Villmark er en grøsser som ble produsert i år 2003. Det er altså en ganske ny film. Den er norsk, og både regissøren, Pål Øie, og de fleste skuespillerne er norske. Produksjonsselskapet er Spleis as. Den varer i 1 time og 24 minutter. Siden det er en grøsser, er aldersgrensen satt ganske høyt, 15 år.

 

Villmark handler om fem personer som skal på en fire dagers lang hyttetur, dypt inne i skogen, langt vekk fra folk. Sjefen for gruppa og hytteeieren, Gunnar, leder veien. Planen hans er at alle disse fem skal bli et ”helvetes TV-team” i løpet av disse fire dagene. Dette går ikke helt som planlagt. Etter hvert som dagene går skjer det mystiske ting. Mystiske ting som ikke er så lett å forklare bort. Lyder, døde dyr som forsvinner og dukker opp igjen og lik i vannet er bare noe av det de opplever. Og alt startet da de fant teltplassen ved vannet.

 

Handlingen foregår på Gunnars hytte inni en dyp og mørk skog. Det er den eneste hytta der, og de har ikke noen som helst form for kontakt med omverdenen. Alt det som er rundt dem er bare trær, busker og stein. Siden alt skjer inne i skogen er ikke fargene så veldig varierte. De er for det meste enten grønn- eller gråaktige, altså mørke farger.

 

Gunnar (Bjørn Floberg) er som sagt sjefen for gruppa. Han tar fire nyansatte med seg på hyttetur, slik at de kan bindes tettere sammen. Gunnar selv er sta og gammeldags. Han tillater ikke at noen jukser eller sniker seg unna noe. Har han sagt noe, skal han holde seg til det. Sjefen er selvsagt den eldste blant dem, mellom 40 og 50 år.

 

Lasse (Kristoffer Joner) er en nervøs vanerøyker mellom 20 og 30 år. Han måtte for eksempel ringe til mora si for å si at han skulle på hyttetur noen dager. I tillegg fikk han helt hetta da Gunnar sa at han ikke kunne ta med seg sigarettene inn i skogen. På grunn av røyksuget var han veldig anspent og nervøs gjennom hele turen. Dette virket stressende på de andre turkameratene. Lasse er middelshøy, slank og har blondt hår.

 

Per (Marko Kanic) er den siste mannen i gruppen. Han er liten, tynn og skallet. Og i likhet med Lasse er han mellom 20 og 30 år. Lasse og Per har kjent hverandre siden de var små, så de kan alt om hverandre. Per er avhengig av mobiltelefonen sin, så når han får beskjed om å legge den fra seg før de drar på tur, synes han ikke det er særlig gøy. Jeg synes det er disse to barndomskameratene som får tilskuernes sympati. Av og til virker de så hjelpeløse inne i skogen.

 

Sara (Sampda Sharma) er den siste av de tre yngste på turen. Hun er høy og mørk. Det virker som om hun ikke skyr noen midler for å få det hun vil ha. I tillegg er hun veldig sta og bestemt.

 

Elin (Eva Röse) er den litt eldre, kloke damen i gruppa. Hun er vel over tretti, men har fremdeles ungdommen med seg. Elin har kjent Gunnar lengst, og burde derfor vært den som kjente han best, men slik viste det seg jo ikke å bli. Hun er modig, sta og smart.

 

Siden det er en grøsser, foregår det meste i mørket, og det gjør at det ofte er veldig vanskelig å se helt tydelig hva som skjer i denne filmen. Den raske kamerabruken gjør det ikke så veldig mye bedre, men det øker spenningsnivået betraktelig. Når i tillegg den skumle musikken og de ekle lydene kommer på, skal det mye til for at du ikke blir skremt, eller i hvert fall litt redd.

 

Jeg mener den viktigste scenen i denne filmen var da de fant teltplassen ved vannet. Det var det som avgjorde hele filmen. Da de rørte ved vannet, vekket de noe de ikke skulle vekket. De fikk mer oppmerksomhet, enn det de overhodet hadde trengt. Etter denne scenen stiger spenningen hele tiden. Litt etter litt blir man mer og mer redd, og lever man seg skikkelig inn i filmen, kan man til og med få frysninger.

 

Jeg likte filmen veldig godt. Det var en bra grøsser. Det var ikke sånn at jeg ble skremt, men det er litt vanskelig når du ser den med seksti andre personer. Når den i tillegg var norsk, ble jeg veldig positivt overrasket. Skuespillerne gjorde en kjempejobb. Spesielt likte jeg Kristoffer Joner, som spilte Lasse. Han var knallgod. Men også Bjørn Floberg gjorde en utrolig jobb som sjefete Gunnar. Spenningen var der hele tiden, men det steg kraftig mot slutten. Akkurat slik det skal gjøre i gode grøssere. Det var visse småting som var litt plagsomme. For eksempel syntes jeg filmingen ble litt rotete, og det var til tider det var altfor mørkt. Noen ganger kunne jeg ikke engang se hva som skjedde, og det var litt frustrerende. Men alt i alt syntes jeg filmen var super!