Ytre trekk:

 

Mesterverket Mysterier:

Utgitt for første gang i 1892. Denne utgaven er gitt ut av Gyldendal forlag i 1955.

Det er 23 kapitler og boka er på 266 sider + ett etterord på ca. 3 sider. Boka er svart, men har et omslag.

Omslaget skildrer en himmel med stjerner og midt inne i alt dette kan vi se et forholdsvis ungt bilde av Hamsun. Fargene på omslaget kan minne om et av maleriene til den norske kunsteren Frans Wiederberg.

Fargene som er brukt er gult, rødt, blått og svart, og overgangene mellom fargene på bildet er veldig myke. Boka er ca. 21 cm lang og den har en bredde på ca.14 cm. Skrifta er lita og det er ca.38 linjer på hver side.

 

 

Sammendrag av boka:

Jeg trodde at det skulle bli veldig kjedelig og lese en Hamsun bok, både pågrunn av språket og lengden av boka. Det jeg ikke visste, var at jeg skulle komme inn i en slags fantasi verden, der jeg opplevde alt som ble sagt og gjort i byen. Jeg ble litt facinert av Hamsun's skrivemåte og syntes boka var veldig grei å lese.

 

Det hele starter med at en merkelig mann, ved navn Johan Nilsen Nagel, ankommer en liten norsk kystby, ved navn Lillesand. Han kom med dampskipet, ved sommerstid, og ble byens store samtaleemne allerede før han hadde funnet seg en plass å bo. Det hele startet med at han kom i en merkelig, gul drakt og med en vid fløyels lue. Han vekket oppsikt, og det første han gjorde var å be pikkoloen ta med seg

sin koffert og sin violin kasse til hotellet, og opp på rommet hans. Deretter dro han igjen, og kom tilbake dagen etter med hest og kjerre, selv om han kunne ha tatt sjøveien. Nå kom han med mere bagasje, men denne gangen var de merket med navn; J.N.N. Når han kom til hotellet ble han først kjent med en stuepike ved navn Sara. Det var hun som fulgte han til rommet, og det første han gjorde når han kom inn var å spørre om det hadde vært et apotek her før hotellet kom. "ja", sa Sara, "men det er flere år siden".

Slike påfunn fant sted nesten hele tiden. Om kvelden for han ut, og kom ikke tilbake før sent på natt, lenge etter verten hadde stengt dørene. De måtte lukke opp får han hele tiden. Den andre kvelden viste seg at han hadde gått til nabobyen. Når han kom tilbake ventet det tre telegram på han, men det interesserte han ikke, og resten av kvelden lå han i sengen sin og stirret i taket. Johan Nilsen Nagel er hovedpersonen i denne psykologiske, kjærlighets-romanen. Han er en pussig skrue som hele tiden kommer opp med nye, merkelige påfunn.

Han var under middels høyde og hadde et brunt ansikt, med et underlig mørkt blikk, og en fin kvinne kvinneaktig munn. Hans hår var begynt og gråne ved ørene, men han kunne ikke ha vært mer enn 28-30 år gammel. På den ene fingeren har han simpel ring av bly eller jern, denne ringen viser seg å være veldig viktig for Nagel senere i boka.

 

Handlingen i boka foregår som sagt i en liten norsk kystby, ved navn Lillesand.

Den foregår på 1890-tallet og strekker seg bare over noen måneder, bortsett fra i slutten av boka. Alt kommer i kronologisk rekkefølge og er skrevet nesten som en dagbok. Vi ser også på noen tilbakeblikk, men dette er noe hovedpersonen har opplevd tidligere.

Hovedpersonen i boka er et fenomen, noe usedvanlig, noe spesielt, han er typen som er halvt på grensen fra enten å være geni eller gal. Han blir fulgt hele tida og hver eneste time av hans liv er beskrevet. Det er mye som foregår oppe i hodet på denne mannen, og senere vil han få problemer med psyken.

Der er ca.20 personer i boka, men de 19 andre er der egentlig bare for å kaste et lys over hovedpersonen selv. Johan Nilsen Nagel er som tittelen selv, et mysterium i seg selv, alt han gjør er mystiskt. Han lever etter et eneste spørsmål, skal han velge livet eller døden?, alt eller intet? En av grunnene til at vi vet dette er at han går rundt med et giftglass i lommen hele tiden.

En dag sitter Johan i spisestuen og ser at en stakkarslig mann blir plaget av fullmektig Reinert, han plager han og ber han drikke seg full og gjøre mye tull. Den tingen de vil ha han til å gjøre mest er å skjære tenner, han har stygge og skjeve tenner , og pågrunn av dette lages det en veldig stygg lyd. Nå vil han ikke mer, og prøver derfor å komme seg unna fullmektigen.

 

Denne mannen har lurvete klær og ser fattig ut. Han er er byens moromann og gjør mye for penger. Minutten kalles han, og forholdet mellom han og Nagel skal bli et av de tre forholdene Hamsun beskriver mest. Minutten heter egentlig Johannes Grøgaard, og navnet Minutten fikk han av fullmektigen og noen andre karer som døpte han i en bøtte med mye søl og griseri.

Minutten bærer kull for sin onkel som eier et kullfirma. De har ikke mye penger, og derfor må Minutten tjene litt ekstra. Etter hvert som han blir plaget kommer Nagel bort til bordet deres og forsvarer Minutten, siden fullmektigen har nesten ødelagt frakken til Minutten får Nagel Reinert til å love å kjøpe en ny frakk til han. De blir venner og kommer godt overens, men forholdet mellom Nagel og Reinet starter ikke fullt så bra.

Den dagen Nagel ankom byen, flagget de. Det var ikke for hans skyld, men pågrunn av forlovelsen mellom prestedatteren Dagny Kielland og kjæresten henne, løyntnant Hansen som var til sjøs.

Alle likte Dagny, hun var usedvanlig vakker, og kunne ikke være mer enn 23 år. Hun var hele byens barn, og oppførte seg snilt mot alle sammen. Hun hadde blondt, lyst hår, og hun lo av alt, selv om det ikke var spesielt morsomt. Johan fikk øynene opp for henne og ble svært forelsket. Forholdet mellom disse to skulle bli det andre forholdet av de tre Hamsun beskrev i boken sin. Nagel finner ut at en person har omkommet noen dager før han kom, denne mannen het Karlsen og han blir med i mannnens begravelse sammen med Minutten.

 

Mysterier er skrevet på gammel norsk og består mye av direkte tale, men mest representert er monologene, disse kan være ganske lange, opptil flere sider og er ganske tuge å lese, kanskje nettopp pågrunn av det gamle språket.

 

Hovedmomentet i Mysterier er Nagels kjærlighets forhold til Dagny, en meget vakker kvinne som fanger han i garnet med sin skjønnhet. Men det faktum at han ikke kan få henne, hun som han elsker så høyt gjør han følelsesmessig ustabil, slik at han ser syner, og taper alt fotfeste. Andre personer (Bipersoner) Nagel møter i denne historien er Doktor Stenersen, en trivelig mann som mange liker, doktoren i byen som hjelper mange, er gift og er høyt oppe på rangstigen.

Sakfører Hansen, denne mannen får vi ikke vite så mye om utenom at han er god venn med doktoren og er socialist. (som det står skrevet)

De fleste i byen er tilhengere av venstre og politikk er et viktig tema i byen.

Adjunkt Hansen, også en nær venn av både doktoren og sakfører Hansen, en liten "alkoholiker"

Alle disse pluss Minutten og Nagel har små sammenkomster, der de drikker og diskuterer alt fra politikk til kunst.

 

I løpet av boka kommer vi borti ulike miljøer, overklassen, de vanlige borgerne og arbeiderklassen. I enkelte tilfeller er disse satt opp imot hverandre, da tenker jeg først og fremst på forholdet mellom Nagel og Minutten.

 

Disse telegrammene Nagel fikk i begynnelsen var fra en eiendomsmegler og de handlet om en eiendom som Nagel og søsteren eide, i en verdi av ca.62000kr.

Pågrunn av dette telegrammet, pluss at Nagel hele tiden strør rundt seg med penger, tror alle han er styrtrik, det er han ikke, han har bare tilfeldigvis med seg mye penger.

 

Han kaller seg en Agronom når han kommer og folk tror han er klin gal. Mange er veldig facinert av han, og han blir invitert de fleste steder.

Dagny som han er hodestups forelsket i liker han litt, men hun skifter ofte mening fordi han forteller så mye rart hver gang han følger henne hjem til prestegården, Hver natt ligger han utenfor huset hennes og prøver å få et glimt av henne.

Det tredje forholdet som utvikler seg er forholdet mellom Nagel og Martha Gude. Martha er en fattig kvinne som lever nede på kaien, hun er ikke særlig vakker, men Nagel blir svært tiltrukket til henne. Hun har helt lyst hår og hun selger egg for og brødfø seg.

Hun er nederst på rangstigen bor helt alene. Nagel har mange ganger sett inn til henne og alt han har sett er en seng og noen stoler. Han banket på til henne og sa at han var interessert i en stool hun hadde. Han ville at hun skulle selge han stolen, slik at hun kunne tjene litt penger.

Han tilbød henne 200kr for stolen, selv om den bare var verdt en krone. På denne måten skulle komme seg nærmere henne. Han visste at Minutten og Martha hadde hatt et slags forhold før, og jeg tror selv at han gjorde det slik at de Minutten og Martha kunne bli sammen igjen. Han prøvde jo egentlig å drukne sine sorger i Martha, fordi han ikke kunne få Dagny.

Martha og Nagel fikk etterhvert et veldig bra forhold og senere fridde han til henne. Hun sa først ja, men pågrunn av Dagny sa hun nei, Dagny hadde nemlig snakket henne ut av det fordi hun mente at Nagel var en løgner og en galing.

Midt i historien om Nagel og hans forhold til den lille byen kommer det en ukjent dame inn. Hun kommer med dampskipet og later til å kjenne Nagel, Hun kaller han Simonsen, og disse har en fortid sammen. Det får vi ikke høre noe om, de sitter bare og snakker sammen. Hun heter Kamma og grunnen til at hun har kommet er penger, etter noen timer har hun dratt igjen. Hvem var denne kvinnen? Hva ville hun? Hvordan kjente hun Nagel? Hvem var Simonsen?

 

Det er mange spørsmål som sitter igjen når du har lukket igjen Mysterier...

 

Det er egentlig vanskelig å gi et sammendrag av denne boka, den består ikke bare av en bestemt handling. Den består av flere små og store nyanser.

Denne romanen er en kjærlighetshistorie samtidig som den skilder mennneskesinnet og dens psyke.

 

Boka er ganske virkelighetsnær, og det er sagt at den er langt forut sin tid.

 

Nagel oppnår imidlertid ingen av de målene han har satt seg,og klarer ikke tilslutt og og skille mellom virkelighet og fantasi. Han har en rekke med ukontrollerte innfall og mister derfor kontakten og kontrollen med virkeligheten, fremmedfølelsen blir derfor total, både til innbyggerne i byen og til seg selv.

 

Han skal egentlig bruke giftglasset sitt til å drepe seg selv, men Minutten har skiftet om innholdet i glasset til vann.

Senere ender han opp som selvmorder og drukner seg selv i sjøen.

 

I siste avsnitt minnes Dagny og Martha Nagel. Det virker som Nagel hadde rett når det gjaldt Minutten, for Dagny nevner at det har gått ille med krøplingen, og refererer til noe, som kan være noe forferdelig han har gjort mot Martha. Hva som har skjedd får vi ikke vite og blir et de

flere mysterier i boken..

 

Jeg synes boka var veldig bra, den var spennende og veldig godt skildret.

Jeg ble dratt med inn i boken og klarte nesten ikke å legge den i fra meg.

Det eneste jeg ikke likte var de langdryge monologene og slutten, Jeg synes det kunne ha kommet litt bedre frem det som skjedde med Minutten, men det er vel slik der skal være. Ellers ville jo ikke boka hetet Mysterier.

 

Dette er ikke en bok ungdom bare setter seg ned og leser, den passer kanskje litt bedre til voksne over 30 år, men jeg anbefaler den absolutt til alle som liker en god bok!