Mesterlig Manus
En anmeldelse av den norske filmen Max Manus.
Max Manus
Produksjonsår: 2008
Sjanger: Action/Drama/Krig
Produsent: Filmkameratene AS
Manus: Thomas Nordseth-Tiller
Regissører: Espen Sandberg, Joachim Rønning
Skuespillere: Axel Hennie, Nicolai Cleve Broch, Agnes Kittelsen, Christian Rubeck, Knut Joner, Viktoria Winge, Ken Duken, Mats Eldøen, Kyrre Haugen Sydness.
- My country was stolen from me, sir. And I want it back.
Dette er den usminkede historien om motstandshelten og storsabotøren Maximo Guiliermo Manus, som kjempet mot tyskerne, og for Norge under andre verdenskrig. Manus hadde fått opplæring som sabotør under ett opphold i Skottland, og var medlem av Oslo-gjengen som var en egen avdeling av legendariske Kompani Linge.
Dette skaper fort høye forventninger til denne norske storsatsingen.
Vi vil oss ett land
I filmen møter vi helten Max Manus, i Aksel Hennies skikkelse, for første gang da han kjemper som frivillig mot russerne under vinterkrigen i Finland i 1940. Våpenhvile ble inngått mellom Finland og Sovjetunionen i mars samme år, og de frivillige ble sendt hjem. Max kom tilbake til Oslo for å bevitne tyskernes innmarsj i hovedstaden, og starten på den tyske okkupasjonen av Norge som satte i gang 9.april, 1940. Da den Norske regjeringen kapitulerte i juni 1940 samlet mange nordmenn seg i motstandsgrupper for å vinne tilbake landet sitt. Max Manus var en av nordmennene som ville gjøre en innsats for landet, og ble raskt en pioner i den norske motstandsbevegelsen.
Max innsats
Aksel Hennie spiller filmens hovedmann, Max Manus. Det gjør han på en briljant måte. Hennie spiller meget overbevisende, og får oss til å se hvordan Manus ofret seg selv, og måtte takle de harde konsekvensene som fulgte hans handlinger.
Midt i all galskapen og krigen dukker Tikken Lindebrække opp, spilt av Agnes Kittelsen. Selv etter ett vagt førsteinntrykk ser Tikken noe i Max Manus som hun ikke kan la være å utforske. Kittelsen klarer å kombinere hardhet, stålvilje, mykhet og ikke minst en feminin og kjærlig side av den hardt arbeidende Tikken, på en flott måte!
Christian Rubeck som Kolbein Lauring skaper en flott birolle som Max Manus sin bestevenn. Forholdet mellom Max og Kolbein er så tett og intenst at inntrykket jeg sitter igjen med er at de virker mer som brødre enn at de bare er bestevenner. Og sist men ikke minst, hvilken film er komplett uten en skurk? Tyske Ken Duken er satt inn i rollen som den forhatte gestaposjefen Siegfried Fehmer. Duken får fram en menneskelig side i den tyske torturisten, men kun ett glimt. Resten av karakteren hans er utspilt på en iskald, nesten djevelsk måte. Jeg kjenner hårene reise seg i nakken da jeg ser gleden og det lille glimtet av nytelse i ansiktet hans i det øyeblikket tortur blir utført.
Alt i alt bidrar karakterene rundt Max, inkludert Oslo-gjengen, til å få fram hans karaktertrekk og hvem han var som person.
Helt på godt og vondt
Krigen i Finland brenner seg inn i minnet til Max og skaper traumer for helten med de tynnslitte nervene. Han sliter med hendelser som utspiller seg i filmen, og bak heltefasaden møter vi en ødelagt mann som døyver smerten med alkohol. Heldigvis har han gode støttespillere i motstandskameratene sine, og ikke minst i Tikken. Tre av sabotasjeaksjonene til Oslo-gjengen blir framstilt i filmen, og på den best nervepirrende, intense og spennende måten opplever vi tre store aksjoner. Disse holdt motet oppe for mannen i gata om at krigen kunne vinnes av bondelandet Norge. I filmen ser vi også Max Manus som går fra å være en uerfaren avisredaktør til å bli storsabotør og norsk gestapofiende nummer én.
Mesterlig
Filmen er også ett visuelt mesterverk. Lydarbeid, effekter og klipp er plettfritt. Bildene i filmen er flotte og innholdsrike. Kameraet skildrer ofte personenes følelser, og bidrar til ett sterkt inntrykk av karakterene i filmen. Musikken bidrar også til at jeg sitter igjen med ett stort inntrykk av produksjonen. Tonene som preger filmen er slående, voldsomme, vakre, storslagne og spennende.
Musikken blåser selvfølgelig opp produksjonen noe, men gjett om det er verdt det! Musikken er fantastisk, og spiller en stor rolle i denne filmen.
Dommen
Max Manus er en film, en meget troverdig historieleksjon og et mesterverk av en film. Det faktum at alt dette har foregått i Norge, og at det ikke bare er en fiktiv amerikansk krigsfilm, gjør at hele historien gir et mye større inntrykk. Filmen er uten tvil engasjerende, intens og troverdig på alle måter. Dette er en film for alle, og burde sees for å bevitne et lite stykke viktig, norsk historie.
Vel fortjent!
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst