Vildanden ble skrevet i 1884 av den største av de norske forfatterne, Henrik Ibsen.

Ibsen var en realist som både tok opp samfunnproblemer og skildret det som er inni mennesket (gleder og sorger som styrer oss slik at vi ikke klarer å bestemme over oss selv).

Skuespillet Vildanden kommer fra et dikt av Johan Sebastian Welhaven. Dette diktet er godt kjent og meget populært. I diktet står det om en villand som blir skadeskutt og i stedet for å leve som krøpling, så dukker den ned i fjorden for å dø.

Ibsen sitt skuespill Vildanden handler om en virkelig and som lever på et loft. Der bor den sammen med en familie : mor (Gina), far (Hjalmar), farfar (gamle Ekdal) og datteren (Hedvig). Oppe på loftet er det laget en skog av trær hvor denne anden bor.

Det hele begynner med at grosserer Werle er ute på jakt. Da han begynner å bli gammel, er det så som så med skytingen hans. Han skyter etter en and, men skadeskyter kun vingene dens. Vildanden dukker, men i motsetning til Welhavens villand, så blir denne anden plukket opp av Werles hund.

Grossereren forærer anden til lille Hedvig Ekdal . Hun elsker villanden og passer godt på den hjemme.

I andre akt blir vi bedre kjent med Hedvig og hennes mor Gina. Selv om faren ikke er der (han er på fest hos grosserer Werle), så blir vi godt kjent med forholdet i familien og økonomien deres. De tilhører den lavere middelklasse. Hedvig holder meget av faren sin, og Gina ser også ut til å ha et bra forhold til ham. Hedvig gleder seg til han kommer hjem for han har lovt å ta med godter til henne fra festen.

I første akt viser en middagselskapet hos grosserer Werle, hvor Hjalmar er med. At Hjalmar ikke passer inn får publikumet med seg tidlig. Det ble sagt ved bordet at de var tretten altså en for mye. Han ble også tilsnakket om vinkvalitet og forskjell på viner, noe som var fornærmende på de tider. Men allikevel brukte Hjalmar mesteparten av tiden sin til å prate med sin gamle skolekamerat Gregers Werle, som hadde vært i utlandet i 16-17 år. De snakket for det meste om Hjalmars familie og hvordan Hjalmar traff Gina.

Fortida i skuespillet blir litt etter litt rullet opp, det er det en kaller retrospeksjon. Først kommer andre akt, så første så andre igjen. Dette er nokså typisk skrivemåte for Henrik Ibsen.

I fortsettelsen av andre akt blir vi bedre kjent med gamle Ekdal da han kommer fra Werle. Han har med seg to pakker; en med skrivesaker slik at han kan tjene penger og i den andre pakken er det en flaske konjakk. Gina og Hedvig setter pris på at han har fått arbeid slik at han slipper å sitte på Madame Eriksens restaurasjon. Siden kommer Hjalmar hjem og svarer feigt og unnvikende på alle spørsmålene om selskapet. Et selskap hvor han ikke gjorde en særlig høy stjerne. Han skryter over at han belærte alle gjestene om viner, men alle vet at det er løgn og fri dikting!! Han spøker og ler litt med Hedvig. Så spør hun om han har med seg godtene, men det har han glemt. Hun blir lei seg og gråter, men Hjalmar trøster henne ved å lese middagsmenyen for henne og forklare henne de diverse smakene.

Litt ut på kvelden sitter Hjalmar med familien og spiller fløyte og har det kjekt.

Senere får de besøk av Gregers Werle, som har brutt med faren. En far han aldri har hatt noe godt forhold til. Vi er fortsatt i andre akt:

Nå får vi vite at Hedvig har en uhelbredelig øyensykdom, som vil gjøre henne blind med tiden. Resten av akten er bare tomt familiesnakk. Etterpå får vi høre en paralog mellom Gamle, Hjalmar og Gregers. Gamle skryter av sine jegeregenskaper. Så forteller han villandens historie om hvordan den kom opp på loftet og Werles jakttur.

Tredje akt:

Det beynner med en dialog mellom Hedvig og Gregers der de snakke om villanden og Hedvigs skolegang. De hører så et skudd fra loftet og Hedvig forklarer at det er Hjalmar og Gamle som går på jakt der med jevne mellomrom. Hjalmar drøser med Gregers for å forklare at pistolen spiller en viktig rolle i familiens tragedie, både han og Gamle har prøvd å ta selvmord med den. Han snakker også om en oppfinnelse som han bruker mye tid på å sette i stand. Denne vekker Gregers nysjerrighet, men Hjalmar vil ikke si hva det er… Gregers mener nå at hans livsoppgave er å åpne øynene for Hjalmar om løgnene som spinnes i hans hjem.

Fjerde akt:

Nå finner Hjalmar ut om Ginas seksuelle fortid med grosserer Werle. Han blir rasende og river i stykker gavebrevet fra grossereren. Han vil vite om Hedvig er hans barn. Gina vet ikke, og Hjalmar blir rasende og stormer ut!! Hedvig prater med Gregers om faren og han mener at hun bør ofre villanden for hans skyld og hun går med på det.

Femte akt:

Det er Hedvigs bursdag og hun har besøk av Molvik og Dr. Relling (naboene). Relling kjenner til Hjalmars livsløgn og det er her han uttaler de kjent ordene: Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme. (Her er vi sannsynligvis ved kjernen av det som Ibsen forsøker å fortelle oss i dette skuespillet). Hedvig forhører seg med bestefaren om hvordan en fugl skal skytes. Dette for å kunne skyte villanden. Til slutt ser vi henne storme opp på loftet med pistolen i hånden mens hun sier: villanden! Hjalmar tenker etter og finner etterhvert mange unnskyldninger for å ikke reise/flytte fra hjemmet. Ja han bestemmer seg til slutt for ikke å reise i det hele tatt, men å flytte inn igjen. Han vil begynne helt forfra igjen, og nå sier han at han er oppriktig glad i Hedvig, selv om hun kanskje ikke er hans biologiske datter.

Akkurat da han kom hjem og forklarte sine gode intensjoner, hører alle et pistolskudd. De tror først det er Gamle, men da de går opp på loftet møter et skrekkelig syn dem: Hedvig ligger utstrakt, urørlig med pistolen mellom fingrene. Det tar litt tid før de oppfatter at hun er død. Hjalmar angrer på at han jagde henne og faller om i gråt… Da alle er gått sier Relling:
aldri skal noen binde meg på nesen at dette var et vådeskudd.(…) Forladningen har svidd kjolelivet. Hun må ha trykket pistolen like imot brystet og fyrt av.