"Parvana" av Deborah Ellis

Kort sammendrag av bokas innhold, informasjon om forfatteren, personkarakteristikker og min mening om ungdomsromanen "Parvana" av Deborah Ellis.
Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.06.06
Tema
Parvana

Innledning:

Romanen ble utgitt av Gyldendal i 2004,men den ble skrevet i 2000 av forfatteren Deborah Ellis. Bokas orginaltittel er ”The Breadwinner”. Den er oversatt av Jørn Roeim.

 

Deborah Ellis

Deborah Ellis vokste opp i Paris, Ontario og fra hun var 17 år gammel var hun en politisk aktivist og støttet ikke-vold. Etter videregående dro hun til Toronto og jobbert i fredsbevegelsen. Senere ble hun involvert i kvinnebevegelsen der hun jobbet for kvinners rettigheter og økonomiske rett. I dag skriver hun bøker og jobber samtidig med rådgivning innenfor mentalhelse i Toronto. Hennes første novelle ”Looking for X” som ble utgitt høsten 1999, vant prisen Governor General’s Award og ble nominert til Canadian Library Association Book of the Year for Children Award i 1999, og Silver Birch Reading Award i 2001.

 

Samme år dro hun til Afghanistan og Russland for å snakke med kvinner i flykningsleirer og høre deres historier. Under oppholdet møtte hun en mamma og en søster av ei jente i Kabul som måtte klippe håret, gå med gutteklær og selge ting fra et brett på en markedsplass for å kunne skaffe inntekter til familien. Dette minte henne på barns enorme evne til å handle med mot og kreativitet til å overleve når voksne til å gjemme seg under ekstreme forhold. Denne historien inspirerte henne til å skrive ungdomsromanen ”The breadwinner” som er oversatt til ”Parvana” på norsk. Boka var nominert til the Red Maple Reading Award 2001. Boka er internasjonal bestselger, og er oversatt til mer enn 20 språk. Inntektene fra boken donerer hun til en kvinneorganisasjon i Afghanistan. Senere har hun skrevet fortsettelsen til boka om Parvana som har fått tittelen ”Parvanas reise”.

 

Handlingsreferat

<bilde>
Romanen handler om Parvana som bor i Afghanistan med sin familie. Afghanistan er under Talibans styre og familien sliter økonomisk og sosialt. Talibanmilitsen har innført strenge lover som blant annet innebærer at kvinner skal være inne, og må de være utendørs skal de ha en mannligledsager. Vinduene på husene skal også være svartmalt. Dette er et problem for Parvana, hennes mor og hennes to søstrer og en bror. Familien bor i en liten leilighet på to små rom og alle mistrives med situasjonen. Hverdagen deres er kjedelig. Siden Taliban kom til makten har de kvinnelige familiemedlemmene måtte holde seg inne i over et år. Hennes storesøster Nooria Familiens inntekter kommer fra faren som selger familiens ting, leser og skriver brev. På markedet i Kabul sitter han på et teppe hele dagen. Noen ganger får Parvana bli med, men hun må bære burka som alle kvinner må ha når de er utendørs. Selv om Parvana har en ledsager som er hennes pappa, er hun ikke trygg og må være forsiktig. Men så en dag kommer noen talibansoldater stormende inn i huset hos familien. De ransaker huset og forsvinner med faren fordi han har tatt utdannelse i utlandet. Deres mor blir stum og sover hele dagen. Det blir Noorias ansvar å ta seg av de yngre.

 

Til slutt blir de tomme for mat og Parvana blir nødt til å ta på seg burkaen og handle. På veien dit møter hun flere soldater og hun får trøbbel. Hun klarer å løpe vekk ved at soldatenes oppmerksomhet bli skjøvet på noe annet. I det hun løper støter hun på en kvinne i burka. Kvinnen griper henne og det viser seg at hun er en venn av hennes mor. Parvana forteller hva som har skjedd, og Weera som kvinnen heter, hjelper familien og flytter inn. Når pengene er brukt opp, får Weera en ide om at Parvana kan kle seg som en gutt og fortsette med arbeidet som faren hadde gjort. Etter mange diskusjoner går Parvana med på forslaget. På en av arbeidsdagene møter hun sin venninne som også er kledd som en gutt og jobber med å selge te. Parvana ser lysere på hverdagen. Sammen tjener de penger på å grave opp skjelletter som blir solgt. Tilslutt har de nok til å investere i et brett og tobakk som kan selges på torget. Hennes søster skal giftes bort til en gutt i Mazar og familien drar dit. Taliban har ennå ikke fått kontroll over byen, og det er meningen at Nooria skal få ta lærerutdannelse. Parvana blir igjen og etter noen måneder blir faren løslatt. De blir engstelige da de får høre at Taliban har okkupert og terroriserer innbyggerne i Mazar. I boka ”Parvanas reise” fortsetter historien om Parvana og hennes far på leting etter familien i Mazar.

 

Om romanen:

Romanen har en hovedhandling som skjer i et krigsbymiljø. Sjangeren er ungdomsroman. Jeg tror forfatteren har skrevet boka fordi hun vil fortelle hvor vanskelig det var å leve under Taliban. Hun vil også vise hvordan barn tvinges i vanskelige situasjoner, til å være taprere enn det de egentlig er. Menneskene har håp og stor oppfinnsomhet under veldig dårlige forhold.

 

Handlingen kommer fram ved at vi får lese Parvanas tanker og hennes handlinger.

 

Personkarakteristikker:

Parvana – er hovedpersonen. Hun er 11 år gammel og blir etter hvert den som må forsørge familien. Hun utvikler seg fra å være redd til å gå på gaten til å gå ut frivillig kledd som en gutt.

 

Nooria – Parvanas storesøster. Hun hadde så vidt begynt å utdanne seg som lærer helt til Taliban tok makten. Fra å være hjemmeværende reiser hun til Mazar for å gifte seg i slutten av boka.

 

Moren – Utdannet journalist og jobbet for en radiostasjon i Kabul. Sammen med Weera og en hemmelig kvinneorganisasjon skriver de en hemmelig avis som skal distribueres til kvinner over hele verden.

 

Weera – Venn av Parvanas mor som hjelper familien mens deres far er tatt til fange. Hun har mistet hele familien sin under krigen med Sovjetunionen og borgerkrigene etter Afghanisk selvstyre.

 

Maryam – lillesøster til Parvana. Hun må holde seg hjemme og hun kjeder seg veldig.

 

Ali – Parvanas lillebror som er tre år gammel. Parvana tar seg godt av han ved å leke.

 

Min mening om boka:

Jeg synes denne boka var veldig interessant og den er lettlest. Forfatteren har skildret hverdagen veldig godt til kvinnene som må gå i burka og ikke har samme rettigheter som menn. Fortvilelsen, kjedsomheten og alle følelsene kommer godt fram. Dette er en bok som man kan lære mye av, den minner meg på hvor godt jeg har det. Kvinner blir undertrykt og det må gjøres noe med. Selve Taliban er en afghanisk hærstyrke som tok kontrollen over hovedstaden i 1996 og som ble fratatt makten høsten 2001. Det er ikke så strengt lenger, men fortsatt har ikke kvinnesynet blitt så veldig mye bedre.

 

Et stort pluss er at det finnes en liten ordliste bakerst i boka som forklarer fremmedord som er brukt i historien. Jeg synes forsiden av boka var veldig fin, med et passende bilde. Denne boka var så god at jeg skal lese bok nummer to for nå er jeg nysgjerrig på hvordan det går med Parvana og familien.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst