Fakta:

Smuglere er skrevet av den norske forfatteren Arthur Omre. Boka ble gitt ut i 1935 av Gyldendals Norske Forlag. Dette er Omres debutbok, og det er denne boka han er blitt mest kjent for. Boka hadde ingen illustrasjoner, og den er på 180 sider.

Handling:

Boka handler om en fattig arkitekt som bor i Oslos dårligere strøk. Det er etterkrigstid, og han har satt seg i stor gjeld. ¢Arkitekten¢ har ingen jobber for tiden, så han lever på penger som han låner av andre. Han er glad i fest, og vanker ikke akkurat sammen med de snilleste guttene i gaten.

Men en dag treffer han en gammel venn, Hugo Larsen. Hugo tilbyr ham en jobb, som går ut på å kjøre sprit. Og etter hvert som han starter med jobben, blir de to gode kamerater igjen, og de bestemmer seg for å starte med større jobber. De to kjøper seg en liten lastebåt, og drar til Tyskland og Sverige for å smugle med seg sprit til Norge. De lager seg spesielle rom i båten, så tollerne ikke kan finne spriten. Ofte er de nære på å bli tatt, men det går bra. Og fortjenesten er fryktelig god. Etter et par turer klarer han å betale tilbake all gjelden sin. De gjør mange turer sammen, og etter hvert blir de rike.

Men en natt, mens de laster sprit fra båten og over til en lastebil, får de plutselig øye på noen politimenn og tollere. Politiet har fått noen tips, og de arresterer begge to med en gang. De blir satt i varetektsfengsling, mens saken blir dømt i forhørsretten. Hugo og ¢Arkitekten¢ blir skilt fra hverandre, og de finner begge ut at det er best å tilstå og sone staffen, så de blir ferdig med saken. Men de blir meget forbauset når de får høre straffen, som er på 2 ½ år. De hadde regnet med ca. 6 måneder.

Men etter 18 måneder skal begge flyttes til et nytt fengsel. De skal fraktes i båt, og ¢Arkitekten¢ er så lei at han bestemmer seg for å prøve å rømme. Når de er ganske nære land sniker han seg bak på båten og stuper uti. Ingen merker det og snart er han på land. Ingen av fengselsbetjentene merker at han er borte før de kommer inn til havnen. Da har allerede ¢Arkitekten¢ løpt langt til skogs. Men politiet setter i gang en stor leteaksjon, og de jager han både natt og dag.

Etter flere dager finner ¢Arkitekten¢ en gammel og forlatt gård. Han lever her i mange dager og etter hvert tror han at politiet har gitt opp letingen etter ham. Senere han våger seg ned til en liten by for å kjøpe seg en avis, for å se om saken hans har fått noen oppmerksomhet. Og det har den, for den er enda på førstesiden. Han tar med seg avisen og går opp til det forlatte huset igjen. Men da han kommer frem dit, får han seg en overraskelse. Politiet har funnet skjulestedet, og alle tingene hans. Plutselig snur en av politibetjentene seg og skriker ²Der er han!²

Personbeskrivelser:

Hovedpersonen selv er skrevet i ”jeg”- form. Han er en ganske dum mann som en gang hadde mye penger, og som han nå har sløst bort. Han er også ganske glad i å ta sjanser. Han gjør mye som vanlige mennesker kanskje ikke ville ha gjort, som for eksempel å kjøre i storm med en liten lastebåt full med sprit. Men han har også sine lyse øyeblikk, når han klarer å lure tollerne.
Hugo Larsen er også ganske viktig for handlingen. Han er en gammel venn av hovedpersonen, og han er også blitt en liten forbryter. Han er heller ikke en av de aller lureste, men det er han som har pengene av de to. Hugo har tjent godt på sine forbrytelser, og han er kanskje flinkere til å skjule ulovlighetene enn det hovedpersonen er.

Budskap:

Jeg tror kanskje Arthur Omre har et budskap i bøkene sine. Han har selv blitt tatt for noen forbrytelser, og han skriver ut i fra dette. Han skriver om hvordan fengselsfangene ikke alltid blir behandlet like godt, og at det kan være urettferdigheter i samfunnet vårt.

Min mening:

Jeg synes dette var en meget bra og spennende bok. Omre har hele tide brukt ²jeg²- form, og dette gjør at man lever seg mer inn i handlingen. Boka er skrevet som et menneskelig dokument, og Arthur Omre har selv også vært en småforbryter. Det som er mest spennende i boka, er turene de gjør med båten, og når han rømmer. Boka er ganske lett å lese og det er få personer å forholde seg til, men språket er kanskje litt gammeldags. Boka passer nok også best for gutter fra 12-13 år ++.