Nåde er skrevet av den norske forfatteren Linn Ullmann, og ble gitt ut i 2002 av forlaget Oktober. Linn Ullmann vant den norske leserprisen samme år for denne romanen.

70 år gamle Johan Sletten kommer ut av legekontoret med en diagnose som er «alarmerende». Og han vet også at det vil gjøre vondt. Johan er i et lykkelig ekteskap med sin andre kone Mai, som han elsker og beundrer. Da det stadig går dårligere med helsa, ber Johan sin kone om en siste tjeneste. Den dagen Johans liv oppleves som uverdig eller uutholdelig, den dagen han blir en byrde for henne og sine omgivelser, skal hun bistå ham med en siste handling.

Temaet i denne boka handler mye om et brennhett aktuelt tema, nemlig aktiv dødshjelp. Og kunsten å leve til man dør. Ikke minst handler boka om kjærlighet og forståelse. Forfatteren har beskrevet livet til Johan gjennom hele sykdommen, hvordan han føler seg og hvilke smerter som er tilstede. Allikevel er han ikke redd for å dø. Jeg tror bokens budskap er at behandling og metoder for å leve med kroniske smerter ligger i samspillet mellom mann, kone og sykehus.

Det tok et par dager for meg å la inntrykkene fra romanen synke inn. Jeg var lettet over å være ferdig da jeg hadde lest den ut, men i ettertid merket jeg allikevel at det var et par scener som hadde grepet meg. Det var da Johan skulle dø, og man ser hendelsen gjennom Mai og Johans øyne. Først fra Mais side: Hun sier tiden er inne, og at de har et felles språk de to. Hun mener hun kan se at han vil dø nå. Et par sider senere ser vi det hele fra Johans øyne. Han er for ubevisst til å snakke eller gjøre rede for seg, men allikevel ved nok bevissthet til å skjønne hva som skjer. Han skriker nei i sitt stille sinn, at han vil ikke dø enda. Hvorfor kan ikke Mai se det? Han har håp, han har ombestemt seg! Kommunikasjonen de trodde var så sikker, sviktet.

Jeg synes forfatteren har lykkes bra med denne boka. Den tar opp et tungt tema uten å bli for dyster, jeg ble aldri trist av å lese den. Allikevel har den en gripende slutt som setter dype spor. Johan som er så sikker på at han vil dø på denne måten, ombestemmer seg for sent. For sent til å fortelle det til Mai, som da rett og slett tar livet hans. Jeg synes boka passer til en eldre aldersgruppe, siden den har et så seriøst, politisk og tungt tema som aktiv dødshjelp. Den er fin å lese for de som vil ha et større perspektiv på det omdiskuterte emnet. I allefall fikk jeg det.