Soga om Gisle Sursson handler, som du nok kan gjette utfra tittelen, om Gisle Sursson. Den tar for seg slekta til Gisle, fra hans farfar Torkjell Skjerauke og hans onkler, Are og Gisle, som begge døde unge. Den ene i Holmgang, den andre i krangel om sverdet Gråsida samme dag, etter først å ha drept brorens banemann. Gisle Surssons far Torbjørn, overtar nå farsgården, og får barna Tordis, Torkjell, Gisle og Are. Gisle og Torkjell inngår sammen med Torgrim og Vestein en brødrepakt. Torgrim tar imidlertid forbehold når det gjelder Vestein, noe som får resten av flokken til å vende seg mot ham (Torgrim).

En natt blir Vestein, som er bror til Gisles hustru, Aud ,drept under mystiske omstendigheter. Gisle er den som trekker spydet, Gråsida (sverdet Gråsida ble ødelagt, og støpt om til et spyd), ut av ham, og har dermed etter tradisjonen plikt til å hevne drapet. Gisle er sikker på at det er Torgrim som står bak, noe han blir sikrere på etter Haugleggelsen, der Torgrim er den som binder helsko på den døde (for vandringen til Valhall). De tre gjenværende blodsbrødrene enes om å arrangere idrettsleker. Under idrettslekene surner forholdet mellom Gisle og Torgrim. Neste jul skal det holdes gjestebud på begge gårdene. Gisle finner ut at det nå er tid for å hevne drapet på Vestein. Natta etter Mjød-kalaset, drar Gisle over til Torgrim og Torkjells gård. Med seg har han spydet Gråsida. Han har fått trellen Geirmund til å la slåene på tre av dørene stå åpne. På den måte kan han komme seg inn, og låse fra innsiden. Gisle stikker spydet gjennom Torgrim så det står i sengebotnen. Han kommer seg ut bakveien, gjennom fjøset. Innen husfolket er kommet til seg selv etter sjokket, er han over alle hauger. Gisle tilbyr seg å legge Torgrim i haug, noe som blir godt mottatt. Under haugleggingen gjør Gisle ting som får enkelte til å mistenke ham for drapet.

Bork Digre, som tar Tordis, Torgrims enke og Gisles søster, til kone, får greie på at det er Gisle som er Torgrims banemann, dette hender etter at Gisle ”forkveder seg” om krigeren Torgrim. Bork stevner Gisle for tinget, Gisle blir funnet skyldig, og lyst fredløs. Bork utlover nå 300 sølvpenger til den som dreper Gisle. Øyolv Grå går inn for oppgaven med stor iver.

Gisle selger gården sin, og tar med seg eiendeler og kone til Geirtjovsfjord, hvor han bygger seg en ny gård. Han reiser rundt til forskjellige høvdinger for å be om beskyttelse, men ingen tør å beskytte ham, ettersom trollmannen Torgrim Nev har lyst en forbannelse over ham. Han spør også broren, Torkjell om hjelp. Torkjell gir til svar at han vil hjelpe så lenge det ikke skaffer ham selv problemer, han vil altså kun yte materiell hjelp. De neste årene bor Gisle en del hos Aud i Geirtjovsfjord, og en del hos gamle venner, som ofrer mye for Gisle. Hans uvanlige kløkt og evne til å komme seg unna, redder ham flere ganger fra å bli tatt. Han bytter ved en anledning klær med trellen sin, slik at han blir drept i stedet. Ved en annen anledning, bruker han sine imitasjonsevner til å spille den sterkt utviklingshemmede ”Ingjaldstomsingen”. Dette gjør at forfølgerne ror videre, mens Gisle i virkeligheten kommer seg unna. Gisle drømmer om to kvinner, én god drømmekvinne, og én ond. Den onde forteller ham hvor mange vintre han har igjen å leve. Når det igjen går mot høst etter hans siste vinter, begynner han å drømme fælt, og har vanskelig for å få sove. Den siste sommernatten drar han til et av skjulestedene sine, i håp om å få sove bedre der. Denne natta/morgenen kommer Øyolv med rundt tjue menn. De følger fotsporene i rimet fra gården til skjulestedet, hvor Gisle møter dem til kamp. Han løper opp på en høyde, hvor han forsvarer seg som best han kan. Gisle sier at Øyolv skal få betale dyrt for de 300 sølvpengene, og at han skal få mest vannære av ferden. Kona dreper én mann, mens Gisle dreper seks under kampene. Gisle får et hugg i magen, så innvollene faller ut. Disse stapper han inn igjen, før han kveder ei vise om at Aud skal få høre om hans mot. Han kveder også at han er ved godt mot, og har lært av far sin å tåle sverdhugg. Med det samme han har kvedet visa, hopper han ned fra berghammeren han står på, og hogger til og kløyver Tord, Øyolvs frende i to helt ned til beltestedet, før han selv faller om og dør.

Tordis forsøker å drepe Øyolv, da hun ser at han går med Gisles sverd. Hun tar ut skilsmisse med Bork. Vesteins sønner flykter til Norge. Der treffer de tilfeldigvis på Gisle og Torkjells bror Are. Are dreper Berg.

Av viktige personer i boka bør nevnes Gisle selv. Han er en modig mann og han er svært dyktig med hendene. Han er opptatt av gammel skikk og av tradisjoner. Han vil ikke skifte gården med Torkjell, han mener at det tar seg bedre ut om brødres eiendom er samlet. Selv om han er tradisjonsbundet og konservativ av seg, legger han av seg blotinga, etter å ha vært i Danmark og lært Kristendommen å kjenne.

Hans bror Torkjell er noe mindre tradisjonsbundet. Han er ikke særlig lojal mot Gisle, og vil ikke ofre sin egen ære for å hjelpe ham. Han er gift med Åsgerd.

Tordis, Gisles søster, er gift med Torgrim. Hun er heller ikke særlig lojal mot Gisle. Det var hun som fortalte Bork (nå hennes ektemann) at Gisle var Torgrims drapsmann. Men etter at Gisle er drept, vil hun ikke lengre kjennes ved Bork. Hun forsøker å drepe Øyolv, og tar ut skilsmisse med Bork. Aud Vesteinsdotter, kona til Gisle, er en modig kvinne. Hun er også svært tålmodig og lojal overfor Gisle.

Vestein, Auds søster, er en fredselskende mann. Kort tid før han selv blir drept, får han to huskarer i slåsskamp med ljå forlikte. Andre viktige personer i sagaen er Torgrim og hans bror Bork. Også Øyolv Grå spiller en viktig rolle mot slutten av sagaen.

Sagaen gjenspeiler på en god måte samfunnet på denne tida. Vi får innblikk i hva som var viktig for folk. Hevndrapene og det at folk heller ville bli drept i holmgang, enn å leve i vannære, viser oss hvor høyt de satte ære og ettermæle. Gisle Sursson gikk bort med æren i behold, mens de som drepte han måtte leve i vannære. I sagaen blir det fortalt om hvordan Gisle på tinget ble lyst fredløs. Det var opp til den krenkede selv å fullbyrde straffen. I Gisles tilfelle er det Øyolv Grå, som på oppdrag fra Bork Digre tar seg av fullbyrdelsen. I følge tradisjonen, var ved løyndrap (dvs. morderen lar spydet eller sverdet stå i den døde) den som trakk ut drapsvåpenet pliktig å hevne drapet, ved å drepe morderen selv. Et drap ble sjelden stående som en enkelthendelse. Det var som regel starten (eller fortsettelsen) på en slektsfeide som kunne vare i lang tid.

Måten kvinner blir omtalt på, viser at kvinner ikke ble sett ned på i samme grad som i mange andre kulturer. Det var kvinnene som var ”herre” på gården. Mennene forsørget familien, var ute i viking, og sloss med andre menn, mens kvinnene passet på gården og barna.

Slektsbånd var meget viktig i vikingtiden. Hadde man en stor og mektig familie bak seg, var man sterk i krig og konflikter. Det ble derfor lagt stor vekt på hvem man giftet bort døtrene sine til, og dermed fikk inn i familien. På den andre side forsøkte man gjerne å gifte bort døtrene innen samme familie, slik at medgiften skulle komme egen familie til gode.

Ættesagaene ble skrevet av islendinger på 1200-tallet, mens handlingen i sagaene stort sett foregår mellom år 800 og 1030. Det faktum at det tok opp mot 400-500 år fra hendelsen tok sted, til hendelsen ble nedtegnet i sagalitteraturen, gjøre at mange stiller seg tvilende til sagaenes troverdighet som historiebøker. Det hersker flere teorier om hvordan historiene har overlevd så lenge. En teori går ut på at sagaene er satt sammen av flere kortere historier, ”totter”, om samme slekt eller personer. En annen teori går ut på at sagaene har blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, for så å ha blitt skrevet ned så ordrett som mulig. En tredje teori går igjen ut på at forfatterne har skrevet sagaene med utgangspunkt i stoff som de har fått overlevert muntlig, men at de også har skrevet til og omformet en del, slik at sagaene kan sees på som en blanding av historiske og skjønnlitterære verk.

De fleste sagaene tar utgangspunkt i Norge, men flytter fokus til Island før selve handlingen begynner. Sagaen handler gjerne hovedsakelig om én person og hans dåder og udåder. Men dette hindrer likevel ikke forfatteren i å ramse opp et utall personer fra heltens nære og fjerne slekt, både forfedre, samtidige slektninger, og etterkommere. I tillegg kommer oppramsing av andre mer eller mindre sentrale personer i heltens liv. ”Njålssagaen” navngir som et skrekkens eksempel (for leseren) over 600 personer. Den nøyaktige gjengivelsen av personer og slektsbånd, kan trolig grunngis med at forfatteren ønsket å skape et troverdig inntrykk av det han skrev.

Sagaene er bygd opp kronologisk, men tiden går på langt nær med samme tempo hele veien. Enkelte hendelser, som idrettsleker, et gjestebud, eller en haugleggelse, kan være beskrevet nøye og detaljert, med et lusetempo som gjør at en kveld kan fortone seg som ei uke, mens en begivenhetsløs vinter kan være avskrevet med en setning av typen ”Den vinteren holdt han seg for det meste i skjul”

Både referater, scener og dialoger er viktige elementer i en ættesaga, mens skildringer på det nærmeste ikke forekommer. Forfatteren betrakter det hele fra en autoral synsvinkel. Når hovedpersonen eller andre personer har noe viktig å si, uttrykkes det gjerne gjennom et kvad, eller dikt. Soga om Gisle Sursson inneholder ca 40 skaldekvad. Disse blir gjerne gjengitt på denne måten; -Gisle kvad då ei vise (kvad) – og videre kvad han (kvad) – og så kvad han (kvad). Deretter kan det følge tre til fire linjer med fortellende tekst, før det videre står skrevet; -Gisle kvad ei vise (kvad) –og videre kvad han denne visa (kvad) –og så kvad han (kvad) –og endelig kvad han denne visa (kvad). På den tiden da sagaene ble skrevet, mente man at drømmer hadde stor betydning. Om man drømte noe, delte man det gjerne med andre. Dette er nok grunnen til at sagaforfatterne har kunnet gjengi mange av personenes drømmer. Gisle Sursson hadde for eksempel to drømmekvinner, én ond og én god. Disse fortalte ham mye gjennom drømmene. Han fikk blant annet vite 7 år i forveien når han skulle dø. Drømmene kan sees på som frampek, de skaper en viss forventning om hva som kommer til å skje videre.

Sagaens klimaks er gjerne når helten dør. Deretter blir gjerne drapet hevnet, og ofte hevnes også hevndrapet. Når de er ferdig med drepinga, roer som regel det hele seg ned og det blir atter forsoning og harmoni. Dette siste med forsoning og harmoni er ikke tilfelle i Soga om Gisle Sursson, hvor sønnene til Vestein flykter til Norge, og Tordis skiller seg fra Bork Digre. Soga om Gisle Sursson er et solid litterært verk som forteller oss mye om sin samtid. Sagaen inneholder en spennende historie, men lesingen kan bli en smule langtekkelig, særlig den lange innledningen (som jo er en kortversjon). Her ender vi omtalen av Soga om Gisle Sursson. Kilder:
Soga om Gisle Sursson
:Kolon, Studiebok for VK1 og VK2
Norsklærer Harald Jakobsen i norsktimene
Aschehoug og Gyldendals Store norske Leksikon
Soga om Gisle Sursson - en analyse av Stefan Skorpen
Soga om Gisle Sursson – en gjennomgang av Stefan Skorpen