Originaltittel: Løvetannsang

Forfatter: Hilde Hagerup

født 26. februar 1976 i Tromsø er en norsk forfatter. Hun har hovedsakelig skrevet ungdomsbøker, men høsten 2005 ga hun ut sin første voksenroman, Lysthuset. Hun begynte å skrive i en ung alder, allerede da hun var 14 år fikk hun utgitt sin første novelle. Da hun var 17 år flyttet hun til Wales for å gå på en internasjonal videregående skole og senere studerte hun verdenshistorie ved University of London.

Nå er hun bosatt i Oxford og har både en mann og et barn.

Utgivelse: 2002

Sidetall: 207

Gitt ut av: Aschehoug

Handling:

Dette er en dyp roman om hvordan det er å være en jente med død far, en perfekt søster som synger absolutt hele tiden, at en jentegjeng på tre er en for mye, om svik, sjalusi og savn. Vi følger Gerd i boka. Jenta som noen mener ikke en gang har et ordentlig navn. Den dagen Maja dukker opp i en sølvgrå Mercedes, blir alt forandret. Ikke bare blir den beste og eneste venninna til Gerd, Kajsa, kapret med en gang, det blir også mye ondskap og sjalusi. For en jente som har mistet en far som betyr så mye, er dette ganske vanskelig. Man får også mange innblikk i hvilket savn Gerd har til faren, da det ofte er avsnitt der Gerd skildrer de gamle tidene med faren sin. Boka er veldig realistisk, og tankene til Gerd kommer godt frem og kan gjenkjennes.

Miljø:

Handlingen foregår i et typisk kyst-miljø, med båter, fisking, turister, hytter og selvfølgelig - løvetenner.  

Etter det jeg har lest, så forestiller jeg meg at det er veldig fin der, med både strender og skog. Gerd og de andre møter vi både på skolen, hjemme, teltturer, på jobb og mye mer. Alderen på de tre jentene får vi aldri høre noe om, men etter miljøet og dømme, virker de som om de er rundt 12-13 år.

Hovedpersoner:

I boka har vi flere personer med stor rolle, men hovedpersonen er Gerd Anette Larsen, som hun heter.

Det er ikke lett å ha en død far som drukna i en båtulykke. Hva som egentlig skjedde, får vi vite senere i boka.

Hun er både frekk, uansvarlig, slem og sur, men bak det tøffe skallet ser man en veldig myk og dyp person komme fram i henne når hun forteller om faren sin og hvor mye han betydde for henne.

Gerd bor sammen med søstera si som heter Siv, en jente som har sunget konstant etter farens død. Hun kan synge over alt hvor det passer seg eller ikke passer seg, på sykehuset, ved middagsbordet, på fisketur – rett og slett alle steder hun befinner seg.

Siv både ER perfekt, GJØR alt perfekt, og er likt av alt og alle. Gerd både ser opp til og vil være som Siv.

Moren er en utbrent og overarbeidet dame som prøver å gjøre alt hyggelig for de to barna sine, men med spesielt Gerd som ikke har planer om å gjøre noen ting mer enn hun må, og som er både frekk og sur, er det ikke alltid like lett.

Kajsa er den eneste og beste vennen til Gerd. Hun er en veldig forsiktig type, som helst ikke prøver ut nye ting. Hun er et enebarn som går med rosa og alltid har perfekt oppsatt hår. Foreldrene hennes eier en kiosk, hvor Gerd har lov til spise så mye godteri hun vil om sommeren, når hun jobber der.

Men, når den enda mer perfekte Maja flytter inn og blir en del av vennegjengen deres, forandrer alt seg.

Det er da all ondskap, mobbing, svik og sjalusi begynner.

Tema:

Temaet i boka er som sagt flere ganger før – Hvor mye sjalusi et vennskap kan skape, og hvor mye ondskap sjalusi igjen kan skape. Det en gripende roman som virkelig får en til å tenke, og de gode personskildringene fra Gerds side, gjør så vi får enda mer innblikk i hvordan Gerd har det.

Språk:

Boka har et veldig fint språk som er lett å forstå. Det er et typisk ungdomsspråk som er lett å kjenne seg igjen i, med litt banning og slang. Boka er skrevet i Jeg-person, med Gerd som forteller. Dette gjør at vi får et fint innblikk i hennes tanker og meninger

.

Det er ikke mange vanskelige ord i boka. Historien er godt skrevet med at vi ikke ser viktige poeng før vi skal se dem, og dette gjør boka ekstra interessant. Den har tydelige avsnitt, i tillegg til kapittelinndeling.

Min mening:

Løvetannssang er ei god bok som jeg vil anbefale til unge, mest jenter, på 12 til 16 år. De aller fleste kan kjenne igjen situasjonen som de tre jentene er i, og hvordan tre jenter har en tendens til å være en for mye. Historien er godt fortalt gjennom Gerd, og vi får et bra innblikk i hennes tanker og følelser som setter oss godt inn i handlingen fra hennes synspunkt. Med gode personskildringer og miljøskildringer er det en bok man blir glad i, og har lite lyst til å legge fra seg. Det tok ikke lange tiden for meg å lese den, jeg ville hele tiden lese videre for å få svar på spørsmål som dukket opp underveis.

Spenningen kom helt på begynnelsen av boka, og varer til siste setning. Man får også et godt svar på hvorfor boka heter det den heter, men det kommer ikke før sent i boka, noe jeg syns trekker litt ned, men det at tittelen har en så god begrunnelse trekker den opp igjen. Noe annet som trekker den ned er at det er en typisk jente-bok, og jeg tror ikke gutter ville hatt like stor glede i å lese den.

Jeg vil gi boka en sterk femmer, dette er en god jobb vel utført av Hilde Hagerup.