Sommeren er stekende og politiet er nedlesset i uoppklarte saker. En bølge av kriminalitet gjør ikke tilstanden bedre.

Politibetjent Hanne Wilhelmsen og politiadjutant Håkon Sand sliter med en meget mystisk sak: Hver lørdag flere helger på rad har det blitt gjort funn av store mengder blod på diverse offentlige steder i byen. Mysteriet får navnet ”lørdagsmassakrer”, men mangler en ting, nemlig et offer. En felles ting ved alle stedene er at det er skrevet et åttesifret tall i blodet.

Mens de holder på med denne saken, dukker det plutselig opp en ny sak med førsteprioritet: En ung student, Kristine Håverstad, blir offer for en brutal og særdeles grov voldtekt. Hun og faren får store psykiske problemer etter voldtekten.

Etter hvert dukker likene fra ”lørdagsmassakrene” opp. De grusomme funnene gjør at politiet tror morderen er en sinnssyk og rasistisk motivert seksualforbryter. Politiet finner ved en tilfeldighet ut at numrene i blodet er såkalte FK-nummer som alle asylsøkere får når de kommer til landet. Siden det bare er folk fra UDI og noen få fra politiet som har adgang til disse numrene blir alt lettere.

Kristines far, Finn, mener voldtektsmannen har ødelagt livet til datteren. Og siden politiet ikke ser ut til å gjøre noen, bestemmer han seg for å undersøke på egenhånd. Etter å ha vært hos en tilbakestående får han en liste over bilnummer på biler som har parkert utenfor Kristines leilighet voldtektskvelden.

Imens faren er ute og undersøker treffer Kristine på gjerningsmannen på politikammeret. Det viser seg at han er politi, heldigvis kjenner han henne ikke igjen.

Politiet med Wilhelmsen i spissen tror gjerningsmannen er en UDI-medarbeider, men til slutt får de ut av mannen at han var hos en asylsøker han har et forhold til. Hun har ikke oppholdstillatelse og han gjemmer henne. Asylsøkeren viser seg å være Kristines nabo, og det som egentlig skulle vært offeret til gjerningsmannen og at siden hu ikke var hjemme ble Kristine en erstatning. Kvinnen gir dem gjerningsmannens identitet og politiet er på sporet igjen.

Finn bestemmer seg for å gi voldtektsmannen den straffen han fortjener, og oppsøker mannen hjemme, med pistol! Han bryter seg inn i leiligheten og finner mannen i sengen. Etter en liten slåsskamp skyter Håverstad mannen i armen og binder ham til en stol.

Etter at Håverstad har snakket litt orker ikke gjerningsmannen mer og setter i et hyl, Håverstad kjører en kniv opp i lysken på ham, og stopper ikke før han treffer pulsåren.

Kristine er på vei opp trappen når hun kommer opp kaster hun seg mot faren. Faren tror det er en omfavnelse, men det viser seg å være et angrep for å få pistolen. Hun klarer det og skyter et skudd i taket, deretter tar hun og drar kniven ut så blodet fosser.

Når Wilhelmsen ankommer åstedet sier begge at det var de som utførte drapet og at den andre kom etterpå. Denne teorien kan ikke motbevises, og derfor kan begge kanskje bli frikjent, for loven sier at det ikke skal være tvil om at den som dømmes er gjerningsmannen.

Hva som skjer får vi ikke vite, det er opp til leseren.