How to save a life er The Fray sitt første album som ble utgitt i 2005 av Epic Records, og sjangeren bandet spiller er alternativ Rock. Dette albumet har noen veldig bra sanger, som for eksempel sangen ”How to save a life”, og ”Over my head (Cable car)”. De har nådd langt opp i Billboard lista, og det har de fortjent. Men ikke alle sangene var like gode, noen ble til og med ganske kjedelige, sanger som man helt glemmer etter at man har hørt dem. Her er noen grunner til at jeg likte CD-en veldig godt til noen tider og andre ganger bare fikk lyst til å slå av musikken.

Det eneste negative med albumet er at mange av disse sangene var ganske kjedelige fordi dem ikke hadde en fengende og god melodi. Da spiller egentlig ikke teksten en så stor rolle, selv om alle tekstene var kjempegode. For det er nesten alltid melodien som er førsteinntrykket vi får til en sang. Disse sangene var også plassert etter hverandre på sporlista, så etter å ha hørt tre kjedelige sanger etter hverandre så høres det ut som en lang kjedelig sang som ikke går over. Det hadde vert en god løsning å plassere sangene sånn at det blir annenhver god og dårlig sang.

Alt annet ved Cd-en var ganske bra. Det var god variasjon på sangene, tekstene var kjempegode, det er bare pluss at de har skrevet dem selv. Det var en sang hvor det var stor variasjon, ”Little House”. Den starta med en rolig og fin piano intro, og får oss til å tro at dette kommer til å bli en stille vakker ballade. Så i refrenget kommer høyt tempo, trommer og gitar inn, og får fart og spenning i sangen, som gjorde at det ble mere en rockelåt. Mens ”Hundred” var en rolig sang med behagelig pianospilling hele veien. ”Over my head” og ”How to save a life” var de to beste sangene på hele plata i min mening, ”Hundred” og ”She is” kommer opp på to gode andreplasser. Jeg tror den store verdien The Fray har er gode låtskrivnings kunnskaper. Alle tekstene var ganske gode, de hadde alle en dyp mening som kan tolkes på mange forskjellige måter. Derfor referer tekstene til mange mennesker som kan kjenne seg igjen i tekstene. De fleste av sangene har en dyp, trist og følelsesladd mening. Du finner ikke mange livlige ”happy-sanger” i albumet. Tekstene kan til tider også være litt vanskelig å forstå handlingen av, med en gang, fordi dem bruker litt vanskelig språk. Det er nok fordi medlemmene er ganske gode låtskrivere, særlig vokalisten og pianisten Isaak Slade har gjort en veldig bra jobb som har vert med å på skrive alle sangene.

Alt i alt synes jeg albumet var bra, selv om den hadde noen svakheter. Men det som var bra, var så bra at det teller mer en det mindre gode. Så dette albumet fortjener et terningkast 5.