheim og på stillehavs øya Manuae. Første del av handlingen skjer altså i et by miljø mens siste del av handlingen forgår i et øde stillehavs miljø.

Erlend (hovedpersonen) er en typisk norsk mann som egentlig ikke ønsker å bli voksen. Han har en del tanker om forskjellige store oppdagelser og oppdagerne hans store forbilde er Thor Heyerdahl som seilte med flåte over stillehavet. Han er ikke så veldig fingerferdig og det er det som opptar ham i begynnelsen av boka. I slutten av romanen er naturligvis sliten etter 4 uker på en øde stillehavsøy med knott, sandlopper og mange andre eksotiske dyr.

Kim er en kunstner. Han kom inn på kunstakademiet som atten åring. Han er opptatt av kunst og kultur. Har vært medlem av filmklubben og tegnet litt for forskjellige aviser. Han er med på ekspedisjonen for å forevige eventuelle ”funn”. Han holder egentlig maska gjennom hele romanen. Det er egentlig han som holder roen gjennom romanen. Han er selvfølgelig også sliten etter denne ekspedisjonen og det kan man merke på humøret i slutten av romanen.

Det er egentlig ikke noen særlig motiv eller tema. Det nærmeste man kommer er vel en gjeng med unge mennesker som drar på en helt meningsløs ekspedisjon til en stillehavs øy.

Fortelleren i romanen er hovedpersonen, alt som skjer ser vi gjennom ham. Romanen er skrevet i første person.

Jeg synes at romanen er bra. Forfatteren har klart å få en helt meningsløs historie til å bli en morsom novelle. Han har også et lett og forståelig språk som gjør boka lett å lese. Boka byr på en herlig leseoplevelse fra første bokstav. Jeg anbefaler boka på det varmeste.