Originaltittel: Uro

Regissør: Stefan Faldbakken

Skuespillere: Nicolai Cleve Broch, Ane Dahl Torp

Fotograf: John Andreas Andersen

Har Norge for lite gode skuespillere? Har vi sett det før? Blir det for klisjéaktig? Dette er spørsmål jeg tenkte over etter å ha sett filmen. Ja, er mitt svar.

Handlingen foregår i Oslos narkotikamiljø. En undercover politimann, Nicolai Cleve Broch, havner så langt inn i miljøet at han har problemer med å komme seg ut igjen. Han møter på en gammel klassekamerat (Ane Dahl Torp) som allerede er kjent i miljøet. Etter hvert roter han seg borti den største narkotikahaien i Oslo. Som også er Mettes (Torp) far. Det blir store forviklinger, og han blir mer og mer schizofren.

Vi får etter hvert høre at HPs (Broch) far var Mettes fars partner før han døde, og HP sliter med å finne seg selv, og å finne ut hvor han tilhører. Dette er en film som tar opp viktige tema mellom det gode og det onde.

Miljøet preger filmen på den måten at du føler at det er store forskjeller på inntekter til en politibetjent og en narkohai. Man får følelsen av at filmen prøver å spille på fristelsene i livet som kan gjøre at du tar gale valg.

Handlingen er realistisk. Sånn er livet. Det er vanskelig og urettferdig, og et lite feilgrep kan være nok til at du faller utenfor stupet. Vi får høre om en gutt som startet opp galt, fikk livet sitt i orden, men holder på å miste alt igjen.

Skuespillerprestasjonene er forholdsvis bra. De passer til karakterene de har fått, men likevel trekkes det noen tråder til Brochs rolle i filmen UNO, som er noe lik URO. Man får en ”deja vu-opplevelse.” Dette har jeg sett før kan du sitte å tenke igjennom minst halve filmen.

Filmen passer vel best for tenåringsjenter som har en midlertidig forelskelse i Nicolai Cleve Broch. Eller rett og slett folk som liker litt nyere norsk film. For meg blir det litt for kjedelig og forutsigbart. Du har det på følelsen etter de fem første minuttene hvordan filmen kommer til å fortsette. Slutten er kanskje det eneste som overrasker litt, men den skal jeg ikke avsløre.