Tittel: Maria, Maria…
Forfatter: Anne Karin Elstad
Utgivelsesår: 1988
Utgitt av: H. Aschehoug & Co. (Oslo)
Sider: 261 sider

Kort sammendrag

Maria, bokens hovedperson, jobber som sosionom, og har familie som også krever tid av henne. En dag rammes hun av hjerneslag, uventet og brått - etter en tids bruk av østrogenpiller mot overgangsplager. Maria blir veldig dårlig av dette slaget. Taleevnen forsvinner og hun blir delvis lam. I denne situasjonen trekker hun seg inn i seg selv, og opplever dramatiske sekvenser fra barndoms- og ungdomstiden sin.
Etter hvert som hun begynner å kjempe for å bli frisk, begynner angsten å ta tak i henne.
Det tar litt tid, men med hjelp fra familien, greier Maria å bli omtrent helt frisk igjen. Det er da hun for alvor begynner å bekymre seg over at det var østrogenpillene som gjorde henne så syk. Hun bekjemper angsten og legeskrekken sin, for å advare allmennheten mot de skjebnesvangre bivirkningene av østrogenet. Men legene har vitenskapelige tester som viser at det ikke er noen sammenheng mellom Marias hjerneslag og bruken av østrogenpillene. Allikevel gir hun ikke opp kampen, og mot slutten av boka holder hun et foredrag om dette emnet for en forsamling av leger. Hun får masse ros for dette foredraget, men hun greier ikke å få legene til å endre sitt syn på bruken av østrogenpiller.

Hovedpersoner:

- Maria er hovedpersonen i denne boka. Hun er veldig sterk, men holder mye inne i seg, i stedet for å snakke om det. Er gift med Fredrik og har 3 voksne barn. Hun bor i et vakkert lite hus, på Sørlandet. Alt virker som en liten idyll, men for henne er hverdagen fylt med vanskeligheter. Maria jobber som sosionom, og det er mye stress gjennom jobben. Som lita jente, ble Maria gjerne kalt Mia. Moren hennes døde da hun var svært ung, og da måtte hun ta over ansvaret for hus og mindre søsken. Dette ble mye for Maria, og det gjenspeiler seg i hvordan hun er i nåtiden.
- Fredrik er mannen til Maria. De møttes da de studerte i Trondheim, og har vært gift i mange år. Men når overgangsalderen når Maria, virker det som om forholdet mellom dem kjølner.
- Lise er bestevenninnen til Maria. Det har de vært siden de var små jenter, og bodde på Vestlandet. Lise bor nå i Oslo, og de møtes regelmessig. Den eneste plassen Maria virkelig kan slappe av, er hjemme i leiligheten til Lise.
- Anders er Marias sønn. Han bor fortsatt hjemme, og, som tenåringer flest, krangler han ofte med moren sin.
- Hilde og Berit er Maria og Fredriks to døtre. De bor i Bergen og Trondheim, så vi møter dem bare under tiden Maria er syk.
- Siri-Lill er lillesøsteren til Maria. Maria fungerte som mor for henne etter at deres egen mor døde. De har ganske god kontakt med hverandre.
- Signe er Marias storesøster. De har ingen kontakt med hverandre lenger, og hun dukker bare opp i Marias minner.
- Magne, Kristian og Ole er Marias tre brødre. De dukker opp i Marias minner, men hun har også litt kontakt med dem nå.

Miljø

Boka skildrer forskjellene mellom fortidens samfunn og nåtidens på en måte som får oss til å stoppe opp, og tenke over om dagens samfunn er slik vi vil ha det. Gjennom Marias fortid blir vi kjent med det fattige bygdesamfunnet. Hun vokste opp på en plass hvor alle kjente alle, og hvor bygdesladder kunne ødelegge liv. Vi får høre om skolen, den lokale nærbutikken og naboene hennes. Alt dette som hørte barndommen hennes til. Etterpå hører vi om dagens samfunn med sykehusene og storbyen Oslo i hovedsete. Hvordan samfunnet har blitt siden den gangen Maria var barn. Forskjellene er store, og dette er noe som også plager Maria litt.
Forfatteren skildrer også forskjellene mellom bygd og by. Da Maria som barn fikk dra inn til storbyen for å besøke sin mor som lå på sykehus, fikk vi, gjennom henne, erfare hvor store forskjellene var på den tiden. Også i nåtiden drar Maria fra hjembyen sin, Skien, og inn til storbyen, Oslo. Her får hun smake på storbylivet, og finner ut at det egentlig ikke passer for henne.

Forfatteren - Anne Karin Elstad

Anne Karin Elstad ble født 19. januar 1938 i Valsøyfjord, Nordmøre. I de senere årene har hun bodd både i Levanger og Lillehammer, men er for tiden bosatt i Oslo.

Hun er utdannet spes.ped.(spesialpedagogikk)-lærer, og arbeidet som det inntil 1979. I 1976 debuterte hun med sin første roman, "Folket på Innhaug", og etter 1979 jobbet hun fulltid med forfatterskapet sitt.

Det at Anne Karin Elstad har fått så stor suksess, kan skyldes mange ting. Det skyldes nok først og fremst at bøkene er lettleste, og at Elstad greier å holde leseren i ånde gjennom hele fortellingen.

"Maria, Maria" er den første samtidsromanen som Anne Karin Elstad har skrevet. Bakgrunnen for denne romanen er nok at hun ønsket å formidle sine erfaringer og reaksjoner rundt det å få slag. I 1996 ble nemlig Anne Karin Elstad selv utsatt for hjerneslag, så hun vet hva hun skriver om.

Hun har vært aktiv som styremedlem i både Norsk Forfatterforening (1983-87) og Norsk forfattersentrum. Som den gode forfatter hun er, har hun selvsagt mottatt en rekke priser;
Bokhandlerprisen (1982), Mads Wiel Nygaards legat (1985) og Den Norske Bokklubbens jubileumspris (1986).

Bibliografi
- Folket på Innhaug (1976)
- Magret (1977)
- Nytt Rotfeste (1979)
- Veiene møtes (1980)
- Senere, Lena (1982)
- Sitt eget liv (1983)
- -for dagene er onde (1985)
- Maria, Maria… (1988)
- Eg helsar deg, Nordmøre (1989 -Geografi)
- Julie (1993)
- Som dine dager er (1995)
- Lenker (1997)
- Fri (2000)

Språk og Stil

Boka begynner veldig brått, noe som får leseren til å følge med helt fra begynnelsen.
Da Maria blir rammet av slaget, og hun begynner å få tilbake minner fra barndommen, blir historien fortalt parallelt. Noen ganger er hun barn, og andre ganger er hun voksen.
Etter hvert som hun blir bedre, forsvinner minnene igjen, og parallellen forsvinner.

Som nevnt tidligere er boka veldig lettlest. Dette kommer av de naturlige og ikke overdrevne skildringene av naturen, menneskene og tankene til hovedpersonen. Blir det for mye skildringer vil boka lett bli tung å lese, men forfatteren har greid å legge akkurat passe mye skildringer. Setningene er litt lange, men ikke slik at det blir noe negativt, for språket er naturlig. Når forfatteren skal ha fram spesielle situasjoner, bruker hun lengden på setningene til å framheve følelsene til hovedpersonen. F.eks. hvis Maria blir veldig skuffet eller lei seg, brukes det med vilje korte setninger som framhever følelsene hennes.

I boka er det ganske mye dialog. Dette er vel kanskje også med på å gjøre boka mer lettlest.
Mesteparten av dialogen er skrevet på bokmål, uten noen dialekt, men når vi blir fortalt om Maria som barn, snakkes det på dialekt. Maria kommer fra Nordmøre, og da det er veldig likt trøndersk, så er det lett for meg å forstå.

Personlig vurdering

Jeg syntes denne boka var veldig god, og anbefaler den derfor til andre.
Den passer nok aller best for kvinner.
"Maria, Maria.." er en bok som tar opp flere realistiske problemer i dagens samfunn, og dette gjør den så interessant at den er vanskelig å legge fra seg.

Jeg har hørt at mange synes den var vanskelig å lese, på grunn av den stadige skiftingen mellom fortid og nåtid, men personlig synes jeg ikke det var noe større problem. Man venner seg til dette etter hvert.

Ideen bak romanen var spennende, men måten den var skrevet på gjorde den bare enda bedre!
En typisk Anne Karin Elstad bok, synes jeg. Hun kan å skrive skildringer slik at de fleste identifiserer seg med noen i bøkene hennes.
"Maria, Maria…" var en kjempegod bok, og som jeg anser, den beste boka fra en av Norges største samtidsforfattere, Anne Karin Elstad.

Kilder om forfatteren:

- www.aschehoug.no
- Damms Store Leksikon