Oskar Braten var en Norsk dikter som ble kjent av flere folk først og fremst på grunn av sine mange vel skrevne verker. Et av dem var Ulvehiet som fikk sin store gjennombrudd i 1919. Boka handler om livet på området rundt Urtegata i Oslo, fra de to leiekasernene "Komplekset," hvor vi finner en trang og solløs bakgård og en forgård i någenlunde samme stand, men som ikke er helt solløs. Fremdeles vokser det opp mange barn her i gråbeingårdene og oppholder seg i mørke trappe oppganger og på skumle solløse gårdsplasser blandt søppelkasser, kasser og klessnorer som den gang. Folk presser seg sammen på et trangt lite rom, men kjærlighet og hat omgår hverandre under latter og gråt, angsten og smerten kysser gleden og lykken, alt i følge høyeste ordre fra liv og død.

Boka Ulvehiet er en skildring fra hverdagslivet blant både unge og litt eldre mennesker. Denforteller åpenlyst både om ulempene og fordelene ved bo under dårlige omstendigheter.

Det hele baserer seg på livet til Jonny som en seint kveld kommer flyttende med sin mor til Ulvehiet, hvor de har adgang til et kjøkken i en toroms leilighet, etter å ha blitt kastet ut av sitt tidligere hjem. I det andre rommet, det største, bor Matilde som er jevngammel med Jonny, men ganske annerledes verdenserfaren. Matilde vet alt noen trenger å vite dersom en skal bo i en gård som Ulvehiet, eller "Komplekset" som de selv kaller stedet. Ofte kan du bli forvirret av hvem som er hovedpersonen, en kan attpåtil bli sittende og klø i hodet uten at man helt kjønner hvem det er, Jonny er vel egentlig ment som hovedperson, men Matilde tar på en måte hans plass. Hun er klart en mer fargerik person enn Jonny. Med alle sine løgner og raske vel formulerte replikker når det gjelder å redde sitt eget skinn, er Matilde en liten helt. Hun kan alltid svare for seg og finner som oftest en utvei i vanskelige situasjoner. Det er ikke bare seg selv hun tenker på, men hun er lojal også mot alle andre hun regner med for å være sine egne, derfor er det ikke noe snakk om at pappa har sitter inne, nei pappa er bortreist og kommer tilbake til våren.

Seinere i boka blir vi kjent med Mikal, "Spanjolen" som han blir kalt på grunn av sin fine hudfarge, men denne fargen hjelper han lite når han lever et vanskelig liv blant folk i samfunnet. Enhver ny dag i hans liv er nok en dag med krangel og bråk med sin far Ramstad som fra dag til dag kan ha annerledes mening om ting, meningene om Obersten kan variere fra minutt til minutt. De er begge avholdsmennesker.

Matilde hører til Ulvehiet med hele seg, i motsetning til Jonny som fra tid til en annen kan bli litt blaut i mellom ørene. Det er ikke nok med at han og Mikal forelsker seg i en jente som heter Gunnhilde, nei Jonny vil også flytte til hjørnegården hvor det bare bor pene mennesker. Ikke i den betydning at alle er fine i ansiktet, det er mennesker med penger og uten problemer i hverdagslivet.

Dette er en bok som handler om hverdagslivet som jeg tror du tidligere har oppfattet, en velformulert bok med mye skildring og uten spesielle hendelser og overnaturlig tøv.