Jo Nesbø

Jo Nesbø ble født i 1960 i Oslo, men vokste opp i Molde. Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker, samtidig som at han har jobbet som journalist, aksjemegler, og i tillegg vært vokalist i det populære bandet ”De Derre” og er en prisvinnende forfatter. Han har ved andre ord vært innom det meste.

 

Moren til Jo var bibliotekar, så han fikk interessen for litteratur inn ved morsmelken. Men det forandret ikke skolearbeidet, for Nesbø gjorde det dårlig på skolen, men tilslutt røk han begge korsbåndene i knærne, og han ble tvunget til å avslutte sin fotballkarriere.

 

En dag hørte han en jazzbassist spille, og dagen etter var bandet ”De Derre” laget. Etter ett år turnerte de, og etter to år hadde de platekontrakt. Nesbø nektet å gi opp jobben sin som aksjemegler, så etter ett år med spilling på natten og jobbing på dagen, fikk Nesbø nok. Han tok et halvt års permisjon, og satt seg på et fly til Australia. Noen dager før han reiste, spurte en forlagsansatt om han ville skrive en bok, og i løpet av de tretti timene på flyet til Australia, hadde han plottet ut sin første roman, Flaggermusmannen. Da han returnerte til Norge et halvt år senere, hadde han bokmanuset i kofferten.

 

Nesbø har skrevet 14 bøker. Hans kriminalromaner er av internasjonal anerkjennelse og har blitt oversatt til over 30 språk. Han har også vunnet en rekke priser for bøkene sine. Rødstrupe ble utgitt i 2000 og er Nesbøs fjerde bok.

 

Postmodernismen

”Rødstrupe” er en bok som blir plassert i postmodernismen. Postmodernismen er etterfølgeren fra modernismen, og er nåværende tidsperiode. Det er faktisk mye diskusjon om postmodernismen i det hele tatt er en tidsperiode, eller bare en sjanger eller kommentar til det som er, og som allerede har vært.  Men litteraturen ble fort forandret, og nå er det mer en blanding av mange forskjellige stiler. Det er mer realisme, krim og science fiction. To kjente forfattere er Lars S. Christensen og Jo Nesbø.

 

Det blir vanskeligere og vanskeligere å plassere tekstene i bestemte sjangre. Det er derfor blitt mer vanlig å forholde seg til en inndeling som fokuserer på:

- lyriske trekkene – rim, rytme, bilder

- episke trekkene – fortellende, helhetlig, fortellerinstans

- dramatiske trekkene – replikker, sceneanvisninger

 

Viktige kjennetegn i postmodernismen:

- Ironi – tekster som sier noe annet enn de mener.

- Parodi – lek med for eksempel sjanger eller temaer, som en slags latterliggjøring.

- Naivisme – ofte det motsatte av ironi. Mer sårbare tekster og skrivemåter.

- Dokumentarisme – det er veldig vanlig at fakta og fiksjon blandes inn i tekstene.

- Intertekstualitet – bevisste og ubevisste referanser til andre tekster, eller til medier, musikk og billedkunst.

 

Forfatterskapet til Jo Nesbø i denne perioden begynte med at utdraget til Flaggermusmannen ble sendt til Aschehoug forlag under pseudonym, Kim Erik Lokker, for å forhindre at Nesbøs allerede relativt kjente navn skulle telle med i vurderingen. Forlaget valgte å utgi romanen, og boken ble en suksess. Blant annet vant den Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman og Rivertonprisen for den beste norske kriminalroman.

 

Etter denne suksessen stod bøkene om Harry Hole i kø. Den syvende boken om Hole, Snømannen, solgte 160 000 eksemplarer allerede første uke etter utgivelsen. I 2007 var Snømannen Norges fortest solgte bok noensinne.

 

Nesbøs Rødstrupe fikk Bokhandlerprisen i 2000. Den engelske oversettelsen The Redbreast ble nominert til britiske Crime Writers' Associations Duncan Lawrie International Dagger 2007, for beste oversatte kriminalroman utgitt i et engelsktalende land i 2006. I 2007 ble Nesbø tildelt Bokhandlerprisen for andre gang, denne gangen for romanen Snømannen.

 

Nesbø har solgt halvannen million bøker i Norge (per 12. september 2008) og er oversatt til nærmere førti språk.

 

Kort om bokens innhold

Rødstrupe er en spennende og original kriminalroman, som handler om kriminalbetjenten Harry Hole og et uløst mysterium om en märklin-rifle.

 

I 1944 blir frontkjemperen Daniel Gudeson drept, og en såret soldat gir seg ut for å være Daniel på et sykehus i Wien. Der blomstrer et kjærlighetsforhold til sykepleieren Helena opp, og de blir tvunget til å gjøre sitt livs vanskeligste valg.  

 

Mens i nåtid, 1999, skyter Harry Hole ved et uhell en Secret Service agent under presidentbesøket til Clinton. Hendelsen dysses ned, og for å dekke over det, blir Harry overført til Overvåkningspolitiet (POT). Han får høre om et attentatvåpen som kan befinne seg i Oslo, og han og sin eks-partner, Ellen Gjelten, blir satt på saken. Gamle og nye mord dukker opp, og alt peker i retning mot den Nynazistiske miljøet i Oslo.

 

Dette er historien om en tapt krig som igjen brytes opp.

 

Samfunnsforhold som gjenspeiles

I denne romanen er det mange eksempler på samfunnsforhold, på grunn av dens parallelle handlinger i forskjellige årstall. Fra nåtiden, gjenspeiles samfunnet gjennom Nesbøs gjennomførte skildringer. Nesbø lykkes i å få frem tanker, følelser, lukter og stemninger på et høyt nivå. På denne måten får vi et godt inntrykk i hvordan samfunnet er i denne romanen.

 

I dagens samfunn er et mannsjomantistisk samfunn. Det er det også på politihuset. Det er fordi majoriteten på huset er menn, og de føler da at de har mer makt enn det kvinnene har. Dette går utover deres syn på deres kvinnelige ansatte, og et eksempel på dette er:

”Du kan komme til meg akkurat når du vil, Aud Hilde,” sa han, og følte samtidig et lite stikk av panikk: Det var Aud Hilde hun het?

”Jeg lurer bare på hva vi skal gjøre med saken,” sa hun. ”Glem den,” sa han. ”Men en ting jeg lurer på, Aud Hilde, er om du har sett rommet vi disponerer på hotellet her.”

 

Samfunnet i dag er også fokusert på kropp, og det er et visst press på å være i god form. Dette gjelder også Harry Hole, som var innom SATS noen par ganger i løpet av boken.

 

Harry tråkket og svettet. Treningslokalet hadde atten hypermoderne ergometersykler, alle besatt av urbane, stort sett vakre mennesker, som stirret på de stumme Tv-apparatene som hang i taket.

 

Bokens tema og budskap

Temaet som Nesbø tar opp i Rødstrupe er svik. Frontkjemperne fikk etter deres innsats i andre verdenskrig oppleve flere svik. Da de returnerte fra skyttergravene, utsultet og nedbrutt, ble de stemplet som landssviker og ble møtt med langvarig fengselstraff.

 

Det er vel kanskje å ta litt hardt i hvis jeg sier at Nesbø tar parti med ”landssvikerne”, men det er synlig at han misliker behandlingen de fikk etter sin hjemreise. Totalt fikk over 90.000 mennesker fengselstraff for deres kamp mot et fritt Norge. Noen av dem lever fortsatt, og selv om krigens etterlatte er blitt mer eller mindre glemt, tar nå Nesbø opp spørsmålet; var behandlingen de mottok, en velferdsstat verdig?

 

Det er et av budskapene i denne boken. Her får vi høre ting fra et annet perspektiv, nemlig fra frontkjemperne selv. Vi får historier fra fronten, om deres oppvekst, hvordan de opplevde livet i skyttergravene og livet i et land som snudde ryggen til dem.

 

Et annet budskap, er det bibelske budskapet. I Rødstrupe henviser Nesbø svært ofte til bibelske hendelser og ord. Blant annet, er to svært sentrale mennesker i boken navngitt Rakel og Daniel Gudeson som er kjente navn i Bibelen.

 

Boken er delt inn i ti hoveddeler, som alle refererer til bibelen/kristendommen/det religiøse:

 

- Av jord. Av jord er en viktig del av begravelsesritualet, og i denne delen er det mye snakk om død. Den gamle mannen forteller oss lesere om hans skjebne. Det kan også bety begynnelsen eller starten på noe.

 

- Genesis. Genesis betyr skapelsen. Her henviser han til de hendelsene i boken som har skapt Den gamle mannen til å bli den han er i dag, og som ”forsvarer” de avgjørelsene han gjør senere i boken.

 

- Urias. Urias er et veldig kjent navn fra Bibelen. Urias var gift med Batseba, men kong David ble forelsket i henne og sendte Urias i krigen i en stilling der det var veldig sannsynlig at han kom til å falle. På denne måten kunne David trygt ta Batseba til sin egen kone.

 

I Rødstrupe skjer flere like hendelser. Den første er da overlegen på sykehuset hvor Helena jobber, sender Urias ut i krigen igjen for å få Helena for seg selv. Den andre er når Harrys overordnede sender Harry på et spaningsoppdrag i Sverige for å prøve å overvinne Harrys venninne Rakel.

 

- Skjærsilden. I katolske tradisjoner er skjærsilden det stedet hvor du lider og soner for de syndene du har gjort for å komme videre til himmelen. I boken kan man sammenligne Harrys spontane trening på SATS som en slags skjærsild, hvor han soner for sin alkoholisme. Han kom seg da ikke gjennom skjærsilden, siden han begynner å drikke igjen i neste kapittel.

 

- Syv dager. Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den siste. Etter Ellens død, ringer Harry telefonsvareren hennes i seks dager, men den syvende har den blitt slått av fra televerket. Da kan man trekke paralleller til at han må hvile, og komme seg videre.

 

- Batseba. I Bibelen er Batseba den vakre kvinnen som først var konen til Urias men han faller i en krig David sendte han i. Etter det, gifter hun seg med David. Batseba kan i dette tilfelle sammenlignes med Rakel som hjelper Harry gjennom sorgen over Ellen, og gjør hverdagen hans lysere.

 

- Kappe svart. Ingen spesielle bibelske referanser til akkurat dette, men for meg er det tydelig at en svart kappe viser i mine øyne til død, og det er i denne delen vi får det første dødsfallet angående etterforskningen.

 

- Åpenbaringen. I Bibelen er Åpenbaringen den siste boken hvor du får vite hvordan jorden skal gå under og hva som skjer etterpå. Gud skaper en ny jord og en ny himmel, som et paradis, slik det var ment ved skapelsen. Det er i den delen alle bitene faller på plass for Harry, og han får en åpenbaring over hva som har skjedd og hva som kommer til å skje.

 

- Dommedag. Dommedag er den dagen du må stå til rette for det gale du har gjort og ta konsekvensene for det. I denne delen kommer alle kortene på bordet, og den skyldige må ta sine konsekvenser.

 

- Atter oppstå. Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jord skal du atter oppstå. = Slutten av begravelsesritualet, binder sammen med starten og avslutter boken.

 

Sjanger

Denne roman er uten tvil en krimroman. Men hva er egentlig krim? Krim er ikke så lett å definere, fordi krim går inn i så mange varianter. Men en grov inndeling blir noe lunde som dette:

1. Detektivhistorien – den ”klassiske” kriminalfortellingen

2. Den psykologiske thrilleren – eller bare thrilleren, grøsseren

3. Den ”hardkokte” sjangeren, politiromanen

4. Agent – eller spionromanen

 

Boken ”Rødstrupe” går krystallklart inn i definisjonen nr. 4. Dette er fordi at vi har hovedpersonen Harry Hole, som i denne romanen er førstebetjent i Overvåkningspolitiet. Den går også inn i kategori 1, fordi vi har det klassiske tilfellet om et mord som må løses. I ”Rødstrupe” dukker det også opp uløste mord fra fortiden og nye mord underveis i romanen, som også er et kjennetegn fra krimbetegnelsen.

 

Synsvinkel

Rødstrupes historie blir fortalt fra flere personers sin synsvinkel, som tredjepersons synsvinkel. Selv om synsvinkelen er fra tredjeperson, får vi vite hva personen tenker. Et eksempel på dette er:

Tynn vest. Ingen kommunikasjon. Skyt, det er ikke din feil. Har han familie?

Rett bak billettboden kom kortesjen, og den kom fort. Om to sekunder ville Cadillac’ene være på høyde med billettbua. Ut av venstre øyekrok så han en bevegelse, en liten fugl som lettet fra taket.

Satse eller ikke satse … den slags evige dilemmaer.

Han tenkte på den lave halslinningen på vesten, senket revolveren en halv tomme. Brølet av motorsykkelen var overdøvende.

 

Det som er spesielt med Jo Nesbøs romaner generelt, er at synsvinkelen hopper fra person til person. I Rødstrupe ser vi historien fra Harry Hole, Den gamle mannen (som identitet holdes ukjent helt til slutten), Gudbrand og Brent Brandhaug. Eksempler på dette er:

Utenriksråd Bernt Brandhaug langet ut bortover korridoren. Det var tretti sekunder siden han hadde gått fra kontoret, han kom til å være på møterommet om ytterlige førtifem. Han løftet skuldrene innenfor jakken, kjente at de mer enn fylte den ut, kjente ryggmusklene spenne mot stoffet. Latissimus dorsi – langrennsmuskelen. Han var seksti år, men så ikke ut som en dag over femti. Ikke at han var opptatt av utseende, men han visste han var en flott mann å se på.

 

”Er du død?”

Den gamle mannen åpnet øynene og så omrisset av et hode stå over seg, men ansiktet forsvant i en glorie av lys. Var det henne? Var hun kommet for å hente han allerede?

”Er du død?” gjentok den lyse stemmen.

Han svarte ikke, for han visste ikke om øynene hans var åpne, eller om han bare drømte. Eller om han var, som stemmen spurte om, død.

 

Når vi får Urias, Helenas og Gudbrand sine synsvinkler, hopper vi rundt 50 år tilbake i tid. Det er få forfattere som klarer å gjennomføre slike scene – og karakterbytter slik Nesbø gjør. Nesbø klarer å holde det oversiktlig ved og hyppig lage nye kapitler, hvor navnet på kapittelet er årstallet og stedangivelse. Eksempel på et kapittel i nåtid er:

 

Kapittel 4

Utenriksdepartementet,

Victorias Terrasse, 5. oktober 1999.

 

Når vi hopper tilbake i tid:

 

Kapitel 33

Lainzer Tiergarten,

Wien, 27. juni 1944

 

Eksempel på Gudbrands synsvinkel er:

Gudbrand svarte fortsatt ikke. Han hadde mest lyst til å rive det store, stirrende øyet ut av lagførerens hode. Rottenfürer, det var det han var! En rotte med rotte-øyne og rottehjerne. Skjønte han ingenting?

 

Det som er bra med Nesbøs metode på synsvinkler, er at som sagt, selv om det er fra tredjeperson får vi vite så mye om hvordan karakterene tenker og personlighetene deres på grunn av skildringene hans. Som for eksempel på Bernt Brandhaug, får vi vite at han er en person som ser høyt på seg selv, og er en viktigper som må ha ting under kontroll.

 

Ved den gamle mannen får vi vite at han venter på å dø. Han er svak og sårbar, mens han venter på at en kjær en skal hente han og bringe han til dødsriket.

 

Miljø

I denne romanen blir vi dradd inn i flere miljøer. Miljøet i skyttergravene i øst fronten, miljøet på Oslos politistasjon og inn i det nynazistiske miljøet i Oslo. Det miljøet vi får sterkest inntrykk av er miljøet i skyttergravene. Eksempel på miljøet i skyttergravene er:

Kanskje hadde russerne satt inn en offensiv, kanskje gav de bare skinn av å ha gjort det, sånt fikk man visst ikke vite før etterpå. Gudbrand lå på kanten av skyttergraven med begge bena trukket oppunder seg, holdt geværet med begge hendene og hørte på de fjerne, dumpe drønnene mens han så på blussene som dalte. Han visste han ikke burde se på blussene, da ble du natteblind og kunne ikke se de russiske snikskytterne som ålet seg frem i snøen der ute i ingenmannsland.

 

Det var lusene som hadde reddet dem. Lus hadde de overalt, men særlig der det var varmt, som under armene, under beltet, i skrittet og rundt anklene. Gudbrand som lå nærmest døren hadde ikke fått sove på grunn av noe de kalte lusesår på leggene, åpne sår på størrelse med en femøring, hvor lusene satt tett rundt om kanten og gasset seg.

 

Det var kaldt på maskingeværsposten. Gudbrand hadde på seg alt han hadde av klær, likevel hakket han tenner og hadde mistet følelsen i fingre og tær. Det var verst på bena. Han hadde surret på seg de nye fotklutene, men det hjalp ikke stort.

 

”Fyrer som deg og Gudeson er drømmere. Legg vekk kniven og bli heller med. Russerne får nye forsyninger fra Ladogasjøen nå. Ferskt kjøtt.” 

”Jeg er ingen sviker,” svarte Gudbrand.

 

Livet i skyttergravene var farlig. Det var overdrevent kaldt, lusene kravlet overalt og mat var det ikke mye av. Snikskytterne ventet på alle kanter, mens de drepte kameratene dine som fluer. Dette var et miljø de alle mistrivdes i.

 

Selv om omgivelsene var ille, var de alle stolte over å være der. De mente at de beskyttet Norge, og kjempet for dets frihet.

 

Likevel var det noen som vendte det andre kinnet til, og løp ut i ingenmannsland og over til fiendens territorier. Fra slutten av 1943 og frem til krigens siste dager, begynte folk å deportere fra Øst-Fronten. De innså hva de egentlig kjempet for og bestemte seg for at det ikke var verdt det. Dette skapte mye anspent stemning og falske rykter mellom soldatene.

 

Personene i boken

Harry Hole: Hole er hva man kan kalle en ”anti-helt”. Alkoholisert etterforsker, mislykket privat og stadig i konflikt med sine overordnede. Ingen supermann, med andre ord. Han elsker sin søster med Downs-syndrom mer enn alt på jorden, og tar seg av henne etter morens død og farens depresjon. I løpet av boken blir Hole forelsket i en av sine kollegaer, og han legger alkoholen til side.

 

”Den gamle mannen”: Den gamle mannen er en mann som holder sin identitet hemmelig helt til slutten av boken. Vi får vite helt i begynnelsen av boken at han er dødssyk og kun har noen få måneder igjen å leve. Utover boken blir han bare sykere og sykere, både mentalt og fysisk. Han er en smart mann, men har en vanskelig fortid som sliter sterkt på hans mentale styrke.

 

Ellen Gjelten: Ellen var Hole sin partner før Hole ble overført til Overvåkningspolitiet. Ellen er en intelligent og oppegående småfuglekspert, og hun og Hole blir gode venner, og hun blir fort en av de få Hole klarer å åpne seg til. Ellen hjelper Hole med den nye saken om en märklin-rifle, men saken får dessverre fort en tragisk slutt for Ellen.

 

Sverre Olsen: Sverre Olsen er en høyt profilert mann i det nynazistiske miljøet. Han virker som en barsk mann full i selvtillit, selvstendighet, mot og intelligens. Men utover boken kommer hans opprinnelige personlighet frem, som er en mindre intelligent mann som er usikker, pysete, redd for blod og bor hjemme hos mamma.

 

Rakel Fauske: Rakel jobber i Overvåkningspolitiet sammen med Hole. Hun er en svært vakker kvinne som Hole faller for umiddelbart, og de to finner raskt tonen. Rakel har en sønn, Oleg på seks år, som hun fikk fra et forhold i Russland. I løpet av boken blir vi bedre kjent med Rakels bakgrunn og personlighet.

 

Handligskurven

I Rødstrupe blir vi dradd inn i flere parallelle handlinger, som er en av de tingene som gjør boken bra. Men til tross for parallelle handlinger, ligger det en rød tråd, som er sviket. Gjennom hele boken opplever de fleste personene svik mot seg, det ene større enn det andre.

 

Kriminalromanen Rødstrupe er delt inn i 10 hoveddeler, og 118 underkapitler. Nesbø har, som vi alle sine Harry Hole romaner, valgt å legge synspunktet på tredje person.

 

Handlingen i ”Rødstrupe” er ikke skrevet kronologisk, fordi vi har som sagt flere parallelle handlinger som bytter både karakter og årstall. Når jeg tegner en handlingskurve over romanen mener jeg at handlingen bygges opp mot det første drapet. I begynnelsen av boken får du vite om et attentat våpen og om eieren, og hele handlingen bygges opp mot når det skal brukes for første gang, og om det første offeret.

 

Etter det første drapet, bygges handlingen opp igjen mot den neste høydepunkt. Hvem blir det neste offeret? Hvem er den gamle mannen? Hva er hans agenda? Nesbø gir oss hint for å prøve å besvare disse spørsmålene selv gjennom hele boken, men hintene blir ikke åpenbare før de siste sidene.

 

Personlig vurdering

Jeg synes så absolutt at Rødstrupe er like god som kritikerne skal ha det til. Rødstrupe er faktisk en av de beste kriminalromanene jeg har lest. Det jeg liker best er hvordan Nesbø bruker gamle ord og uttrykk, og hvordan han klarer å skildre de forskjellige miljøene og hendelsene på en detaljert og interessant måte slik at han nærmest får deg til å reise med i fortellingen.

 

Nesbø har brukt mye tid på research i denne romanen. Det kommer tydelig frem, spesielt når du leser om hendelsene på Øst-Fronten. Rødstrupe er en virkelighetsnær roman som tar utgangspunkt i virkelige historiske hendelser.

 

Avslutning

Som sagt, så valgte jeg å fordype meg i Rødstrupe av Jo Nesbø. Dette er et valg jeg på ingen måte angrer på, snarere tvert i mot. Romanen er en actionfylt bok, med masse handlinger på gang. Boken tar for seg to handlinger, en i vår tid og en under andre verdenskrig. Disse to handlingene knyttes etter hvert sammen mot slutten av boken når det meste blir avklart. Boken holder et jevnt spenningsnivå med en oppbygning mot slutten, spenningen har et veldig høyt klimaks før den brått faller ned og historien avsluttes. Dette er en kriminalroman som jeg anbefaler på det sterkeste!

 

Rødstrupe

Originaltittel: Rødstrupe
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Antall sider: 433
Utgitt: 2001

 

                                                                     

I Les en bok prosjektet valgte jeg å fordype meg i Jo Nesbøs kriminalroman Rødstrupe. Jeg valgte den forfatteren og den boken fordi jeg har lest flere Jo Nesbø bøker før, og var veldig fornøyd med dem.

 

I dette prosjektet skal jeg fortelle først litt om selve forfatteren og perioden, litt om innholdet, bokens tema og budskap, sjangeren, synsvinkelen, miljøet, personene i boken, handlingskurven, og til slutt min personlige oppfatning av boken. Er den like god som kritikerne skal ha det til?