Innhold:

- Innledning

- Presentasjon av forfatteren

- Presentasjon av innholdet

- Handlingsmønster og fortellingsmønster

- Personskildring

- Miljø

- Min mening om boka

- Kildehenvisning

 

Kilder:

www.google.com (bildesøk)

http://troms.kulturnett.no/polar/forfattere/niemi.htm

 

 

Innledning

Jeg valgte å lese denne boka fordi den hørtes utrolig morsom ut når vi hadde presentasjon av bøker på skolen. Det var en av de som presenterte bøkene som leste ”prologen” (innledningen) og den hørtes utrolig morsomt ut!

 

Boka ”Populærmusikk fra Vittula” ble for førstegang utgitt på svensk i 2000. Etter at denne ble en enorm suksess i Sverige ble den oversatt til norsk og ble utgitt i Norge i 2001. De 20 kapitlene er delt inn på litt over 200 sider med morsom og underholdende lesing.

 

Det er brukt en del ord i boka som kanskje ikke passer for de yngste. Det er spesielt når Matti eller Niila snakker at disse ordene kommer. Ellers er dette en bok for de fleste!

Presentasjon av Mikael Niemi

 

 

Mikael Niemi ble født i 1959 og vokste opp i Pajala som ligger i Nord-Sverige, rett ved siden av grensa til Finland. Han trente langrenn og deltok i konkurranser og er fremdeles glad i å være ute i naturen. Allerede som 15 åring begynte han å skrive både noveller og dikt. I 1977 flyttet han til Luleå men er nå flyttet tilbake til Pajala.

 

Han utdannet seg til el-teletekniker som gjorde at han gikk en 4-årig linje. Dette var årsaken til at han flyttet til Luleå. Etter gymnaset har han hatt mange forskjellige jobber. Verkstedjobb, lærervikar, ungdomsarbeider, og i et lite bokforlag.

 

Den litterære debuten kom i 1988 med diktsamlingen ”Neseblod under høymessen”. Etter det har han skrevet både lyrikk, prosa og teater for radio og scene. Dette er en veldig fin måte å få variasjon i skrivinga på sier han.

 

Mormoren til Mikael Niemi er same og faren er tornedaling. Begge kommer altså fra den finskspråklige minoriteten i Øst-Sverige. Røttene er veldig viktige for Mikael Niemi og han har mye inspirasjon og kraft derifra.

 

Noen andre av Mikael Niemi sine verker

- Neseblod under høymessen, 1988, diktsamling

- Mitt i skallen!, 1988, rapportbok

- Engler med mausergevær, 1989, diktsamling

- Man må kunne forsvare seg, 1988, radioteater, P1

- Kirkedjevelen, 1994, ungdomsroman å bli forfatter.

Presentasjon av innholdet

Handlingen i boka er hentet fra seksti og syttitallet i den avsidesliggende svensk-finske Tornedalen. Her følger vi Matti og kameraten hans Niila som lever i ett strøk som kalles Vittula (fittemyra) i byen Pajala. Vi får hele tiden lange og godt skildrede avstikkere om hvordan personene føler og hvordan miljøet ser ut.

 

Vi får spesielt se boken gjennom Matti sine øyne. Det er han som er jeg personen og forteller om alt han har opplevd sammen med de andre ungdommene i strøket. Det er utrolig hvor mye de finner på! Alt fra å lage en gitar av en planke og ha konsert foran klassen med den, til å ha livsfarlig luftgeværkrig med noen av guttene fra nabokommunen. Dette ble det ivertfall slutt med etter at Matti ble truffet av en kule midt i mellom øynene.

 

Gjennom hele boka følger vi stadig hvordan den musikkalske utviklinga til bandet til Matti og Niila går frem. Debuten er midt i en musikktime og ender med at læreren blir så sinna at dette skal de aldri få gjøre på nytt. De får senere ett lite løft når det kommer en ny musikklærer på skolen som ser potensial i guttene og skaffer el-gitar og bass og mange andre instrumenter til skolen som guttene får bruke fritt i friminuttene. Høydepunktet er når de får spille i skolens aula foran alle elevene og lærerne. Dette går ikke helt smertefritt med tanke på at de spiller samme sangen 3 ganger og hver gang er så ulik at de som hører på tror at de har hørt 3 forskjellige sanger!

 

En annen ting som guttene kjemper mot under boka er å bli sett på som knapsu. Knapsu blir definert som det å være feminin og fjollete. Derfor er Matti ofte usikker på om det er så macho å spille musikk slik som de gjør. Men han overbeviser seg selv om at Rock’n roll er macho og kan ikke bli sett på som feminint.

 

Bilde fra dramatiseringen av filmen

 

Det er mye humor i boka og det er ikke sjelden at guttene kommer med noen vulgære kommentarer eller morsomme utspill. En ting som er litt morsomt er å lese om Matti sin desperate kamp mot rottene som invaderer huset til den tyske krigsveteranen om sommeren. Det kreves både list og oppfinnsomhet for å ta knekken på disse slu sprinterne. Dette tjener Matti gode penger på helt til han klarer å sette tyskeren sin hytte opp i flammer.

 

I boka får vi også være med på å følge Matti når han begynner å interessere seg for det motsatte kjønn. Første steg i å prøve å få oppmerksomhet er å bombardere dem med snøballer. Dette fungerer ikke så bra for dem da de til slutt får beskjed om at hodene deres vil bli revet av om de ikke slutter. Den første gangen Matti hadde ordentlig fysisk kontakt med en av det motsatte kjønn var på en av festene i bygda. Det var en minst 10 år eldre dame som befølte han i en mørk gang, men da hun oppdaget av Matti ikke var kommet i puberteten en gang ble hun sint og stakk av.

 

 

Handlingsmønster

Det er ikke så veldig stor variasjon i handlingsmønstret i boka. Du kan vel si at det meste gå i den såkalte ” Hjemme – Borte – Hjemme ” måten. Hvert kapittel starter ganske rolig å så blir ting bare mer og mer spenningsfylte eller farlige. Det går jevnt og trutt med spenningstopper gjennom nesten hele boka. Hvert kapittel har sin lille spenningstopp som blir avsluttet, slik at det kan komme en ny topp i neste kapittel.

 

Boka er litt mer rolig i starten. Det tar liksom litt tid før ting kommer i gang og begynner å bli spennende. Noen ganger er kanskje boka litt forvirrende fordi det hopper veldig i handlinga. Et eksempel er når guttene skal øve gitar så må de passe på at faren til Niila ikke ser dem. Midt inne dette får vi fortalt hele oppveksten til faren og hvilke problemer han sliter med nå. Dette er litt vanskelig å følle med i.

 

Fortellingsmønster

Vi som lesere får jo presentert boka gjennom Matti sine øyne. Derfor burde jo egentlig ikke dette være en allvitende forteller, men jeg synes Matti vet utrolig mye til å ikke være allvitende. Slik som da han forteller om hele oppveksten til faren til Niila, Isak. Det er veldig merkelig at han vet så mye om hvordan Isak opplevde hver enkelt hendelse. Men sånn i grove trekk så er det bare Matti som forteller historien.

 

Musikklæreren til Matti og Niila som kunne spille gitar selv om han bare hadde tommelen igjen på den ene hånda. Det var han som skaffet guttene utstyr og sine første spillejobber.

 

 

Personskildring

 

Matti:

Matti er en ganske så normal gutt som bor hjemme sammen med hele familien. Han tenker ofte som liten på hva som finnes utenfor den trygge roen som han er vant med i Pajala. Han får selvfølgelig ett svar når han spør om det er noen ende på verden.

 

Utdrag fra boka:

-       Hvor stor er verden?

-       Veldig stor, sa han.

-       Men et sted slutter den vel?

-       I Kina.

 

Dette var et greit svar som gjorde meg lettere til sinns. Hvis man bare gikk langt nok, så var det en ende. Og den lå i de skjevøyde tjingtjongmenneskene rike på den andre siden av jorda.

 

Matti er også den som ofte er villig til å prøve noe nytt i motsetning til kameraten Niila. Det er for eksempel Matti som finner ut at de skal dra til Ryssi-Jussi for å finne ut hvordan de skulle bli kvitt gjenferdet til Niilas bestemor. – Kjerringa vil få gravferd… kjerringa vil forsvinne hvis dere skjærer kuken av henne…

 

Matti er også den som er mest opptatt av å bli bedre kjent med jenter når de blir eldre. Vi hører aldri om at Niila finner noen jenter som han kommer i kontakt med. Matti er heller den store damejegeren og initiativtakeren når det gjelder bandet deres.

 

 

Niila:

Niila er den første vennen Matti får. Niila snakker veldig lite i begynnelsen av boka. Han kommer fra en familie hvor Lars Levi Læstadius har satt dype spor etter seg. Niila er derfor veldig forsiktig med å si noe som helst for hjemme hos dem er det helt stille og det er faren Isak som finner frem spanskrøret og straffer dem om det er for mye bråk.

 

Niila begynner å bli mindre stille å mystisk etter at Matti har oppmuntret han lenge til å begynne å prate. Niila har også klart å lære seg å snakke esperanto ved å høre på ett språkkurs på radioen. Dette ble bygdas store redning under en gudstjeneste når en afrikansk misjonær skulle preke og det ikke var noen som kunne oversette, bortsett fra Niila da.

 

Niila er ikke akkurat den beste på gitaren heller. Han sliter men klarer å lære seg noen enkle akkorder. Niila er også litt skeptisk når de etter hvert skal ta inn noen nye medlemmer i bandet. Spesielt om de er bedre enn han på gitar.

 

 

Miljø

Miljøet i boka er utrolig viktig for hvordan personene er. Jeg er ikke sikker på om at Matti og Niila hadde vært de samme personene om de hadde bodd i en storby. I Pajala må de venne seg til å leve i ett hardt miljø med drikking og slåsskamper. Det gir også en følelse av hvor godt vi som ikke lever der har det. De snakker stadig om alle trærne som må hugges ned og kappes opp slik at de skal ha brensel til å holde seg i live om vinteren. Jeg har aldri måtte slite og streve i skogen i all slags vær for å holde familien i live.

 

Om du prøver å forestille deg hvor hardt det må være å vokse opp i ett slikt miljø så skjønner du kanskje lettere hvorfor guttene gjør så mye rart. Det er selvfølgelig for å ha noe å gjøre. Det er nok utrolig vanskelig å ha så lite å gjøre som på ett slikt sted så det var vel kanskje en av grunnene til Matti og Niila laget en tregitar av en planke. Men på en annen side så er det ikke sikkert at de hadde fått noen videre interesse for å spille musikk når de ble eldre om det ikke hadde vært for den plankegitaren.

 

 

Min mening om boka

Jeg likte denne boka veldig godt. Det er både spennende og underholdende å lese. Det er en ting som kanskje kan virke litt skuffende med boka. Etter den lange og morsomme Prologen så blir det ganske så dødt i ca 50 sider fremover. Det er derfor ganske vanskelig å motivere seg til å lese videre, men jeg kan bare si. Det blir bedre!

 

Mikael Niemi er veldig flink til å beskrive ting og han skildrer omgivelsene utrolig bra! Du føler nesten at du står på brua sammen med Matti og Niila og ser på at isen på elva braker løs. Det er så utrolig bra beskrevet at det setter nok i gang bilder i hodet på alle som leser det!

 

Jeg vil si at denne boka er best for ungdommer fra alderen 15 og oppover. Med tanke på at det er en del grove ord og handlinger så er ikke dette noen barnebok. Jeg tror kanskje denne boka er ment for å sette i gang noen tanker i hodet på oss som leser for å skjønne hvor godt vi har det egentlig når vi får oppleve for ett hardt og vanskelig miljø disse ungene har vokst oppi og hvordan det har formet dem.

 

Jeg anbefaler boka på det sterkeste om du er glad i å lese bøker! Det blir vanskelig å ville lese den ferdig når du skal komme deg over starten. Den er nokså lang og kjedelig. Men når du kommer litt ut i boka går det slag i slag med slike spenningstopper og du er ikke lenge på tur ned fra en slik, før du er på full vei opp igjen. Spennende lesning! =)