Pelsdyras rop om hjelp

Boka “Blod på hendene”, skrevet av forfattar Magnhild Bruheim tek lesaren med på ein spennande reise om kjærleik og vennskap. Dette er den tredje boka i serien om Kami og vennene hennar. Denne gangen kjempar Kami og vennene hennar ein brutal kamp for pelsdyrenens rettigheter. Dei bryt seg inn på pelsdyrfarmar for å fin bevis på at det blir gjort noko ulovleg. 

Bruheim fortel historia gjennom tenåringsjentene Kami og Grete, begge i tredjeperson. Kami fremstår som ein bestemt og tøff jente. Gjennom sin rolle i aktivistgruppa argumenterer ho for fleire negative sider ved pelsdyrindustrien. Ho mener måten dyra blir behandla på er sterk kritikkverdig, noe ho prøver å dokumentere ved å ta videoopptak av dyra. Eg syntes forfattaren formidlar budskapet på ein truverdig og overbeviseine måte. Som leser får man sympati med dei stakkars dyra. Kvifor skal man bruke dyrepels på å lage kåper når det i dag finnes mange gode alternativer? Grete virker usikker og redd. Ho mobbes av dei andre i klassen fordi foreldra hennar driver ein pelsfarm. Gjennom Grete får forfattaren frem den andre sidan av saken om pelsdyrindustri. Mot slutten av boka kryssar vegane deira kvarandre under dramatiske omstendigheter.

 Denne krimboka er ein av dei beste krim bøkene eg har lest. Han var fengene fordi Bruheim  brukte mange spenningstopper og  gode skildringar av houvedpersonene.   I tillegg sytas eg at boken tidvis er morsom da forfattaren har humor på måten ho beskriver enkelte situasjonar. Det var eit lett språk å lese fordi forfattaren brukte enkle ord og utrykk. Eg kom fort inn i boka og gløymte helt at det var nynorsk. Temaet i boken er veldig aktuelt som de fleste har ein meining om. Det gjør at man lettare kan identifisere seg med hovudpersonane i boken. Dette er ein ungdomsbok eg verkeleg anbefaler, spesielt for dei som ikkje er så glad i lange, tunge bøker.