Innledning

Jeg har valgt boken “Ville Svaner” fordi den er den boken som har gjort størst inntrykk på meg av alle de bøkene jeg har lest. Den er selvbiografien til Jung Chang, og forteller historien om tre generasjoner av kinesiske kvinner: Jung Chang selv, moren hennes og bestemoren hennes. Boken strekker seg over årene fra 1909 til 1992, og skildrer landets sosiale historie fra den gamle epoken med keiserdømme og dynastier, og gjennom årene med Maos kommunisme.

Referat

Changs oldemor ble født i 1894. Som jente i en kultur som verdsatte gutter mye mer, fikk hun ikke engang et navn, men ble kjent som ”Jente Nummer To”. Da hun fikk sin egen datter, Changs bestemor, i 1909, var kvinners situasjon lite endret.

To år gammel ble Changs bestemors føtter brutalt og smertefullt bundet av hennes egen mor. På den tiden var bundne føtter ansett som vakkert og sårbart. Kvinner ble oppdratt til å være lydige og stille.

Changs bestemor var veldig vakker, og ble konkubinen til en kinesisk krigsherre. Hun ble behandlet bra av han, men hun var likevel ulykkelig fordi de andre konkubinene behandlet henne dårlig. Hun levde i en konstant tilstand av konflikter og sjalusi.

Etter krigsherrens død, rømte bestemor sammen med datteren sin, Changs mor. Hun giftet seg igjen, denne gangen til en snill lege som behandlet henne bra. Sammen oppdro de Changs mor til å bli sterk, intelligent og selvstendig.

Dette harmoniske livet ble plutselig brutt av den japanske invasjonen, og livet ble vanskelig, skremmende og usikkert under styret av deres brutale regime. I begynnelsen kjempet kommunistene mot japanerne, og mange unge mennesker sluttet seg til dem med håp om å bygge et nytt Kina. Changs mor visste om sin egen mors liv, og bestemte seg for at hennes datter skulle leve i en annerledes, bedre og likestilt verden, og derfor sluttet hun seg til kommunistene.

Da Mao fikk makten, endret kulturen seg, og de som hadde kjempet for å innsette han opplevde plutselig at de ble behandlet som fiendene. Det en gang så etterlengtede kommunist-Kina viste seg å være en marerittverden av mord, tortur og mistanke. Skjønnhet ble forbudt, underholdning ble sett på som meningsløst, utdanning unødvendig og familielivet ble fortrengt til fordel for lojalitet til nasjonen og kommunistmanifestet.

Jung Chang selv ble født I 1952. Hun levde gjennom de verste overgrepene til det kommunistiske regimet og var vitne til hungersnød, mord og den grusomme ”Cult of Mao”. Hun vokste opp hjernevasket med Maos tankegang, men idet hun begynte å legge merke til sine egne observasjoner og mishandlingen av foreldrene sine, begynte hun å tvile på troen sin. Chang så foreldrene sine arrestert og familiemedlemmer torturert. Hun levde hver dag uten å vite om eller når hun kom til å se sine kjære igjen.

Chang var trent opp av staten til å være en “god kommunist” og gjorde som hun ble bedt om, da hun var fjorten år gammel ble hun en av Maos rødegardister.

Gjennom tiden hennes i Kina, jobbet hun som bonde, barfotlege (kinesisk bygdelege med begrenset utdanning), stålarbeider og elektriker.

Selv om det var veldig uvanlig på den tiden, klarte Chang å få en utdannelse. Siden hun hadde lært seg det engelske språket, klart hun til slutt å komme seg til den vestlige verden.

Min egen mening

Da jeg begynte å lese boken, ble jeg sjokkert over hvordan kvinner ble behandlet i Kina, og delvis fortsatt blir. Kvinner ble oppdratt til å være verdiløse tjenere for mennene. Å føde en jente var nærmest en synd, og derfor ble mange små jenter drept eller lagt ut for å dø. Dette er fortsatt et problem i Kina, men ikke så mye som det en gang var.

“Ville Svaner” er en bok på 696 sider, og den er ikke lett lesestoff. Delvis fordi det er mange kompliserte (engelske) ord, men også fordi den forteller om familier som spiser sine egne barn under hungersnøden, døde mennesker i gatene, henrettelser, offentlig tortur og følelsesmessig redsel, paranoia og smerte. Det er vanskelig å ikke bli sjokkert og skremt når man leser om de grusomme opplevelsene det kinesiske folket gikk gjennom.

Det som overrasker meg er hvordan kineserne kunne være så hjernevasket av Maos regler og læresetning at de ikke forstod hvor dårlig de ble behandlet. Ikke før i slutten av den kulturelle revolusjonen, begynte Chang selv å tvile på Mao.

Denne boken er veldig rørende. Den er en uforglemmelig skildring av hjernevaskelsen av en hel nasjon. Samtidig som den er en advarsel på hva som skjer når politikk og krig tar over, er dette en følsom historie om menneskelighet og kjærlighet.
 

Jeg liker spesielt det at boken er skrevet fra en kvinnes perspektiv, ettersom kvinners tanker og opplevelser har blitt fortrengt gjennom tidene, ikke bare i Kina, men i hele verden.

Chang er en utrolig flink forfatter som gjør boken så interessant at jeg nesten ikke kunne legge den fra meg. Fordi Changs historie er så begivenhetsrik, virker den ofte som ren oppdiktning. Hennes dyktighet til å skildre mennesker og til å beskrive det politiske og kulturelle klimaet, derimot, gjør at du aldri er i tvil om at det du leser er helt sant.

Denne boken er et tidløst verk av samfunnshistorie, og jeg anbefaler den sterkt til de som er interesserte i andre kulturer og historien til andre land.