Klaus Hagerup: Markus og den store fotballkjærligheten

Aschehoug 1998, Ungdomsroman

Markus, som ble alle leseres betegnelse på ordet pusling, i bøkene Markus og Diana (1994) og Markus og jentene (1997) er tilbake. Disse bøkene ble godt mottatt, og likt av alle som leste dem.

Roman handler om Markus Simonsen en liten, tynn tenåringsgutt uten særlig god sjans på jentene. Jenter er ikke det eneste problemet i Markus liv, han er nemlig ikke særlig god i sport heller. Tidligere hadde ikke det med sporten vært noe problem, men Sigmund, Markus beste venn, finner ut at sport er viktig å være god i, og sammen skal de finne en idrett til Markus. Sigmund som er god, i alt og likt av alle, skal være Markus personlige trener. De begynner å trene og er innom de fleste idretter før de nesten gir opp. Men en dag mens de trener hinderløype på en sti i skogen løper de bokstavelig talt på Harald Borch-Johannesen, en spiller på juniorlandslaget i fotball. Harald kjører moped og bakpå sitter den peneste jenta Markus noen gang har sett. Da de har dratt videre får Markus vite at jenta er søsteren til Harald og heter Elisabeth.

Elisabeth er også en ener i fotball. Da Sigmund finner ut at Markus liker Elisabeth bestemmer han at det er fotball Markus bør satse på. Sigmund bestemmer også at de skal starte sitt eget fotballag, for det finnes ikke der de bor, Ruud er kun et lite tettsted. Ruud F.K blir en realitet. Og det samme blir Gladbakkameratene, som er fotballaget Harald Borch-Johannesen har fått dannet. Laglederne til de to lagene bestemmer at de skal møtes i sin første kamp. RFK begynner sine forberedelser, mer eller mindre ordinære. De har skaffet seg materialforvalter, det ærefulle oppdraget har Mons Simonsen, faren til Markus, fått. Han tar oppdraget svært alvorlig, siden Markus er det viktigste i hans liv. Så omsider, etter utallige forberedelser, kommer dagen. Vinner RFK? Og får Markus Elisabeth?

Romanen er kronologisk oppbygd uten parallelle handlinger. Den som forteller er allvitende, det er en som kan fortelle om alt som skjer, fra at Markus er i hypnose til hvem som sier hva.

Klaus Hagerups budskap med romanen er ikke lett å finne. Jeg er ikke engang sikker på om det finnes noe budskap, for romanen er nok skrevet mest for å underholde. Skal man absolutt ha et budskap, må det være, at det er ikke alltid så lett å være liten, litt skvetten og pysete.

Spør du meg hva jeg mener vil jeg først forsikre om at jeg har ikke mottatt noen bestikkelser fra forfatteren. Dette var en utrolig morsom bok med humor som passer for alle, den er ikke for grov og i boka er det brukt et lett forståelig språk.