Vel, vel… Nå er OL ferdig og jeg prøver å gjøre meg opp en mening her jeg sitter altfor sent på en mandagskveld. OL er altså ferdig, vi har fått våre 25 medaljer (10 gull, 10 sølv og 5 bronse), våre kjære utøvere har kommet vel tilbake og kommentator boksen i Shigo Kogen (slalåm arenaen) vaiet i jordskjelvet. Hva kan man vel si om dette? Som god nordmann kan jeg jo ikke si at det var bedre enn Lillehammer-lekene i ’94, det var det ikke heller. Det var veldig under Lillehammer-lekene. Samaranch var diplomatisk i sin avslutningstale og sa at det var de best arrangerte lekene i dette århundret. Og dere må være alle enige i at det ikke kommer opp mot hans uttalelse i avslutningstalen i Lillehammer at det var de beste lekene i vår tid. Nå kan jo i vår tid være så mangt, men jeg tror han mente lenger enn til årtusenskiftet.

Lillehammer-lekene vant en plass i alles hjerter. Enten det var Espen Bredesen som hoppet og strakk seg så lang var i Lysgårdsbakkene eller om det var Thomas Alsgaards 3-mils seier. Lillehammer var på en måte perfekt og det var ingenting som kunne ødelegge det.

Det var masse som skulle stemme før Nagano OL. Mer enn det skulle før Lillehammer. Vi måtte forberede oss på at vi ikke skulle få så mange medaljer som i Lillehammer. Vi måtte venne oss til mange nye, teite, japanske stedsnavn (nevner i fleng: Shigo Kogen, M-Wave og Hakuba.). Og de stakkars Tv-reporterne måtte lære seg å uttale Nagano. Skulle det være Na-a-a-a-a-gano, Na-g-g-a-a-a-a-n-o-o eller Nag-a-n-o-o. Spørsmålene sto i kø og de få svarene falt ikke lett igjennom på den andre siden av Tv-skjermen. Men vi ventet alle tålmodig. Så startet da dette som ikke skulle være som Lillehammer, men ikke fullt så dårlig at det blir skandale. Og sent på natt til søndag den 15. februar tente den tynne, litt spinkle kombinertløperen Kenjii Ogiwara den Olympiske Ild. Endelig var Lekene i gang.

Det hele startet forferdelig. Ille forhold og alt var mildt sagt ufyselig. Medaljer tok vi ikke heller. Bjørn Dæhlie havnet langt ned på resultat listene og det samme gjorde det norske folk. For det var Bjørn Dæhlie alle stolte på. Og plutselig trodde vi alle at OL skulle bli en skandale der ingen tok medaljer og Norge ville havne sist i alle sportsgrener. Det var visst ikke plutselig typisk norsk å være god som sportsviteren Gro Harlem Brundtland sa det så godt under OL på Lillehammer.

Så kom det plutselig da. Bjørn Dæhlie gikk endelig fort på ski og Thomas Alsgaard fulgte etter, nesten like fort. I den nye sporten snøbrett hoppet Stine Bruun Kjeldsås og Daniel Franck seg til medaljer, mens Oppsal-gutten Espen Bredesen igjen havnet midt på kulen og langt nede på resultatlistene. Etter min mening har dette OL vært et godt OL, rent bortsett fra sendetidene selvfølgelig. Sendetidene var forferdelige. VELDIG forferdelige. Hvordan kunne den Norske Olympiske Komite godta noe slikt? Ikke vet jeg, men noe galt har foregått.

Men uansett hvor godt vi gjorde det nå ligger OL på Lillehammer trygt i minnet. Der vi var veldig gode på alt. Der vi vant i alt unntatt bob og lignende der fete pølsetyskere dominerer, bokstavelig talt. Lillehammer ja. Utrolig hvor deilig navnet Lillehammer faller på tungen. Og tar jeg ikke feil vil vi nok igjen høre en viss Samaranch tråkke ut på snøen utenfor IOK (Internasjonale Olympiske Komite) hovedkvarteret i Genève og si de fine, akk litt gebrokne engelske ordene: "Dø dezischån iz LILLY-HAMMAH." Så vil alle de Lillehammerske urinnvånere hoppe opp og ned av glede og tjene enda flere penger på de turistene som kommer og ser på dem.

Det er mange av dem som kritiserer sport generelt. Det er de som ikke kan fordra sport. De mener at OL er en sykdom, en djevel, som burde utryddes fra jordens overflate. En av dem er Per Inge Torkildsen. Han er lur. Sier mange. Jeg påstår det motsatte. Han er dum. Sier jeg. Nå er jeg av den oppfatningen at sport faktisk er bra. Han sier det motsatte. Han er dum. Men det er ikke Per Inge Torkildsens syn på sport jeg skal proklamere her, nei det er faktisk mitt. Men grunnen til at jeg trekker fram Per Inge Torkildsen er at han faktisk er lur på ett punkt. Nemlig at IOC-pampene er noen helt normale gamle menn som bare har litt for mye penger og makt mellom hendene. Har det noen gang slått dere at det ikke finns en eneste kvinne i hovedstyret? Det er heller ikke noen under alderen 50 der. Tviler på at det finns noen under 60! Hvorfor er det slik? Og har det noe med OL å gjøre? Til det første spørsmålet må jeg si at slik er det bare, men til det andre så sier jeg at: Ja, det har noe med OL å gjøre. Det har alt med OL å gjøre faktisk. Det er ikke bare de gamle mennene som sitter å styrer selve OL greia, økonomisk og slikt, men det er også de som sitter å bestemmer hvilke nye idrettsgrener som skal være med og hvor OL skal holdes hen neste gang. Skremmende er det. Jeg sier det gjerne igjen og igjen. Skremmende skremmende. Et slikt ord kan ikke sies for ofte! Det er skremmende. Ja. Hvorfor skal de gamle menn med pondus og sigarettånde velge ut hvilke grener som skal være med og hvilke som ikke skal være med!? Skremmende. Men hva kan vi små Tv-tittere gjøre med det? Ingenting… Som vanlig. Vi har ingen makt, unntatt når vi går og stemmer da. Men maktbalanse og demokrati er ikke noe vi interesserer oss for. Her er det OL som rår. Og uansett hva de gretne, gamle gubber i Genève sier så skal vi nok få vilja vår ja.

Men det er flere ting jeg er blitt obs på etter hvert som jeg har vokst opp med mange OL, VM og EM’er. Det er det at Tyskland alltid ser ut til tar medalje. Kanskje de ikke vinner, men de tar i hvert fall medalje. Irriterende. Er det ingen som kan sette stopper for dette? Og de bob-kjørerne, hvor er det blitt av spenningen der? Det er helt greit at de sitter i en tynn, liten aluminiumskjerre og raser ut på isen i en fart av 100 km/t, men de er jo ikke TYKKE lenger. De skal være tykke. Alle bob-kjørere skal være tykke. Jeg har sett gamle filmer fra fordums tid (vinter-OL, Oslo, 1952) og der var jo ikke bob-kjørerne tynne som Falco Zandstra på en god dag, men tykke som fy! Det er slik det skal være, mener nå jeg. Men, men… Det er slik utviklingen er. Det som hadde vært gøy derimot, var om man byttet ut de tynne og spinkle kunstløperne med de litt små-lubne Tyske bob-kjørerne. Det hadde vært morsomt å se på. Se en tykk pølsetysker ta en piruett. Gøy, gøy!

Det er noen som har stilt spørsmålstegn ved etterbruken av de forskjellige sportsarenaene. Her i Norge stillte man spørsmålstegn ved bob-banen, resten fant man visst bruksområder for. Vel, bob-banen. Hva kan man egentlig bruke en bob-bane til? Det har kommet mange forslag etter hvert, noen ikke så gode som andre. Et av dem var for eksempel å bruke den som rutsjebane for kuer. Så man skulle slippe å kjøre dem hele veien ned. Andre har vært å lage fornøyelses park og andre parker rundt der. De har visst kommet til en enighet om å la det bli noe så banalt som en BOB OG AKEBANE! Helt utrolig hva norske myndigheter kommer fram til. Helt utrolig. Personlig syns jeg at ku-forslaget var et av de bedre. Ellers har man jo det såkalte Vikingeskipet der Johann Olav Koss drev og satte verdensrekorder en gang i tiden. Det blir nå brukt som fotball hall og andre nyttige ting. Hver påske samles det for eksempel mellom tre og fire tusen dataentusiaster der, setter opp pc’er og spiller data. Utfor bakkene i Kvitfjell har man jo også klart å bruke. Gleder meg å se hva japanerne gjør med sine ting. Kanskje man kan få kjøpt en billig ishall snart? Eller hva med en liten, men fullt brukbar hoppbakke? Utrolig hvor stort markedet er på hoppbakker! Jeg for min del håper på en liten curlingbane. Trenger ikke en stor en, men bare en liten en som jeg og kameratene mine kan bruke en gang i tiden. Nå har vi det lille problemet at vi ikke bor i Japan, men det tar vi ikke så tungt ennå.

Jeg håper at min mening kommer tydelig nok fram her i dette leserinnlegg. Hvis den ikke gjør det, og dere fortsatt lurer på hva jeg syns om OL og sport generelt kan jeg forklare det her. Jeg liker sport. Enkelt og greit med en setning. Bra, ikke sant? Vil bare benytte sjansen til å si at håndball er ikke sport. Det er noe teit noe. Det går ut på at noen driver å kaster ball til hverandre og det første laget som scorer vinner. Sånn er det og sånn blir det. Ikke vet jeg hva håndball har med vinter-OL i Naaaaagaaaaanoooo å gjøre, men hvis du leter skikkelig lenge så finner du nok en bra forbindelse.

- Eivind Hauger, Oslo, 1998