Mannen Som Elsket Yngve er en skildring fra slutten av 80-tallet, da halve verden gikk i knas rett foran øya våre. Boka er skrevet av den ungdoms- og voksenlitterære forfatteren Tore Renberg, en middelaldrende radikaler fra Stavanger. Han skrev Mannen Som Elsket Yngve i 2003, ei bok mange mener er en selvbiografi fra egen ungdom.

I fortellingas hovedrolle møter vi den forvirrede syttenåringen Jarle Klepp som treffer den bevisste kommunisten Helge, sønn av byens fagforeningsleder, på en klassetur. De to blir fort en duo, og Helge påvirker Jarle i aller høyeste grad med sin arbeiderklassetilhørlighet og sympati. Sammen med dama til Jarle, Katrine, møter de to ungdomstidas fordeler og ulemper ikledd svarte frakker, buttons og palestinaskjerf. De starter Stavangers kuleste pønkband og gjør seg klar til verdensherredømme.

Men det er da Yngve dukker opp.

Jarle blir betatt av den nye klassekameraten og står foran en indre splittelse. Lykkelig sammen med Katrine men ulykkelig uten Yngve begår Jarle en rekke tabber og møter ungdomslivets harde realitet. Og etter Mathias Rust Bands mislykkede debut, går alt galt på festen hos en av Stavangers nyrike oljefamilier. Jarle ligger med en niendeklassing, til Katrines fortvilelse, og høy på både alkohol og marihuana sprenger Jarle vekk Yngves beskjedne selvtillitt ved å krenke og såre ham. Den forelskede og (uten at noen veit det) schizofrene Yngve blir fra seg og prøver å ta livet sitt ved å hoppe ned fra en bro. Da Jarle dro på den skjebnesvangre festen, hadde han alt. Når han våkner morgenen etter, sammen med femtenåringen Anette, har han bare Helge igjen. Og når det viser seg at nettopp Helge er Katrines nye elsker, Helge som alltid har støtta Jarle uansett hva, har han plutselig ingen bestekompis lengre.

Ungdomsdramaet utspiller seg i oljehovedstaden Stavanger, 1989. Muren faller og verden er under omveltning. I Stavanger er det jappetid og folk går rundt med hockeysveis og rosa boblejakker og hører på bedriten musikk. Dette er fortellingas grunntone, og det er denne felles opplevelsen av virkeligheten som bringer de to svært forskjellige ungdommene Jarle og Helge sammen. De har én ting til felles; de hater det etablerte like mye som de hater 80-tallets hjernedøde og tilgjorte kultur.

Tore Renberg, som selv var 17 år i 1989, gir oss gjennom hele fortellinga et hardt bilde av hvordan det var å vokse opp midt inni tida der du hver dag risikerte å våkne opp i en annen verden enn den man sovna fra dagen før.

I tillegg til rock, rusmidler og et utfordrende ungdomsliv, forteller også boka om forbudt kjærlighet. For selv om Jarle egentlig aldri klarer å erkjenne det selv, er han under store deler av fortellinga forelska i en gutt. For ham er dette vanskelig å godta, noe som kommer tydelig frem da Jarle plutselig legger hånda si på låret til Yngve. Da går det halvveis opp for ham at han er forelska i Yngve, og han blir mer forvirra enn noe gang. Han forteller seg selv at dette er en vrangforestilling, og benekter faktumet som er grunnlaget for bokas store konflikt.

Men på tampen av boka hopper vi sju år frem i tid. Jarle får vite at Yngve er innlagt på en institusjon for psykiske problemer i Haugesund, og bestemmer seg for å dra dit og treffe igjen sin ungdomskjærlighet. Når han kommer frem, er det som vi går bak i tid. Han opplever alt som han gjorde det den gangen for sju år sida. For Yngve virker akkurat slik han gjorde den vinteren i 1989. Han speiler hele boka med å fortelle Jarle en historie om en sky han en gang så. Skyen minna så fryktelig om en hund, syntes han. Men himmelen står jo aldri stille og hunden var i ferd med å oppløses. ”Men vet du hva, Jarle?” sier Yngve med en lav og skarp stemme. ”Den er ikke lei seg! For imens hunden dør, tenker den på hvor fint det var å leve!”

Da kysser Jarle Yngve.

Mannen Som Elsket Yngve er yndlingsboka mi av flere grunner. Tyngst av disse er kanskje at jeg selv identifiserer meg med mye av det Jarle og kompisen Helge står for. Tore Renberg lykkes også i å skildre hvordan det var å vokse opp i 1989, med masse humor, god personidentifisering og gode virkelighetsbeskrivelser som virkemidler. Han beskriver også den store overgangen mellom barn og voksen, og hva slags opplevelser dette innebærer. Dette tror jeg også er bokas hovedbudskap; når du trer inn i ungdommens rekker er det viktig å huske på at det du har, kan du fort miste. Så hold godt på alt og alle du er glad i for det skal ikke mer enn en dårlig dag, eller natt, til før du plutselig ikke har noe igjen!