Märta Tikkanen’s roman, Personlige anliggender er delt i to. Boken kom ut i 1997. Jeg vil si at boken er en kjærlighetsroman. Den første delen er dagboklignende, ned skrevet av en ung kvinne som heter AnnaCi. Den handler om den eldre og gifte elskeren som befinner seg i utlandet. Hun skriver om lengselen etter han, og om hvordan de møttes og ble sammen. Hun skriver også om hvordan hun har kommet på sporet av en kjærlighets historie mellom faren hennes og en annen kvinne. På slutten av første del får hun bokstavelig talt i denne historien, når hun finner en perm som ligger på hytta hun har arvet etter faren.

Innholdet i denne permen er det som utgjør andre del av boken. Begge historiene handler mest om menn som ikke helt fikser kjærligheten fordi de ikke makter å gi seg fullstendig hen til den.

Hovedpersonen, og den som skriver dagboken, er AnnaCi. Hun jobber som reporter for en avis i Finland. Hun skriver mye om sin lengsel etter faren som døde i en bilulykke da hun var 2 år. Faren var landskaps arkitekt, så han var mye borte hjemmefra. Han levde også på en måte et dobbeltliv, fordi han hadde en elskerinne. Da foreldrene hennes giftet seg, var moren ganske ung, faren mye eldre.

Forfatteren har valgt å skrive denne boken som AnnaCi’s dagbok, slik at AnnaCi får fortelle sin egen historie. AnnaCi forteller om hva som skjer på jobben, hjemme eller på hytta ved skjærgården. Den siste delen av boka er det AnnaCi’s far som forteller. Han forteller om sitt ”dobbeltliv”. Grunnen til at han levde et dobbeltliv var fordi han følte at ekteskapet ikke eide kjærlighet.

Temaet er som det står på baksiden:

Menns angst for en betingelses løs hengivenhet i forholdet til en kvinne.

Boken er ganske lang og kjedelig, men den blir mer spennende etter hvert.