Illustrasjoner: Thomas Sclück Ag

Utgivelsesår: 1990

Antall sider: 254

Løvinnens Sjel er en frittstående fortsettelse av bøkene Våpensøstrene og Rød Måne

Løvinnens sjel er M'Bela's bok. Boken fortsetter historien som skjedde i Rød Måne, hvor amasonene grunnla Jelamar by. Nå er det flere år siden Jelamar by ble grunnlagt. Alle har slått seg ned og barna har blitt større. Samfunnet i Jelamar er kvinnestyrt og kun kvinner kan være krigere. Mennene har organisert sitt eget mannsråd, som ikke har ordentlig makt. Sarai er ei ungjente som vil bli kriger. Krigeren Shina som tar seg av treningen, vil ikke la henne bli det. Sarai ber fortvilet M'Bela om hjelp og er villig til å gjøre som nagariene, en av nabostammene, nemlig å drepe en løve for å vise at hun er en kriger. I forargelse ber M'Bela Sarai om å isteden drepe en av nagarienes løvejegere, slik at hun i det minste gjør noe nyttig.

Dette er begynnelsen på M'Bela's dårlige valg. Klarer Sarai å gjennomføre oppdraget kan det bli krig mellom dem og nagariene. De er ikke mange nok i Jelamar til å forsvare seg. Sarai blir brakt tilbake til Jelamar etter å ha skutt 2 løvejegere og drept en i knivkamp, og det blir stor uenighet om hva de nå skal gjøre. Mannsrådet vil at de skal overgi Sarai til nagariene for fredens skyld, og når Sarai stikker av, tror M'Bela at lederen av mannsrådet står bak. Hun straffer han ved bruk av magi, men da hun skjønner at han er uskyldig vet hun at ingen kan redde henne. Gudinna vil straffe henne ti ganger så hardt på grunn av at hun har misbrukt sine magiske krefter og straffet en uskyldig mann. Sarai oppsøker nagariene og blir med dem, men kommer seg løs når en kamp mellom nagariene og en annen stamme bryter ut. Jelamar by står også i fare. Etter mye om og men forlater innbyggerne Jelamar by. På reisen sin, tar M'Bela sine siste skritt, men dør ikke før hun møter ei trollkvinne som kan fortelle henne at amasonene virkelig finnes. M’bela viser seg for de andre i dyreskikkelse og ber dem om å dra til vest.

Sarai er en syttenåring som lengter etter å vise hvor god hun er i kamp. Hun blir pirket på i våpentreningene for ting ingen av de andre blir pirket på av. Etter at hun hadde drept nagarikrigerne, modnet hun til og er blitt vis og dyster.

M’bela er yppersteprestinne i Jelamar. Hun er lesbisk. Hun har fysiske og psykiske arr etter at hun er blitt voldtatt. Når hun ble voldtatt skar voldtektsmennene av hennes høyre bryst. Hun sliter med å få god kontakt med menn. Hun er trolldomskyndig. Hun har en øks, som ble sendt til henne av gudinna, noe som har gjort henne til gudinnas utvalgte. Hun er en født leder.

Handlingen strekker seg over ett tidsrom på flere måneder. Boken hopper i tid gjennom, M’bela's ensomme reise og Jelamars og Sarais reise.

Forfatteren har benyttet seg av tredjepersons synsvinkel. Dette har gjort boken fattbar.

Jeg liker boken veldig godt. Det er lett å komme inn i handlingen, og den får meg til å tenke over om det patriarkatiske samfunnet vi har i dag, virkelig fungerer noe særlig. Boken forteller mye om sagnkrigerne, amasonenes bakgrunn. Boken passer for alle, så lenge de er interessert i fantasyens strålende verden. Boken er lettlest, men med noe liten skrift. Man lærer også om afrikansk innvånerkultur. Forsideillustrasjonen er bra lagd og speiler amasonenes sivilisasjon.