”Tatt av kvinnen er en roman skrever av Erlend Loe. Hovedpersonen i denne boka er en jeg –person og Marianne. Det kan virke som at jeg-personen ikke har sine egne meninger og alltid føyer seg etter Marianne eller andres meninger, han er forsiktig og liker ikke å tråkke på andres tær. Marianne er en pratsom person som liker å ha kontroll og ta kontroll. Hun tar også stor kontroll over jeg-personens liv i det hun ”bestemmer” at de skal flytte sammen i hans leilighet. Men det som viser seg er at i begynnelsen av boka sier jeg-personen: ”….men hun snakker så fort. Og jeg fikk meg så sjelden til å si unnskyld, hva var det du sa? Jeg satt bare og nikket stille, litt ettertrykkelig, tilsynelatende intenst lyttende.” Dette tyder jo på at Marianne ikke tar avgjørelsene alene, men når han sitter der å nikker tar hun det som et ja, uten at han vet hva det er han har sagt ja til. Og dette skaper mange problemer for disse hovedpersonene. Begge kverulerer mye, og henger seg opp i bagateller ”vanlige” folk ikke hadde orket å heve øynebrynene for engang. Man får ikke vite alderen på disse, men det virker som om de er i trettiårene. Dette kommer av interessene deres og andre ting de sier og gjør.

Vi blir også kjente med venner og familie av dette ”lykkelige” paret.  Halfred er naboen til jeg-personen, han spiller curling, han kommer stadig med gode råd.

Bent og Runar er studiekameratene til Marianne. Bent er veldig liberal og er åpen for det meste, han driver med termisk forskning. Mens Runar er veldig religiøs, og lever etter den kristne tro, han studerer teologi ved universitetet i Oslo. Nidar - Bergene er en venninne av Marianne, hun jobber på Nidar Bergene det er derfor hun har det kallenavnet. Hun har diabetes, alene mor, sympatisk, men hun er imot det meste. Hun liker ikke sjokolade, er imot røyking, alkohol og er vegetarianer. Jeg-personen møter Glen i svømmehallen. Han har en stor mage, med utovernavle. Han er veldig grei og blir en god venn av både Marianne og jeg-personen. I tilegg til disse er det en rekke andre bipersoner. Mirlinda, Den svenske obersten Kalle og hans kone Marianne, Lollik, Tor,

Herr Slind-Larsen, som er faren til Marianne og Roland som er en yngre halvbror av jeg-personens farfar.

Boka handler om en mann som bor alene, men så møter han Marianne. De er mye sammen, noe som er initiativsitert av Marianne. Hun bare kommer på besøk når hun selv vil. Hun tar kontroll over hans liv. Jeg-personen nikker på hodet, og smiler tilfreds når Marianne snakker, av og til sovner han til og med. Så når Marianne spør om hun er uinteressant svarer han at det vet vel ikke han, for han sov jo! En dag kommer Marianne med flere mellomstore kartonger og en gul kommode, hun skal nemlig flytte inn. Som vanlig sier han ikke imot den kontrollerende Marianne.

Han går ofte i svømmehallen for å slappe av og for å komme seg vekk fra Marianne som dominerer mer og mer av hans liv. Der møter han Glenn. De blir gode venner. Selv om Glenn har en stor mage og utovernavle. Marianne sier de må arrangere en fest for de nærmeste vennene hennes og noen av jeg-personens.

Her blir vi kjent med hennes to studiekamerater; Runar og Bent. I tilegg til Nidar Bergene. Jeg-personen inviterer naboen Halfred, men også Glenn fra svømmehallen og kona hans.

Noen måneder går med små kverulante diskusjoner. Jeg-personen får sparken fra jobben på grunn av nedskjærelser, da sier Marianne at de skal dra på interrail i Europa. Alt går overraskende bra fram til de ankommer Frankrike, Paris. Å dra til Paris var Mariannes ide, men i det toget stoppet ville hun dra et annet sted. For første gang i boka sier jeg-personen i mot Marianne, de skal være hvertfall en natt i Paris. Marianne blir kjempesur. De første dagene i Paris snakker de nesten ikke sammen, bare når det er høyst nødvendig. Marianne påstår at Paris er verden mest uromantiske by, og at denne byen gjør alle fiendtlige. Men etter hvert innser hun at det er ganske koselig, de tilbringer et par dager til i Paris før de drar videre.

Marianne sier at det neste stedet de skal gå av burde være på intuisjon og spontant. Det gjør de, de ender opp i ødemarka uten en eneste sjel, de begynner å gå, og kommer til slutt til den svenske obersten Kalle og kona. De bor på et gammelt slott, med alle fasiliteter. Jeg-personen tar et selvstendig valg og bestemmer seg for å dra, mens Marianne blir hos Obersten og kona hans.

Jeg-personen tar toget og går av i en passelig stor by, hvor han møter Mirlinda, de får et vennskapelig forhold. Han bor hos henne mens han er i byen. Så ringer han til Marianne og hører når hun kommer, men det vil hun ikke si. Han drar hjem. Han savner Mirlinda veldig, men så overraskende kommer Marianne hjem en dag.

Både jeg-personen og Marianne får seg nye jobber. Men jobben til Marianne er på en øy, og hun må derfor flytte. De møttes ofte og har det koselig ute på havet, men etter hvert som tida går treffes de sjeldnere og sjeldnere. Marianne avlyser oftere og oftere møtene deres i helgen. En helg drar jeg-personen uavtalt ut til øya, der ser han en mann ved bordet til Marianne. Det er Tor en biolog som er veldig interessert i ørner, han blir veldig skuffet og såret.

Jeg-personen drar inn til byen og oppsøker steder hvor han ikke har vært med Marianne eller er sikker på at de ikke vil møttes. En dag møter han Lollik. Lollik er vulgær, hun blir med han hjem og overnatter. Jeg-personen tar med Lollik til Marianne og Tor, for å bevise at han har kommet over henne. Dette går ikke som planlagt og Lollik blir igjen hos Tor, mens jeg-personen og Marianne dro tilbake til byen, men Marianne flyttet inn på en hybel. Marianne forteller at hun synes Lollik var den mest vulgære, slitsomme og den mest utrivelige personen hun noen gang hadde møtt, og hun hadde møtt mange mennesker.

Marianne foreslo at de skulle flytte sammen, men det synes ikke jeg-personen var en god ide, men Marianne kom stadig på besøk, hver dag faktisk hun overnattet en gang i blant og lagde mat til han. Så forteller Marianne at hun er gravid, det er Tors barn. Jeg-personen blir sint, men Marianne betrygger han og sier at hun vil være en like god far som Tor. Boken forteller mer om deres liv, men samtidig fortsetter den sånn som begynnelsen var på mange måter. Det begynner etter hvert å bli litt kjedelig å lese det samme om og om igjen. Men det er en stor overraskelse på slutten av boken, Det gjør avsluttinga på boka mye mer betydningsfull.  

Denne boka er genial, den er skrevet på en helt idiotisk måte, noen ganger høres det ut som en total åndsfraværende person har skrevet dette, men det er det som gjør den så spesiell og så bra. De kverulante, unødvendige kommentarene som normale folk aldri hadde sagt eller brydd seg om å kommentere finnes i denne boken og det er det som gjør den morsom. Med noen innslag av sex i omtrent hvert punkt. Noe som også er spesielt ved denne boka, det er ikke brukt avsnitt men den er bygget opp av 300 punkter. Disse personene lever så ukompliserte og enkle liv at det må være umulig å få til så mange konflikter på en dag som disse klarer.

Denne boka anbefaler jeg virkelig og alle burde lese den, den passer best for både jenter og gutter mellom 14-20 år.