Romanen "Syv historier fra Vestskogen" er skrevet av B.Andreas Bull-Hansen, og utgitt for første gang i 1996. Romanen finner sted i en annen verden en vår, og forteller om mannen Katt. Katt lever i en liten landsby i den mystiske Vestskogen. Katt begynner å bli gammel, og kan selv merke det. Romanens handling begynner på dagen for hans datter, Lis, sitt bryllup med Borrfot, en kriger fra et nærliggende land. Katt er bekymret for sin datters fremtid, men ser at Borrfot elsker henne. Snart kommer kvelden, og bryllupsfesten starter.

I Vestskogen er det tradisjon at alle gamle før sin død blir hentet av det skjulte folket "Skogvordene", og ført til sine avdøde frender. Fire av disse, anført av trolljegeren Loke, drar i begynnelsen av romanen mot Vestskogen for å hente Katt. Når de ankommer landsbyen i Vestskogen er det kveld, og festen har startet. De skaper stor forundring når de ankommer, og frambringer en vakker, utskjært harpe i tre som gave til brudeparet.

Brullypsfesten går fremover, og snart annonserer Katt sin gave til brudeparet. Han vil gi dem syv historier fra Vestskogen. For dette har han anskaffet historiefortellere fra nær og fjern.

Den første som skal fortelle er Konnal av Kels. Hans historie kalles "Bålet." Hans historie handler om han selv og hvordan hans klan ble utryddet av lederen av en annen klan, Fonor. Den forteller at han er den siste overlevende, og at han blir fanget. Han blir torturert av Fonor, som ville ha opplysningene om hvor Konnals klan hadde gjemt kvinnene sine. Fonor ville gi dem til sine menn. Konnal nekter å svare, og blir etterlatt for å dø i med ære, siden han viste stort mot under torturen. Konnal klarer imidlertid å komme seg løs fra treet han er bundet til. Han finner vestskogens kjerne, og drikker fra kilden som finnes der. Vestskogens sjel materialiserer seg som en mann og viser ham veien ut av skogen. Flere år senere finner Konnal Fonor, som har blitt gammel og svak. Han dreper ham, og drar tilbake for å søke etter vestskogens kjerne igjen. Han avslutter historien med å fortelle at han ennå ikke har funnet den.

Den neste fortelleren, Kirien, er fra en landsby ved sjøen. Hun forteller en historie kalt "Deidre av mange sorger." Den handler om en ung pike kalt Deidre som blir utsatt for et voldtektsforsøk av en mann fra en rytterklan. Naois, en annen mann fra rytterklanen, dukker opp og dreper den første. De forelsker seg i hverandre, og han tar henne med tilbake til klanen sin. Hans far, lederen for klanen, vil derimot ha henne som sin tredje kone. Han lar henne få returnere til sine foreldre for et år, og vil deretter ha henne brakt tilbake. Han sender Naois for å passe på at hun ikke flykter. Mot slutten av året rømmer familien med Deidre og blir overfalt av troll. Naois ankommer i tide til å redde henne, men de andre er døde. De planlegger å rømme sammen. På grunn av at Deidre er skadet, må de vente. Snart kommer de to brødrene til Naois og vil hente Deidre, men de ser at Naois elsker henne og bestemmer seg for å hjelpe ham. De rømmer sammen alle tre, men blir innhentet av faren og syv andre klansmenn. Det blir kamp og til slutt dør alle utenom Deidre og klanslederen. Han kaller henne "Deidre av mange sorger" for all spliden hun har ført til, og skal til å drepe henne. Plutselig reiser Naois seg og dreper ham. Like etter dør han derimot. Deidre begraver ham og brødrene. Deretter drar hun tilbake til landsbyen der hun ble født. Kirien avslutter historien ved å avsløre at hun egentlig er Deidre.

Den tredje historien fortelles av landsbyens egen, avtroppede historieforteller. Han forteller historien om "Targan og Iri." Den forteller om et par som bodde i landsbyen i Vestskogen for lenge siden. De ble forbannet av en skogsdjevel, og det førte til at Targan, mannen, ble til en svane. Han ble menneske igjen, en dag hvert år. Historien forteller om en av disse dagene, når han møter Iri, sin elskede, igjen. På slutten av dagen greier hun ikke tanken på å miste ham igjen, og gjør slik at hun selv blir til en svane. Historien avsluttes ved at havnearbeidere i byen ved verdens ende ser et svanepar som svømmer mot solnedgangen.

Den fjerde fortelleren er Ekeneve, Borrfots bror. Han forteller en historie kalt "Jegeren." Han forteller om en tolv år gammel gutt som blir tatt til fange av hæren til hærføreren Krim. Der blir han trent opp som soldat. To år senere rømmer han. Når han når Vestskogen blir han innhentet av en av Krims rytterjegere. Når de når skogkanten igjen, viser det seg at rytterjegerens bror har blitt drept av et troll. Rytterjegeren innser at han har gjort store feil i å være et medlem av Krims hær så lenge. Han forteller at han selv ble fanget som åtteåring. De bestemmer seg for å rømme sammen, gjennom Vestskogen. Når de når den andre siden av skogen, blir de innhentet av trollet. Jegeren, som er skadet, blir igjen for å oppholde trollet. Slik kan han gjøre opp for sine synder. Gutten kommer seg unna, og historien avsluttes med at han snur seg og ser jegeren som venter på trollet med et smil om leppene.

Den femte historien fortelles av Ormøye, den nye historiefortelleren i landsbyen, og sønnen til den gamle. Hans historie kalles "Lotts fjerne minne." Den handler om mannen Lott som prøver å glemme sin vonde fortid. Etter å ha arbeidet som leiesoldat i Kels en stund, reiser han ut i skogen og bygger en hytte der han bedriver dagene med å drikke. Til slutt klarer han å glemme fortiden. En dag kommer fem fremmede for å be om ly hos ham. Han lar dem komme inn. De tar seg raskt til rette og forsyner seg av brygget hans. Selv får han ingenting. Til slutt blir han edru, og snakket til de fremmede vekker minner om hans fortid. Trist går han ut og tenner på hytta. Historien slutter med at han løper vekk fra hytta, mot nord.

Den sjette, og i grunnen den siste, historien fortelles av en blind mann fra fiskernes landsby. Den kalles "Ulvedyrets merke." Den handler om mannen Telgar, som er merket med pels bak ørene. Han og hans kone Nis, bor ute i skogen som pelsjegere. De har akkurat fått et barn som døde like etter fødselen. På grunn av dette er Nis sønderknust. Telgar bekymrer seg, for om natten hører han merkelige lyder rundt om hytta. Dagen da hans bror kommer ut i skogen for å hjelpe til med arbeidet, oppdager de at brønnen på mystisk vis er tørket ut. Telgar overtaler broren til å ta Nis med inn til byen, mens han kommer etter med pelsene. Når han drar avgårde, føler han at noe følger etter ham. Det viser seg å være en skogsdjevel som han må drepe. Men det har sin pris. Han blir hardere merket som ulv, med en tykk pelsstripe ned langs ryggraden. Når han kommer til byen selger han pelsene og gir hodet til skogsdjevelen til kongen som en gave. Han reiser fra byen som en rik mann for å finne Nis, som er i en by på den andre siden av havet, igjen. Historien slutter med at han står ved rekka på båten og ser byen komme i sikte. Han lurer på om hun fremdeles vil ha ham slik som han har blitt.

Når den sjette historien er over har morgenen kommet til Vestskogen. Katt ser med triste øyne på sin datter og landsbyen og lurer på om han er klar for dette. Skogvordene kommer og sier at det er på tide å dra. Han tar farvel med å si at den syvende historien starter nå, og at det er de selv som er de deltakende i den. Romanen slutter med at han sier at hvordan denne historien skal slutte vet ingen. Deretter drar han sammen med skogvordene.