Sangen om den røde rubin ble utgitt i 1956, av Agnar Mykle. Romanen vakte stor debatt i Norge i 1950 årene, debatten ble kalt sedelighetsdebatten. Grunnen var at Mykles roman ble oppfattet som pornografisk. Sangen om den røde rubin inneholdt mange erotiske skildringer, noe som var svært uvanlig på den tiden. Debatten endte til slutt i retten hvor Agnar Mykle og Gyldendal Norsk Forlag ble tiltalt for å ha utgitt utuktig litteratur. Mykle ble selv frifunnet, men boka ble inndratt. Saken gikk svært inn på Mykle som forfatter og har hatt stor betydning for Mykles senere utvikling. Boken ble etter en tid lovlig igjen.

Boka handler om den unge Ask Burlefot. Han flytter fra hjemstedet sitt for å starte ved Det Økonomiske i Bergen. Han vil starte helt på nytt etter en del problemer på hjemstedet. Han bosetter seg i byen vestpå og den sjenerte Ask fråtser plutselig i kvinner og nedlegger den ene etter den andre. Forfatteren gir detaljrike beskrivelser over de erotiske scenene, noe som er veldig karakteristisk for boka. Til tross for at han kan gjøre hva han vil med kvinnene føler ikke Ask seg fornøyd og lykkelig. Han klarer ikke å være trofast mot de forskjellige kvinnene, for han føler ikke ekte kjærlighet til de, bare en veldig kroppssult.

Store deler av boka handler om dette søket etter den rette.

Og han hadde vel aldri trodd at det var på Sosialistenes møter i "stallen" han skulle finne henne. Ask blir medlem av det sosialistiske studentlag, her føler han seg hjemme, blant folk som mener det samme som han, og han får sjansen til å møte sin drømmekvinne, Embla. "Hun var alt det som han gjennom hele ungdommen hadde lengtet efter, her var hans vandring endt" , men denne kvinnen nedlegger han ikke like raskt som de andre. Ask blir ofte usikker og sjenert i nærheten av henne, bare fordi han elsker henne. Han føler han aldri vil klare å vinne hjertet hennes, og Ask bestemmer seg for å dra på en utenlandsreise når studietiden er over.

Først da han under 2. verdenskrig kommer tilbake og møter henne igjen, er endelig kjærligheten gjensidig. Vi får som et slags etterord vite at de gifter seg og får barn. Ask skjønner til slutt hva kjærlighet er. "Kjærlighet er noe andre ikke vet om. Kjærligheten er en ensom ting". Dette er setningen som avslutter Mykles roman, som jeg selv vil si var veldig merkelig. Jeg er glad jeg har lest den, for den har på en måte et budskap om kjærligheten som jeg til dels kan være enig i. Jeg anbefaler denne boken til alle som vil prøve noe annerledes.