Boka "Lucie" kom ut i 1888 og er bare en av de mange naturalistiske bøker Amalie Skram har skrevet. Den handler om Lucie som er en tidligere dansepike på et Tivoli. I og med at hun er særdeles vakker blir advokat Theodor Gerner blir fryktelig forelsket i henne. Man blir i første kapittel kastet inn i handlingen der Lucie snakker med Nilsen, ei gammel venninne av henne. Lucie og Theodor har da vært forlovet en god stund, noe som var vanlig på den tiden.

Vi skjønner straks at Lucie har funnet seg med en mann med penger, i og med at Nilsen er veldig "misunnelig" på alt det fine Lucie eier, som for eksmepel møbler, gardiner og klær.

Lucie er svært forelsket i sin Theodor, og i begynnelsen av boken sitter hun og venter på at han skal komme fra jobb. Rastløs og anspent klarer hun nesten ikke styre seg. Hun vil gjerne gifte seg, men har ingen tro på at Theodor, som kommer fra et høyerestående sjikt i samfunnet, vil gifte seg med henne. Men det gjør han til slutt.

Etter at de er gift går det nedover. Gerner mener at Lucie ikke klarer å oppføre seg som en dannet dame, og kan ofte gå rundt i flere dager uten å si et eneste ord som straff. Dette går Lucie på nervene og det ender alltid med at hun slenger seg på kne for å be om unnskyldning. Lucie på sin side prøver å være en så god kone som mulig, men feiler ved at hun for eksempel i et selskap sier at hun likte saus bedre når det var vin og trøfler til. Fattigjente som hun er, skjønner alle i selskapet at dette bare er tull og at Lucie prøver å skape seg til. Dette liker ikke Theodor. Lucie prøver å godt hun kan å bli en del av det snobbede miljøet, men klarer ikke å henge med i diskujoner om for eksempel hvor late og frekke tjenestepikene noen ganger kan være.

Gerner prøver alt han kan å omforme Lucie til en stille, hjemmeværende og dannet kone. Dette kommer frem flere steder i boken, blant annet der det står: "Theodor likte bedre å se henne med et håndarbeide om aftenen, og tok derfor et broderi frem." Han ser også helst at hun gjør slutt på all kontakt hun har med sine venner fra fortiden. Spesielt liker han ikke at Lucie treffer Nilsen som en en fattig hattemaker-dame. Han prøver til og med å betale henne for å ikke ta kontakt.

Et lite vendepunkt i boken er når Lucie og Gerner er i selskap hos fru Mørk. Her møter Lucie en svært sjarmerede mann, Knut Reinertson, som både danser og flørter med henne. Hun blir svært betatt av han og glemmer helt at Gerner blir stående alene. På vei hjem ryker de i tottene på hverandre. Gerner mener når Lucie oppfører som smigrene mot andre menn, prostituerer hun samtidig ham. Gerner kommer til skade for å klaske til Lucie og hun rømmer.

Lucie blir borte hele natten, og hun kommer ikke tilbake før utpå morgenkvisten. Vi forstår raskt at hun er blitt voldtatt. Dette gjør henne redd. Voldtektsmannen hadde en føflekk under venstre øye. Og senere da hun finner ut at hun er gravid blir hun svært redd for at også ungen skal ha dette. Da Knut Reinertson, mannen hun var svært forelsket i, i tillegg plutselig blir forlovet, går alt galt. Hun blir svært religiøs og nesten sinnsyk. Hver dag ber hun om at ungen ikke skal være sønn av denne slasken som hadde voldtatt henne.

Hun blir tynn i ansiktet, og hun er ikke lenger vakker slik som tidligere. Gerner forandrer personlighet til det bedre, for første gang i eksteskapet, i og med at han tror hun skal føde hennes barn, men det hjelper ikke.

Til slutt føder hun et barn, og da hun får øye på en brun liten flekk under barnets venstre øye, klikker det totalt for henne. Hun skriker at barnet må vekk fra henne, og at hun aldri vil se det mer. Fire dager etter dør hun.

Amalie Skram tar i denne boken opp flere problemstillinger, men det er tre av dem som kommer ekstra tydelig frem. Det er ulykkelige ekteskap, forskjellen mellom fattig og rik og voldtekt.