Tre ringer for alvene under det blå;

syv er for dverger i saler av sten;

ni for menn som alle kjødets gang må gå.

Men for mørkets herre en eneste én

i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.

Én Ring skal samle dem, én Ring finne dem,

Én Ring betvinge dem og i mørket binde dem

i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.

 

 

 

• Utgivelse:
  1954-55 (hele boken på engelsk),(på norsk 1973-75). Flere forlag har gitt ut boken for eksempel Den norske Bokklubb, Tiden Norsk Forlag, pluss flere……
  
• Forfatter:
  
  <bilde>
  
  (J.R.R.Tolkien) John Ronald Reuel Tolkien (1892-1973) var professor i angelsaksisk og senere i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oxford, der han også  studerte. Og det var i studietiden han begynte arbeidet med trilogien som 30 år senere skaffet ham internasjonal berømmelse og popularitet. Hobbiten (1937, norsk utgave i 1972) skrev han som en introduksjon til Ringenes Herre og som en fortelling for sine barn. Hans store interesse for kunnskaper om myter, historier og eventyr gjenspeiles i hans unike fabelverden, overdådig befolket med fargerike fantasifigurer.

 

 

Ringens Brorskap

 

Boken starter i Hobsyssel, et fredelig sted, et sted der hobbiter hører hjemme. En hobbit ved navnet Frodo Lommelun, skal feire sin bursdag sammen med sin fetter Bilbo Lommelun. Dette skulle de feire stort, så hobbiter fra hele Hobsyssel vart invitert til fest.

 

Under festen holdt Bilbo en middels lang tale, men så plutselig forsvann han i løse luften. Frodo ble bekymret for Bilbo og sprang sammen med trollmannen Gandalv Grå ( god venn av Bilbo og Frodo) hjem til Lommekroken (navnet på huset). Inne fant de ham. Bilbo mente at han trengte fri fra alt, han ville ha fri til å skrive ferdig boken sin (bok med alle hans eventyr).

 

Før Bilbo gikk ga han en Ring til Frodo, såg ut til å være en helt alminnelig ring, men han visste ikke at denne Ringen ville endre livet hans. Etter at Bilbo hadde forlatt Lommekroken, og Hobsyssel, dro Gandalv ut for å finne ut av noen. Han sa ikke hva det var, eller hvorfor han dro, men han sa at det var noe viktig, og visst det han trodde var riktig, ville han komme tilbake til Lommekroken og forklare det for Frodo.

 

Noen år etter kom Gandalv tilbake til Lommekroken, han ville ha Ringen, Frodo hadde fått med Bilbo. Så kastet han Ringen i peisen, etter en stund tok han ut ringen, og sa noe på alvisk (et språk for alver i Midgard), Frodo visste at det var alvisk, men han forsto ikke hva det betydde. Gandalv viste Ringen til Frodo, og ba han om å se på den fra innsiden.

Der stod det:                                                

Én Ring skal samle dem, én Ring finne dem,

Én Ring betvinge dem og i mørket binde dem

 

Så fortalte Gandalv om Ringens historie: “Det var Gil-galad, alvekongen, og Elendil av Vesterness som overvant Sauron (Mørkets Herre, Herskeren over Ringen), skjønt de selv falt under kampen; og Isildur, Elendils sønn, skar Ringen fra Saurons hånd og tok den som sin egen. Og der var Sauron undertvunget, og hans ånd flyktet og holdt seg gjemt i lange år, helt til hans skygge på ny tok form i Myrskogen. Han kastet seg ut i vannet, men Ringen gled ut av fingeren  hans  mens han svømte , og slik så orkene ham og drepte ham med piler.

 

Lenge, lenge etter dette fant Gollum ( Smyagol den gangen da han fant Ringen, ble forhekset til et kryp av hans folk) Ringen, Gollum hatet Ringen fordi den hadde ødelagt ham, men allikevel kunne han ikke la være å se på den eller ta på den, det eneste han sa var: “Min kosteligssste,” plutselig en dag mistet Gollum Ringen, og den havnet i vår gode gamle Bilbo’s hender. Etter det vet du selv hva som har hendt.”

 

Gandalv sa til Frodo at han måtte dra av sted til Kløvendal, med Ringen, for der kunne alvene, bli enige om hvem som kunne ødelegge Ringen i ‘Dommedags berget’, der hvor den en gang ble smidd. For det var den eneste måten Ringen kunne ødelegges på. Gandalv sa til Frodo, at på vei til Kløvendal ville Frodo få møte hindringer som kunne ta livet av ham, og noe av det farligste var ‘De sorte Rytterne’

 

Gandalv sa at han ville møte ham i Bri, inne i ‘Den steilende Ponni’, for nå så måtte han på et viktig ærend.

 

Frodo gjorde som Gandalv sa, Frodo fikk med seg sine tre beste hobbit venner; Sam Gamgod (Sam), Muntiadok Brennibuk og Peregrin Tók (Munti og Pippin). Sammen dro de av sted til Bri. På vei dit blir de forfulgt av ‘De sorte rytterne,’ som snuser etter Ringen og Ringbæreren.

 

Inne i ‘Gammel Skogen’ blir de reddet av Tom Bombadil, ingen kunne gjøre dem noe som helst, ikke en gang ‘De sorte rytterne kunne gjøre dem noe dersom Tom Bombadil var i nærheten, men kreftene hans var bare brukendes inne i ‘Gammel Skogen’

       

Da de kom fram til Bri, lette de etter ‘Den steilende Ponni’.

 

Inne i den ‘Den steilende Ponni’, møtte de en merkelig mann, som kalte seg for ‘Vidvandre,’ han sa at han kunne hjelpe dem til Kløvendal, han visste at Frodo var Ringbærer, og dermed ville han beskytte ham. Vidvandre viste seg å være, en sterk og mektig kriger, som hjalp dem med å finne veien til Kløvendal.

 

En natt måtte de hvile høyt oppe på ‘Blåstertopp’, (et fjell) mens Vidvandre hentet mat, fikk de tre små hobbitene, besøk av De Sorte Rytterne. Frodo tok på seg Ringen, og forsvant i løse luften (han gjorde seg usynlig, slik Bilbo hadde gjort). Men til ingen nytte, plutselig stakk en av rytterne kniven i Frodo’s venstre skulder, akkurat da kom Vidvandre tilbake og fikk jaget vekk rytterne.

 

Frodo’s sår var dypt og kniven de hadde brukt, var farlig. Litt etter litt ville Frodo bli en av dem ( Tjener for Mørkets Herre), når det hadde skjedd kunne Sauron beherske over ham, og tvinge Frodo til å bringe Ringen tilbake til Sauron.

 

Ingen i følget kunne lege såret til Frodo, så Vidvandre håpet på at de ville nå fram til Kløvendal i tide, så såret kunne leges. En natt møter de heldigvis alven Glorfindel, han hadde med seg en hest, og selv var han en ypperlig rider, så han la Frodo, opp på hesten, og red av sted mot Kløvendal.

 

Noen dager senere våkner Frodo, i en seng i Kløvendal. Han husker ikke helt hva som skjedde, men minnene kom tilbake litt etter litt. Vidvandre viste seg å være en god venn av Gandalv, men Vidvandre var ikke noen vanlig mann, Frodo fikk til slutt vite at Vidvandre egenlig var Isildur’s ætling, og het Aragorn.

 

I Kløvendal fikk Frodo se Bilbo igjen, han så  mye gamlere ut, og lavere ut. Bilbo hadde skrevet ferdig boken sin og bestemte seg for å bo i Kløvendal, helt til han dødde av alderdom.

 

Noen få dager senere hadde Elrond arrangert et møte, på møtet skulle de finne ut av, hvem som skulle bære Ringen videre til Dommedags berg og kaste den ned i. På møtet, hadde det møtt opp en dverg, alv, manneske, trollmann (Gandalv), hobbit (Frodo), Aragorn og Elrond selv. Ingen ville ta ansvaret for ringen. Mens alle sto og kranglet med   hverandre gikk Frodo bort til Ringen og sa høyt: ‘‘Jeg skal ta Ringen, men veien kjenner jeg ikke.’’

 

Med engang han sa dette meldte Aragorn seg som en følgesvenn og beskytter, for Frodo. Ikke bare han, men alle de andre som var tilkalt til møtet (alven, dvergen, trollmannen, mennesket) meldte seg.

 

Så døpte Elrond følget for; Ringens Brorskap. Elrond sa at dette brorskapet, med de ni brødrene skulle sstå i mot ni ryttere, og sammen nå Dommedags berg.

 

Brorskapet:

Hobbiten, Frodo Lommelun

Hobbiten, Sam Gamgod

Hobbiten, Peregrin Tók

Hobbiten, Muntidok Brennibuk

Alven, Legolas

Dvergen, Gimli, sønn av Glóin

Trollmannen, Gandalv Grå

Mennesket, Aragorn, Isildur’s ætling

Mennesket, Borimir, fra Gondor

 

 

Brorskapet blir enige om å gå gjennom Morias miner, der blir de forfulgt av Gollum, som spionerer på følget. Etter noen dager i minene, finner de, dvergen Balin’s grav (de var sikre på at han levde, slektning til Gimli). Da fant Frodo en bok, en bok Balin hadde skrevet, før han dødde. I boken sto det, at orkene hadde plyndret all verdifulle saker dvergene hadde hatt, og deretter drept dem.

 

Plutselig kunne brorskapet høre store tramp, og inn til graven, kom det en stor kjempe, sammen med en haug med orker som gikk til angrep på følget.

 

Brorskapet vant kampen, og gikk videre for, komme seg ut av minene. Plutselig kom det en stor balrog (stort monster, med lang flammetunge. Ligner en djevel.)mot dem, og følget måtte springe. Til slutt kom de til den tynne smale broen, som låg i salen Khazad Dúm. Der kjempet, Gandalv mot Balrogen.

 

Gandalv hadde klart å feie balrogen vekk frå bruen, og nedover i mørket. Men den lange tungen snurret seg plutselig rundt Gandalvs fot, og dro ham med ned.

 

Nå var det bare åtte brødre i følget. De hadde ikke tid til å sørge seg over Gandalvs død, så de gikk videre til Lothlórien (hellig skog for alvene). Men ingen visste at Gollum fortsatt var etter dem. Inn i Lothórien ble de tatt godt i mot, av alvedronningen, Galadriel.

 

For turen videre fikk følget utstyr, med alvene. De ga dem alvebåter, som ikke kunne synke. Også fikk de alvekapper som forandret farge, alt etter hvor i landskapet de sto ( t.d. visst en står foran ei stamme og skjuler kroppen, med kappen, vil du se ut som stammen).

 

Følget reiste nedover Storfloden. Men ved kysten av elva, sprang Sarumann’s orker (Sarumann Hvite, var en god trollmann, men ville heller tjene Mørkets Herre, enn å kjempe i mot ham. Var Gandalv’s ‘‘sjef’’) etter dem for å hente Frodo og Sam, slik Sarumann hadde bedt dem om å gjøre. De la inn til elv kysten for å få i seg mat, da Frodo plutselig forsvann.

 

Frodo ville være alene, men Borimir, fant ham. Borimir tvang Frodo til å gi Borimir Ringen. Borimir, mente at de kunne bruke Ringen for å drepe Sauron. Men Frodo visste at Borimir var påvirket av Ringen, og lysten inne i ham ble større og større.

 

Frodo klarer og unnslippe Borimir, og det er da han legger merke til at kniven hans ‘Brodd’ lyse blått. Han forsto at orker var i nærheten. Akkurat da kom Aragorn, han hadde lett etter Frodo.

 

Frodo, sprang tilbake til båtene, og hoppet opp i en av dem og begynte og ro. Aragorn og de andre kjempet tappert mot orkene. Sam var bekymret for Frodo, så han sprang ned til båtene for å se etter ham der. Frodo hadde allerede komt et stykke ut i vannet, Sam ville ikke svikte Frodo, så han hoppet ut i vannet for å nå igjen Frodo, selv om han ikke kunne å svømme. Sam holdt på å drukne da Frodo reddet ham, og dro ham opp i båten.

 

Orkene trodde Pippin og Munti var de rette hobbitene så de tok dem, med tilbake til Jarnagard (Srumanns tårn). Borimir, prøvde å redde dem men tapte slaget og dødde som en ekte kriger. Aragorn, Legolas og Gimli bar Borimir tilbake til elven, la ham i den andre båten, og lot elven ta ham med sørover.

 

Aragorn, Legolas og Gimli vart enige om at de skulle redde Pippin og Munti, så de for mot Jarnagard, etter orkene.

 

Frodo og Sam hadde begynt å gå mot Svartporten (inngangen til Mordor). 

 

Fra film 2: Gollum

Romansjanger:

Ringenes Herre: Ringens Brorskap er en type eventyrroman. I denne boken er det også action, men en spesiell type action. Det er en bok der  du får kjangsen til å leve deg inn i Tolkiens verd.

 

Miljø:

Historien/Romanen forehår i Tolkiens verd, det han har kall Midgard eller Middle-Earth som det heter på engelsk. Han har tenkt ganske nøye, for skape noe slikt, og det er et tidskrevende arbeid. Hans verd har forskjellige kontraster: t.d.

Hobbsyssel: Vakkert lite sted, frodig og grønt varmt hele tiden, koselig sted og bo.

Mordor: Mørkt hele tiden, skummelt og utrivelig, ikke noe frodig, øde.

Lothlórien: Som et paradis, langt inne i en stor vakker skog, med vakre fosser, trær og hus.

 

Min mening:

Jeg synes boken er ‘‘100%’’ god. Jeg kan ikke huske å ha lest en bedre bok enn Ringenes herre (jeg har lest hele boken, kanskje jeg avslørte litt for mye fra første bok, men slutten ligg allikevel i tredje bok). Jeg synes det er helt utrulig av Tolkien å lage et kart over Midgard som kan hjelpe oss å finne fram når vi leser. Og ikke minst språket han har skapt; ‘‘Alvisk’’. Jeg synes, at den som ikke har lest denne boken, bør begynne.