Handlingsforløpet i Jonas Lies ”Livsslaven”, samt en kort beskrivelse av romanens persongalleri.

Forord:
Innholdet på denne siden er ikke kopibeskyttet. Bruk det som du selv ønsker; som et raskt tilbaketitt på romanen ”Livsslaven” eller som en introduksjon til et av Jonas Lies mesterverker. I skolesammenheng, i et arbeid med Lies forfatterskap eller liknende, bør ikke innholdet på denne siden presenteres uten noen form for egen, grundig, gjennomgang av- og arbeid med romanen og evt. biografi.

Tema:
Boka tar for seg den forrutebestemte holdningen mennesker fra den rike overklassen har overfor de fra lavere kår. Kommer tydelig fram gjennom behandlingen blokkmakermadammen gir Nikolai. Og reaksjonen det ”voldtatte” mennesket viser, og hvor galt det kan ende.

På hvilket grunnlag kan romanen plasseres som en realistisk / naturalistisk roman?

Flere momenter peker mot at romanen er naturalistisk. Bl.a. legger forfatteren sterk vekt på at menneskers karakter og handlemåte er årsaksbestemt; arv og miljø bestemmer hvordan mennesker blir. Men måten Lie beskriver Nikolai; som en med ansvarsbevissthet og god moralsk holding, er ikke et typisk naturalistisk trekk. Romanen er ellers sterkt preget av detaljrikdom, som er et av virkemidlene i realismen.

Persongalleri i Jonas Lie: ”Livsslaven”

Hovedperson: Nikolai.

Nikolai; sønn av Barbro. Vokser opp til å bli et ”problembarn” i øynene på en del av de andre personene i romanen. Blir med årene vant til tukt og stenger seg inne følelsesmessig. Barbro Høgden; ”fjelljente” i byen for å tjene penger til livets opphold. Nikolais mor. Får jobb som amme. Omsorgsfull og en som lett tar til tårene. Kommer fra trange kår og har fått barn utenfor ekteskapet. Generalkonsul Wejergangs; har/får sympati med Nikolai og moren. Skaffer Nikolai arbeid ved ei smie, og gir penger (*) til moren. *(Selger Barbro seksuelle tjenester til generalen? Veldig sannsynlig.) Ludvig Weijergang; sønn av generalkonsulen. Har tilnavnet ”Strutsen” og er Nikolais argeste fiende. Lars; Har et øye for Barbro. Doktor Schneibel; aristokrat og en av samfunnstoppene. Blikkenslageren; gir kost og losji til Barbro. Blokkmaker Holman; vil ta vare på ungen til Barbro, siden blikkenslageren viser seg uegnet til å ta vare på ungen (Nikolai). Blokkmakerens kone; ”Ideal-kvinne”, fikk selv en datter etter å ha passet Nikolai en tid: Ursilla (kallenavnà) Silla. Blir ondsinnet overfor Nikolai etter selv å ha blitt mor (!). Mester Urian; … Maren; kokkepike hos blokkmaker Holman. Finner Nikolai i en mørk kullbinge og tar seg av han. Anders Berg; Arbeider i smia ved kaia, og tar godt imot Nikolai etter at han ble varetektsfengslet. Madam Olsen; Eier av en leilighet Nikolai leide for en stund… Madam Selvig; Eier av et utested, der herr Holman ofte stikker innom. (Her driver han ”dank”!) Hægberg; Eier ei smie. Solid arbeidskar, som står på krava og sparker folk som ikke gjør jobben skikkelig J! Mor Bækken/ Mor Taraldsen; Kaffe-elskende kvinner som kommer innom Barbro. (Tilsynelatende bare for å få gratis kaffe.) Anne; Kirketjener med masse ansvar. Olaves; Ønsket å bli mestersvenn, i konkurranse med Nikolai. Madam Ellingsen; Øverste ansvar for å utnevne mestersvennen (Olaves/Nikolai). (Skulle gjøres til høsten.) Jørgine Korneliussen; Nabojente som Silla var ute med. En av få ”aksepterte” fra madam Holmans side.

Handlingsreferat:

1. Kapittel
Romanen starter med at vi får høre om ei kvinne som heter Barbro Høgden. Hun kommer fra den sosiale underklassen, og har barn med ukjent mann. Hun drar til byen, og blir amme for ungen til ei rik frue. Nikolai, Barbros barn, blir satt bort til en blikkenslager. Men det viser seg at blikkenslageren ikke er skikket til å ta vare på Nikolai. Han blir derfor tatt hand om av blokkmaker Holman og kone.

2. Kapittel
Nikolai får etter hvert røff behandling hos blokkmakeren. Blokkmakermadammen straffer Nikolai, som er del av ”oppdragelsen” som hun selv sier. Ettersom årene går, begynner Nikolai på skolen. Der trives han godt, men det blir et vonde etter hvert siden blokkmakermadammen kontrollerer at han gjør leksene sine hver kveld. Når det er som verst søker Nikolai trøst hos kokkepiken Maren.

3. Kapittel
Nikolai stikker av fra blokkmakeren og madammen etter å ha slått Ludvig til blods. Barbro reagerer sterkt på dette og jamrer i dagevis. Fru Weijergang sier opp Barbro etter dette. Barbro søker ny jobb med det samme. Samtidig blir Nikolai læregutt på ei smie, en stilling generalkonsulen gir han. Barbro mottar en stor sum av generalen.

4. Kapittel
Nikolai får seg jobb (læredreng) i ei smie, der han lærer seg smed-faget. Han er dessuten sammen med Silla, tross forbud ifra blokkmakermadammen. En dag de er sammen mister Silla alle pengene sine. Blokkmakermadammen tror det er Nikolai, og han blir pågrepet i smia dagen etter. Nikolai blir satt i varetekt, men slipper ut pga. manglende bevis. Da han kommer ut, får han problemer: Han mister leiligheten sin hos madam Olsen, og i smia går ryktene og praten. Nikolai fyker i tottene på noen av mennene. Anders Berg kommer og bryter opp kamphanene. Hendelsen fører til at Nikolai mister jobben i smia.

5. Kapittel
Uten jobb og sted og bo, møter han vinteren lite godt forberedt. Han fryser ofte, og drikker brennevin for å holde varmen. Han tar seg småjobber nede ved kaia, for å holde sigdmannen på en halvmeters avstand… Silla vil helst ikke bli sett sammen med Nikolai, og derfor holder han seg borte. Men en dag stormer Silla ned på kaia, og forteller at pengene han var anklaget for å ha stjålet hadde kommet til rette igjen; De lå i den blå kjolen Silla hadde brukt dagen pengene forsvant. Silla er overlykkelig, og forteller alle om pengene og Nikolai. Nikolai er derimot likeglad. Han er fri: uten mester og andre overformyndere. En tid etter dør herr Holman inne i sjappa til madam Selvig. Han har drukket seg i hjel. Silla blir knust, og Nikolai, som ikke bar nag til Holman, kommer trøstende til.

6. Kapittel
Etter at faren døde, måtte Silla ta seg arbeid. Holmans gjeld hos madam Selvig tærte vondt på Holmans økonomi. Silla fikk arbeid på en klesfabrikk eid av Weijergang. Weijergang hadde vært på utenlandstur til England, og kom hjem til stor begeistring for jentene på fabrikken; ”…Brun og all ting…”. Madam Holman måtte avstå fra det finere overklasselivet hun hadde levd. Men hun greide seg fint, og visste når det trengtes et tak.

7. Kapittel
Sankthans var over og alle som en hadde festet og hatt det gøy… Jenter, vin og sang, med andre ord. Hægberg hadde fått i oppdrag å ordne verktøy, og var lite blid over at folk kom for sent til jobben. Arbeidet pågikk hele dagen. Nikolai jobbet også for Hægberg, for å fullføre årene som læregutt. Senere, om kvelden, møtes Silla og Nikolai. Hun forteller om at hun, mot morens vilje, hadde vært med på festen, sankthans. Nikolai blir noe overrasket og sint over dette. Da blir Silla sint. Og sammenligner Nikolai med moren. De blir ekstra fortrolige – Det kommer fram at Nikolai og Silla er tiltrukket av hverandre, og de snakker om å gifte seg. De vet at madam Holman aldri ville la dem gifte seg. Til det, er Nikolai alt for ”dårlig”. Nikolai trenger en skikkelig jobb og penger å slå i bordet med. – Samtida krevde at mannen skulle kunne forsørge kvinnen, mens hun skulle være hjemme og passe hus og unger.

Nikolai får seg svennebrev. Og med fast jobb får han muligheten til å legge seg opp penger, nok til å få Silla.

8. Kapittel
Med svennebrev, og lyseframtidsutsikter var alt godt med Nikolai. En tid etter, fikk han besøk av Barbro, som hadde hørt den fantastiske nyheten. Nikolai tok henne med ut, og kjøpte mat til henne… Forholdet mellom Nikolai og Silla, forholder seg spent; Dette kommer tydelig fram ved at Nikolai blir sjalu av at Weijergang (junior) snakker med Silla. Nikolai konfronterer Silla med det som var hans; negative, oppfattning av Weijergang. Men Silla roer ned Nikolai, og erter med å si at det ikke blir ”liv og mot” i han før han gifter seg. Oppe hos Weijergang har Barbro gått lei av alt arbeidet. Fra Ludvig og Lizzie, som hun passet som sine egne to barn, har hun ingen sympati. Heller ikke hos generalkonsulen. Men hun bestemmer seg for å starte opp en handel, og regner med Nikolai som kreditor. Nikolai er skeptisk, men han låner henne sparepengene sine, penger han trenger om han vil gifte seg med Silla. Det dårlige forholdet mellom Weijergang og Nikolai blir ytterligere forverret: Weijergang fikk Silla til å løpe hulkende ut av Barbros handel. Da Nikolai kommer til moren, en gang mellom jul og nyttår, møter han ei glemsk dame, som slettes ikke har de pengene Nikolai så sårt trenger. Barbro lover å skaffe pengene, men Nikolai tviler. Dessuten stiller han et siste ultimatum; lånte Barbro penger av Ludvig Weijergang, var forholdet mellom Nikolai og Barbro over. (…en manns stolthet skal en ikke rokke ved!)

9. Kapittel
Det kommer fram at Barbro er en dårlig forretningskvinne. Mesteparten av tiden brukte hun på å drikke kaffe med damer som mor Bækken og mor Taraldsen. Tross morens økonomiske rot, bestemmer Nikolai seg for å snakke med madam Holman, for å be om Sillas hånd. Nikolai regnet med bråk, men madam Holman godtar ønsket til Nikolai (og Silla selvfølgelig). Hovedårsaken lå i personlige interesser hos madam Holman, som kunne flytte inn hos Silla og Nikolai, og være sikret et sted å bo og sikret økonomisk. Barbro tenker samme tanken, da hun får høre om forlovelsen og gifteplanene til Silla og Nikolai. Automatisk oppstår en isfront mellom de framtidige svogerforeldrene.

10. Kapittel
Etter at madam Holman fikk vite om forholdet mellom Silla og Nikolai, passet hun ekstra godt på henne. Nikolai skulle ikke ”kose” seg med Silla før de var godt gifte. Nikolai ser Weijergang av og til, og hater han like fullt. Nede i smia skal madam Ellingsen ansette ny mestersvenn. – To konkurrerer om jobben: Nikolai og Olaves. Det ender med at Nikolai får jobben noen måneder senere, mot høsten. Sosialt blir Nikolai en enstøing. Han rev aldri i en drink med de andre arbeiderne i smia, men sparte hver skilling han tjente. Så kommer makrellen, og alle får råd til å kjøpe den svært så populære fisken. Nikolai og Silla drar ned på brygga og kjøper to fine, og drar til Barbro for å ete.

11. Kapittel
Silla blir holdt hjemme av madam Holman. Og madammen ser til at Silla gjør unna oppgavene hun er satt til. Hvordan helgefestene hadde foregått, fikk hun vite av de andre jentene på fabrikken. Og Weijergang holder hun seg unna så godt hun kan. Noen søndager når hun var sammen med Jørgine, fascinerte Silla seg over festlivet og gledet seg til hun var fri fra moren og sammen med Nikolai. Mot høsten ville Barbro låne mer penger av Nikolai. Forretningen hennes var kjørt i grøfta. Nikolai nekter først, men Barbro truer med å låne penger av Ludvig Weijergang, og Nikolai gir etter. (”…med gråt i halsen.” Barbro forsette å låne penger av Nikolai. Hun sier hun tar det hun fortjener; ettersom Nikolai hadde slått Ludvig Weijergang, som liten, og satt henne utenfor det gode selskap. Men Nikolai vil ha Silla og ei stue som bare er deres, så han fortsetter kampen. – Mot det uunngåelige?

12. Kapittel
Vinter – Folk dro på marked. Silla og noen andre av jentene var invitert på fest av selveste Weijergang. Nikolai, som har smidd et fint lite skrin til Silla, leter etter henne. Han møter Jørgine. Hun forteller at Silla har dratt på fest og at Barbro hadde fått en svart kjole av Weijergang… Det blir for mye å bære for Nikolai. Han farer ned til festlokalet, og alt ender med at Nikolai slår Weijergang, med skrinet, slik at han dør. (uhh!) Etter dette havner Nikolai i kasjotten. Silla ender opp totalt nedbrutt og knust (bokstavelig talt…). Morgenen etter finner man Silla død; falt ned fra ei bru og ned på den frosne elva. Den påfølgende straffesaken ble kort. Weijergang hadde mistet livet av slaget fra Nikolais skrin. Dessuten bevitnet andre hans brutale væremåte (bl.a. Olaves). Og hans barndom ble også trukket inn. En formildende omstendighet var at en kjærlighetshistorie hadde vært inne i bildet. Dommen lød på straffearbeid på livstid.

13. (og siste) Kapittel