Handlingsreferat:

Boken starter med at hovedpersonen (Erlend) erkjenner at han vokser opp i en generasjon som hverken har bygget eller oppdaget noe. Han føler seg ganske ubetydelig, og hans største drøm er å gjøre en stor oppdagelse. En dag han er ute å går på skøyter på ØLianvatnet i Trondheim merker han hvordan vinden gir han kraft til å bare renne av gårde på isen. Basert på denne hendelsen lager han en teori om at folk kan ha gått på skøyter fra Sør-Amerika og til stillehavsøyene under istiden. Deretter bruker han en del tid på å samle sammen en gruppe menn til å være med på en ekspedisjon til øyen Manuae i Polynesia for å undersøke teorien. Hver deltaker blir så ganske grundig presentert og man får innblikk i deres personlighet og dessuten deres egne mål for ekspedisjonen. F.eksØ vil Even forsøke å sove et x antall timer for å nå det kritiske punktet "K".

Når Erlend finner ut hvor dyr turen vil bli, gir han seg i å lete etter sponsorer. En jobb som viser seg å være vanskeligere enn ventet da det er svært få som har troen på teorien hans. Han får etterhvert en idè som går ut på å gifte seg med en nokså ung og vakker kvinne som heter Eva og er datteren til en rik forretningsmann. Selv om Eva etterhvert avslår Erlend får han en del penger av faren til Eva. Han er nemlig en av de få som har troen på ekspedisjonen. Når pengene er skaffet til veie, begynner Erlend, som er ekspedisjonens selvutnevnte og naturlige leder, for alvor å organisere reisen til stillehavsøyen. Han arbeider iherdig for å skaffe billetter og liknende slik at gruppen kan dra av gårde til denne beryktede øyen som må kunne sies å ligge noe utenfor allfarvei. Erlend tar også gruppen med på teambuilding slik at de skal være best mulig rustet til den krevende ekspedisjonen. Til tross for at de færreste har troen på prosjektet, reiser etterhvert gruppen, med den standhaftige lederen Erlend i spissen, til stillehavet. Med seg har de både håp og tro (og kjærlighet?).

Når de kommer til øya viser det seg at arbeidsforholdene er svært kompliserte. Tropevarme og masse mygg gjør nettene til et mareritt for noen av mennene. På dagtid blir det en del aktivitet som ikke er spesielt målrettet. Forskningen blir det labert med, og de gjør, som ventet, ingen funn som er i nærheten av å bevise teorien deres. Etter en stund innrømmer de, noe motvilling, at det egentlig var en meget tynn teori. Men siden de likevel skal være på øya en stund til bestemmer de seg for å drive alternativ forskning. Blant annet tester de ut ulike politiske systemer. Til slutt reiser de, noe slukøret, hjem igjen.

Tema:

Tema i boken er drømming og selvrealisering. Særlig denne drømmingen, som er på grensen til barnslig, er noe som preger boken sterkt. Hovedpersonen har en drøm og når han får en ide som kan få han til å realisere denne drømmen akter han å gi det en sjans, selv om han antageligvis hele tiden har en viss mistanke om at han ikke vil lykkes.

Motiv:

Boken handler om en mann med en drøm om å oppdage noe viktig. Han reiser sammen med en ganske nøye utvalgt kameratgjeng på ekspedisjon til en stillehavsøy. Dessverre mislykkes gjengen i å finne noe som tyder på at teorien holder vann. De driver etterhvert med alternativ forskning på øya og det skjer en rekke artige episoder der.

Budskap:

Loe vil kanskje vise oss at man ikke trenger å oppdage noe stort for en hver pris. Kanskje han mener å si at viss man ikke har en god teori så er det ingen vits å prøve den ut bare fordi man så inderlig ønsker å lykkes.

Samtidig ser vi hvordan eventyrlysten og viljen til å lykkes overstyrer nøktern og realistisk tenkning. Loe vil kanskje si det motsatte, nemlig at viss man har en teori og en drøm så er det eneste riktige å prøve den ut, selv om folk rundt tror man vil mislykkes.

Budskapet kan altså tolkes på to vidt forskjellige måter. Hva som er budskapet kommer an på hva han (eller hun, for all del) som leser boken selv synes. Jeg vil holde begge muligetene åpne, for som Loe selv sier så finnes det ingen fasitsvar på hva som er budskapet i boken. Det er det leseren selv som må avgjøre.

Min mening:

For det første er boken ganske mye lenger enn alt annet Loe har skrevet. Unødvendige hendelser og litt mye "pjatt" kan til tider sette tålmodigheten på prøve. Når det er sagt vil jeg understreke at dette er en veldig godt skrevet bok. Språket er slik som vi kjenner fra andre bøker av Loe, dvs. korte setninger og naivt språk. Loe formulerer seg i det hele tatt på en måte som får selv de mest trivielle ting til å være morsom og spennende lesning.

Selve handlingen fant jeg veldig spennende. Både opptakten til turen, personskildringene og selve ekspedisjonen var interessant lesning. Selv om jeg på et ganske tidlig tidspunkt så hvor det bar med ekspedisjonen kom det stadig vekk nye overraskende episoder, eller hendelser som rett og slett bare var morsomme å lese. Dette gav meg ekstra guts til å lese i de periodene når handlingen kunne virke litt død.

Mesteparten av boken er etter Loes eget utsagn fiksjon. Likevel tilførte det faktum at Loe og co. faktisk har oppsøkt en stillehavsøy boken et visst virkelighetspreg. Dette opplevde jeg som positivt. Bildene i midten av boken gjør "hele greia" mer levende og virkelig.

I tillegg er det et stikkordsregister helt bak i boken som er ganske stilig. Her er alt fra vanlige ord til nærmest absurde ord med. Stikkordsregisteret fungerer slik at man kan slå opp på akkurat det ordet man skulle finne for godt, og så står sidene hvor man finner nettopp dette ordet oppgitt. Artig.

Som en konklusjon vil jeg si at "L" var en veldig god bok. Både "storyen" og skrivestilen er ganske særegen, og boken gir meg utvilsomt noe. Den representerer på mange måter noe nytt og spennende.

Siden jeg leste andre bøker av Erlend Loe før denne hadde jeg kanskje litt urimelige høye forventninger til denne boken. Kanskje jeg hadde likt boken enda bedre hvis jeg ikke hadde lest andre bøker før? På den annen side kan det tenkes at jeg hadde likt den dårligere da, siden jeg ikke ville vært helt "inne i" skrivestilen til Loe. Slike spørsmål vil jeg aldri få svar på. Sikkert er det at denne boken er blant de bedre jeg har lest av Loe, og dermed også blant de bedre jeg har lest totalt sett, altså når alle bøkene jeg har lest er medregnet.