Boka jeg har lest heter ”På tross av alt” og er skrevet av Vera Komissar, i sammarbeid med Sverre M. Nyrønning. Boka er utgitt av Aschehoug og Co i 1995. Boka har bilder og illustrasjoner. Forsiden er svart og trist; det samme er innholdet. Øverst står forfatternavnet, så kommer tittelen i røsbrun skrift som frisker forsiden litt opp. Nednfor står det: Julius Paltiel – norsk fange i Auschewitz. Nederst er det grønt gress, og der ligger det en Davidsstjerne i tre. Den skal nok symbolisere jødene.

Boka er lettlest, skrifta er akkurat passe og det er ikke vanskelig å forstå hva som er skrevet. Det er 6 kapittel i boka. De er lang, men de er delt inn i mindre ”kapittel” som er akkurat passe. Her er et udrag fra boka: ”Vi er begynt på en marsj vi ikke aner hvor skal ende. Enkelte kryper ut av rekken. De orker ikke mer, og velger døden. Et skudd, og pinelsene er slutt. Hurtig og smertefritt. Kilometer etter kilometer ligger det strødd med døde i snøen.”

Julius Paltiel er en av de norsk jødene som har opplevd umenenskelig behandling og tortur. I oktober 1942 ble Paltiel arrestert og internert i Flastad fangleir i Sør-Trøndelag. Den gang var han 18 år gammel. I november 1942 ble Paltiel sammen med de andre fangene i leiren sendt med transport nedover til Oslo og Breitveit. Der ble de til februar 1943. da ble de fraktet til Tyskland med båten D/S ”Gotenland”. Paltiel’s konsentrasjonsleir ble Auchewitz, some r hovedleiren, der lå også gasskammeret og krematoriet som ble kalt Birkenau. Der sliter han seg igjennom 2 år. Jobbing og pining, dag ut og dag inn. Lite mat fikk de også, alle ble veldig tynne og Paltiel veide på det minste 39 kg. Paltiel ble uheldig å ble arbeidenes ute. Det var kalt og fyselig. Det eneste de har på seg er ens tripete fangedrakt, et par tresko og en lue på hode. Like før krigens slutt går Paltiel og vennene hannes den lang veien til buchenwald, der de er til krigen er over. Paltiel og de andre overlevende transporteres hjem fra Tyskland, via Danmark, der de feiret 17. mai. De ble hyller og behandlet som ”konger”. Det motsatte av hvordan de tysk ss-soldtene behandlet dem.

Forfatterens budskap med boka er å fortelle den neste generasjonen og alle andre om den andre verdenskrig.Og om den umenneskelige behandlingen jøder og andre offer fikk. Forfatteren har basert historien på Paltiel’s gjennfortellinger om krigen og hva han opplevde.

Jeg synes boka er bra og det er et sann eksempel på hva som skjedde i Tyskald og Norge under den andre verdenskrig. Det er ikke sikkert at denne boka fanger flest lesere på min alder og litt eldre. Før jeg startet å lese boka trudde je den var kjedelig, men det var bare å komme inn i boka å forestille seg bildene, så ble den spennende. Jeg gir boka treningkast 5... grunnen er at det er en bra bok fra start til slutt, som skildrer det livet krigsfangene levde under, og lever deg inn i den og deler sorger og gleder med de som har opplevd dette!

En kjempebra bok – verd å lese!!!!