Johannes er en møllersønn, som er meget forelsket i Victoria. En litt herskaperlig jente 4 år yngre en han. Johannes er en tankefull gutt, og går for det meste å grubler på alt og ingenting. Han er veldig oppfinsom, lager en egen drømmeverden for seg selv for å takle fattigdom og uretferdigheten han utsettes for som tjenestegutt. Johannes får i oppdrag av faren å ro noen fra et selskap fra slottet, over til Slottsøyen. De skulle dit for å sanke egg. Johannes prøver alt for å tiltrekke seg Victorias oppmerksomhet, men det er ikke så lett. Hun er også lett beundrer av Otto, sønn av hennes fars venn, og derfor av samma klasserang som henne.

slik starter boken “victoria” skrevet av knut hamsund

Litt om johannes:
johannes er sønn av en møller og derfor allerede ved fødselen klassert som mindreverdt. Han har en stor interesste for naturen og kjenner det meste av landskapet der rundt der han bor. han har også fantasi i verdensklasse, og drømmer seg ofte bort. manga ganger om hans fremmtid og kommende yrke. ved bokens start er han 14 år og allerede en sprek og hjelpsom gutt, helt pladask for Victoria.

Litt om Victoria:
liten og naiv tiåring er det første vi får høre om victoria. søt er hun også og har flere beundrere etter seg fra tidlige år. Victoria appelerer til meg som en ganske eventyrlysten ung dame. Gjør det hennes sofistikerte foreldre behager. men drømmer likevell om å springe ut å utforske naturen å dens hemerligheter. nokså naiv er hun visst også , og hun hører ofte på johannes historier om trollgubber i fjellet og liknende.

I løpet av historien reiser Johannes til byen for å studere. Heldig var han med det og, for penger fløt det ikke av i hans familie. Han blir i byen i flere år og utvikler seg til å bli en moden mann og ikke lengre en guttunge. Skjeggstomper pipler frem og stemmen mørknes. Samtidig som disse forandringene skjer, utvikler han også en intellektuell fordel og blir forfatter og dikter. Dette kommer ikke som noe sjokk for de som tidligere har merket seg at han var meget oppfinnsom.

Da han kommer hjem er han på samme båt som slottsherrens sønn, Ditlef. Derfor er også Victoria på kaien, for å gi hennes bror en varm velkomst. Men Johannes bryr hun seg ikke med. Hun later som hun ikke kjenner han igjen, og spør sin bror hvem denne herren som hilset til henne var. Johannes blir forvirret, ingenting er slik han husker det. Victoria husket han ikke en gang. Og skogen der han en gang hadde gått turer og snakket med sine dyrevenner var nå hugget. Johannes undret seg over dette, og ble forklart av sin far at det var fordi slottsherren ikke hadde så god råd mer.

Senere møtte han Victoria på en sti han med vilje hadde valgt for å ikke møte hanne. Han hadda aldri sett hanne så pen. Hun gratulerte han med vel gjenomført skolegang og forklarte at hun beundret mange av hans dikt. Hun skulle bare visst tenkte han. Alle hans dikt var om henne, hun var hans inspirasjon, hans mening.

Selv om Victoria elsket Johannes måtte hun forlove seg med kammerherrens sønn, Otto. Otto var bygutt og rik. Victorias far, slottsherren, trengte penger, og hun var langt fra lykkelig. Av og til støtet hun og Johannes tilfeldig på hverandre på gaten og andre steder. Noen ganger kom han til henne, noen ganger kom hun til han. Det bruset over av kjærlighet, og de elsket hverandre. Trass deres kjærlighet som ingen av dem vil avsløre for hverandre, gjør Victoria Johannes lit narr i et selskap på slottsgården. Johannes blir forvirret og forlover seg med Camilla, en mye yngre jente som han flere år tidligere reddet fra å drukne da hun falt av en båt. Ingen av de andre reddningsmennene visste om strømmen unner vannet og lette etter henne på feil sted. Men Johannes reddet Camilla og for det fikk han beløning av hennes far. En gullklokke.

En dag kommer det et bud til slottet med den triste beskjed at Otto, victorias forlovede er blitt skutt i hodet i en jaktulykke. Victoria blir så klart fortvilet over hennes elskedes bortgang og prøver å finn trøst hos Johannes. Men han må skuffe henne å si at han er nå forlovet med fagre Camilla, men de skal ikke gifte seg før hun blir litt eldre. Dette må Victoria bare godta og hun går tilbake til sitt liv. Men enda mer smerte venter henne der. Hennes far, slottsherren, er nå fortvilet over Ottos død og tar avgjørelsen å tenne på seg selv og huset.

Johannes var eldre en Camilla og dermed ikke like full av liv. Så Camilla dro ofte alene på selskap og fester. En dag kom hun til Johannes etter en fest og var helt beruset av glede. Da Johannes spør hva hun er så glad for fortalte hun om en herre hun hadde møtt på selskapet, Richmond. Richmond var ung og lystig lik som henne og hun måtte raskt gi inn for sine følelser for han. Hun forklarer dette til Johannes med skyldfølelse og medlidenhet, og sier hun alltid vil være hans venn.

En dag møter han Camilla, hennes foreldre og Richmond på veien. Camilla hilser pent og forteller Johannes om en hendelse på et av deres mange selskap. Victoria hadde vært der. Men hun hadde stått alene for det meste, og på slutten av kvelden hadde hun svimt av. Johannes ble forferdet og besluttet å besøke hanne. Da han kom frem for å hilse på henne ble han stanset av en tjenestemann. Og tjeneren hadde forklart at Victoria hadde gått bort denne natten. Han ga Johannes et brev og forklarte at Victoria hadde skrevet det til han. Brevet forklarte alt. Hennes følelser for Johannes, som hun elsket, beundret og nærmest tilba. Det forklarte tvangsforlovelsen til Otto. Hennes fars økonomiske problemer, og hennes sykdom. En lungesykdom som hadde fortært en av hennes lunger i mange år. Slik endte kjærligheten til Victoria og Johannes.

Boken er om ung forelskelse og kjærlighet, en høysang til kjærligheten. Det er også en naturskildring fra Nordland, som er Hamsuns barndomsrike. For meg som også er fra Nordland blir dette ganske spesielt.

Min mening:

Det er me bok med veldig mye romantikk. Hamsund får frem den følelsen kjerlighet er. Nesten en følelse av desperasjon i dette tilfellet. Stormforelskele. Han får oss med inn i denne verden og får nesten oss til å føle oss slik det er å være nyforelsket. Det er en kort bok, og er ganske lettlest. Selv om det er på svakt gammelnorsk. Dette ga meg bare en større følelse av tilstedeværelse i sitvasjonen i gammeltida. Det skaper en stemning som jeg liker. Dette blir som lady og landstrykeren, eller fattiggutten og prinsessen. To, håpløst forelsket, men ingen sjanse for å få hverandre. Hamsund fårklarer ofte nor fra sitt eget liv, kansje johannes er en versjon av han? Lykkes som forfatter og misslykkes i kjerligheten.

Tiden boken er skrevet i:
***Nyromatikken.***

Nyromantikerene var ikke så opptatt av sosiale problemer som forfatterne i 1880-åra. De skriver lite direkte om samfunnslivet, men er mer opptatt av å skildre. Nyromantiken spesialiserte seg på å forklare enkeltmeneskers tanker og følelser. Nyromantikkens kvinnesyn ble nesten til et kvinnehat hos Hamsun. Også romanen og novellen er mye brukt i den nyromantiske diktningen.

Hvordan kommer det frem?

Som jeg har sagt tidligere skaper språket en følelse av at man er tilbake i gammel tid. boken ble skrevet i 1898 og dette kommer også frem ved hjelp av klasseforskjellen mellom Johannes og victoria så vell som Camilla. Aldersforskjellene var også mere godtatt da, en nå.

Skrevet slik:

Type:

Litteraturen skal være realistisk, dvs. den skal skildre livet slik det faktisk er. Norsk realisme i 1870-80-åra har vært for lite realistisk. I Victoria viser Hamsund hvor uvarmhjertig moder jord kan være mot et forelsket par. Ulykkerlig kjerlig het. Når begge først er ledig dør victoria. Hamsund tar realismen et nivå høyere, til det psykologiske plan. Hvor persjoners sjeleliv forklares. Ikke bare fakta og hendelser, men hva som ligger bak de. Han lar vage inntrykk skape mange forskjellige asosiasjoner. Vi får åpnet en dør inn til det ubevisste sjeleliv der kjærligheten er en ukontrollerbar og hemmelighetsfull kraft.

“Det ubevisste sjeleliv”

Komposisjon:

Historien hopper mye, og flere ganger har den hoppet over flere år, hvor noen har vert bortreist. Hamsund velger de riktige tidspunktene til å hoppe over. Hadde hele tiden vært med hadde ikke boken vert like kort, og ikke like lettlest.

Synsvinkel:

Hamsund skriver slik at han ser tingene både utenfra, og noen ganger innenfra. Han beskriver ofte Johannes følelser for Victoria i dype tankeskildringer. Men velger å holde seg litt utenfor victoria, og heller la hennes handlinger og hennes siste bare beskrive hennes følelser.

Knut Hamsun utsagn om boken:

”I samme øyeblikk kjærligheten har gjort seg lovlig blir den svinsk, og i samme øyeblikk gjør den seg til vane. Men i samme øyeblikk er kjærligheten fordunstet”

Hvorfor klaffer det ikke for Johannes og Victoria?

”Spør de tolv måneder, spør skipene på havet, spør hjertets gåtefulle gud…”