Bokas tittel : Uten en sjanse
Forfatter : Mats Wahl
Utgiverår : 1998
Forlag : J.W. Cappelen
Ant. Sider : 222

Boka ”Uten en sjanse” er et kjempebra forsøk på å fortelle hvor lett det kan være at en ungdom som kommer ut på en litt gal vei, taper stort på det. Den forteller om hvordan to ungdommer i rus og fyll stjeler en bil, bryter seg inn i et hus, og blir tatt for det. De blir ikke tatt av politiet. I nakken på John-John, står en blond dame, og ved siden av, to illsinte bikkjer, som adlyder hvert ord Lotta sier.

Her starter det, og dette er siste gang John-John ser Slugga i live. John-John har en lang og slitsom tid i vente, og det viser seg at de Slugga og han hadde brutt seg inn hos, var nr. 1 på forbrytertoppen. John-John ser ikke ut til å savne hjemmet, for der er det ”Kødden”, morens samboer, som regjerer som en sinnssyk diktator. John-John har aldri skjønt hvordan moren holder ut med han. Det virker ikke som at John-John har det så ille der de oppholder seg i huset. Han har enda ikke sett Slugga, og lurer fælt på hvor han er. Lotta, og Nisse, som broren hennes heter er to ganske ålreite mennesker å leve sammen med, men John-John vurderer flere ganger å stikke av – Han tør aldri. Han er for redd for denne torpedoen, Slobodan, som Nisse og Lotta truer med å sende etter han, dersom han prøver seg på noe. Han får beskjed om at han skal være med i et kupp, og at han skal være sjåfør. De prøvekjører, og Lotta sier at han er god nok. John-John er kjempe-nervøs, og lurer på hva han må være med på. De vil ikke si noe.

Dagen er kommet, men det måtte skje. Når Nisse skal ta opp revolveren, skyter han seg selv i foten, og de må drive hjemmesykepleie. –”Dette blir verst for deg, dette, John-John”, skriker han, og John-John innser at han må ta over for Nisse. Alt går rundt i hodet til John-John. Han får beskjed om at alt han skal gjøre er å ta en jente med langt blondt hår, klappe håndjernet til hennes venstre arm, og bære henne ut i bilen. De skulle ta et gissel.

De kommer inn i butikken, han og Lotta, begge med to kamuflerende kjeledresser. Lotta skyter med en gang to sikkerhetsvakter i butikken. John-John tror han skal besvime, men går inn og finner jenta, drar en strømpe over hodet hennes og drar henne med seg ut i bilen. På veien ut ser han hvordan blodet renner fra sikkerhetsvaktene, og blir svimmel igjen. Nisse kjører til havna, og derifra drar de videre med båten.

-”Dere er uten en sjanse”, vræler jenta, der hun ligger bundet. John-John sier ingenting. Han skriker til Lotta og Nisse som står i styrhuset på båten. De svarer ikke. –”Hjelp meg å flykte, så skal jeg sørge for at du får en mild straff”, sier jenta. John-John gir ikke tegn til noe svar. De kommer til hytta på land, og Jenta må ut for å tisse. Inne sitter Nisse med en kikkert for bruk i mørket, sånn at de ikke skal tørre å stikke av. I det de kommer nedenfor trappa, hører de et helikopter, og det løsnes skudd mellom politiet og Nisse. De løper begge for harde livet og står bare noen hundre meter i fra, i det helikopteret som Nisse har skutt ned med AG-3’en sin, deiser i bakken. De to løper ned til brygga og får til slutt tak i en båt, men blir forfulgt av Nisse og Lotta. De går på grunn, og hopper ut av båten. Nisse og Lotta er et stykke bak. Nå har de sjansen. De går under vann, og svømmer for harde livet.

I skogen finner de et hus, og knuser vinduet til soverommet. I vedskjulet finner de en øks, og får kappet håndjernet av. –”Ikke dra fra meg”, sier jenta. De går inn i huset igjen og finner seg noe å spise. Det er ingen telefon der. –”Hysj!”, sier John-John. Det er Lotta som kommer inn gjennom vinduet. John-John prøver å blokkere døra og trappa foran soverommet med senga. Lotta og John-John kommer i slagsmål, etter å ha rullet ned trappa, og like før Lotta skal til å ta livet av John-John, deiser jenta til med øksa flere ganger i ryggen på Lotta. Hun er død.

Ikke lenge etterpå, kommer Nisse. Han ”desper” når han ser den døde søstra. –”Faen!!! Du drepte søstra mi!!”. Nisse setter seg i sofaen, og livet ebber sakte ut. Inn stormer flere spesialpolitistyrker. De skyter hodet av allerede døde Nisse. De sparker ned John-John, enda han allerede står med ryggen i mot dem, og holder hendene i været.

I fengselet, møter John-John, Ebba Famming. Hun er fra Justisdepartementet. Endelig har det gått opp for John-John (og leseren), at det må ha vært prinsessen eller noe sånt. Jenta må ha vært prinsessen. John-John får en gunstig avtale, ved å skjule hvordan politiet har opptrådt mot den allerede døde Nisse, og blir framstilt som ”helten som reddet prinsessen” i massemedia.

John-John er sliten. Han har hemmelig adresse. Moren og kødden kommer på besøk. Kødden er bare interessert i PR. Moren er glad for å se han igjen.

John-John tar opp telefonen og ringer.
-”Er det deg”, spør John-John.
-”Ja”, sier det i andre enden.
John-John gråter en tåre. Det var prinsessen. Hun gråter også.

Personkarakteristikk:
John-John er en gutt som så vidt er ferdig med puberteten. Han har kommet litt på skeivt spor, spesielt på grunn av morens nye samboer, ”Kødden”. Han roter seg lett bort i ting. Han vil egentlig bli skuespiller. Boka forteller lite om John-John, og hans vanlige hverdagsliv.

Nisse og Lotta – to musikkfrelste personer. Lotta er gjør seg kostbar og tror hun er verdens midtpunkt. Hun gjør det klart at hun er sjefen. Freser kjempelett opp, og ingen tør å bråke med henne. Nisse er undermennesket til Lotta. Han er en ganske grei kar egentlig, som sikkert har starta livet litt vanskelig, akkurat som John-John. Nisse utvikler et ”vennskap” med John-John.

Generelt om boka:

Boka har klart å få fram det som man kan kalle budskapet: Man kan lett komme feil ut. Boka er veldig klar, men er noe kjedelig i begynnelsen – og man kan kalle begynnelsen 100 av 222 sider. Dette gjør det noe tungt å bli ferdig med boka, men så fort kuppet begynner, begynner også spenningen. Det som skjer i boka kunne til en viss grad faktisk skjedd i dag, men den har enkelte momenter som viser at den er noe overfladisk.

Man får vite ganske lite bakgrunnsinformasjon om personene i boka, selv om den har en kjempelang innledning. Dette gjør boka på ingen måte vanskelig å lese, men får leseren til å lure på om det er sånn personen ter seg til vanlig, og hvorfor den ter seg slik.

Boka er uansett en av de bedre bøkene jeg har lest, og jeg syntes at den fortjener terningkast 5.