I Norge har vi noe som heter selvbestemt abort. Det betyr at moren selv kan bestemme om hun vil ta abort eller ikke. Men dette valget må tas før den 12. uke i svangerskapet. Etter det må hun søke abort fra 2 leger for å kunne ta abort før den 18. uke. Og da må hun ha en god grunn, det kan være for eksempel: At det er fare for moren sin psykiske/fysiske helse, svangerskapet er et resultat av voldtekt/incest, stor fare for barnets helse. Det finnes ingen aldersgrense for å ta abort i Norge. Men, hvis man er under 16 år må man ha samtykke av foreldre/ foresatte. Hver dag blir det foretatt i gjennomsnitt 50-60 aborter i Norge. Det tilsvarer ca. 10-15000 aborter i året. Av disse 15000 kunne det vært 750 skoleklasser fylt med Ola og Kari. Er dette drap?

 

Det stilles ufattelige mange vanskelige spørsmål om abort nå til dags. Er abort drap på mennesker? Når er embryoet et ”menneske”? Det er helt klart at valget om å ta abort er et vanskelig valg. For noen går det greit med avgjørelsen å ta abort, men for andre kan det være et vanskelig valg, og kan få psykiske plager av det senere. Da er det lurt å ha noen å snakke med om det.

 

Her i landet kan aborter bli gjennomført på 2 måter. Den ene metoden er at kvinnen får medisiner som frastøter fosteret. Den andre metoden, og den mest vanlige metoden, er ved hjelp av vakuumsug som suger ut fosteret. Inngrepet tar bare 5-10 minutter, så det er en kort prosess. En kort prosess mellom liv og død.

 

Men det har i alle fall blitt bedre metoder for å gjøre abort. Før brukte man strikkepinner for å stikke fosteret i hjel. Kroppen ville da frastøte fosteret når det var dødt, denne metoden ble utøvd t.o.m. i Norge før i tida, og denne metoden blir også brukt i dag i noen u-land. Med strikkepinner kan man jo også lett bomme, for så skape indre blødninger.

 

Jeg selv har delte meninger om abort. Jeg synes man skal tenke godt over avgjørelsen. Det er tross alt snakk om en person sitt liv og død. Det finnes jo også helt klart tilfeller der jeg mener at abort er det rette valget.

 

Men når kvinner velger abort som en vei for en annen måte for prevensjon blir jeg oppgitt. Jeg synes at reglene om rundt hvem som skal få abort burde bli strengere. De burde heller bruke prevensjon, så slipper de å tenke på abort. Men det er jo alltids noen som tar sjansen og satser på ”den sikre perioden”. Det er ingenting som heter den sikre perioden. Det er kun en myte, som vi like gjerne kan fjerne nå i dag.

”Vi dreper ditt utilsiktede barn på 5 minutter” kunne det stått på abortavdelingen på sykehuset. For det er jo nesten slik det har blitt nå i dag. Folk tar i bruk abort som prevensjon, i motsetning til de som har god grunn for å ta abort. Forkastelig. Jeg er ikke helt imot abort, for all del. Men til en viss grad.

 

Jeg så en film, som forresten kan sees på www.abort.no. Jeg synes at den filmen var direkte jævlig. Man kunne se armer og bein på størrelse med en mynt. Som var revet opp i småbiter, den filmen endret mitt syn på abort ganske raskt. Om tidspunkt for abort, og hvem som kan ta abort. Advarer mot sterke bilder hvis du ser den filmen.

 

Men det finnes som sagt situasjoner der abort er den eneste løsningen ut. Det er jo tilfeller med for eksempel; voldtekter, incest, kvinner som er psykisk/fysisk syke, svært unge jenter som ender opp med graviditet. Det er jo ingen som vil oppfostre et barn som følge av en voldtekt? Eller unge jenter som har hele verden foran seg, som heller burde prioritere utdanning enn å få en unge i slik en tidlig alder.

 

Du kan jo under svangerskapet ta en fostervannsprøve, og der kan man se eventuelle sykdommer barnet har. La oss si f. eks at en kvinne tar en fostervannsprøve, og det viser seg at det er stor mulighet for at ungen for downs-syndrom. Man skal jo ikke kunne abortere på det grunnlaget. En unge med downs-syndrom kan gi like mye glede som et friskt barn.

 

Flesteparten velger å bli etablert før man får en unge, få en god jobb og hus. Mange vil også vente til de har møtt den rette personen å få barn med. Noe som jeg skjønner godt.

 

Når kan man betegne fosteret som menneskelig? Hvem kan bestemme det? Er det når embryoet begynner å ta menneskelige former? Slik som hode, armer og bein. Er det staten som skal få bestemme hva et liv er verdt? Det er vanskelige spørsmål, som jeg tror at folk individuelt må tenke over. Jeg synes at det er gått for lang tid når man tar abort etter 17 uker med svangerskap.

 

Jeg mener altså at det burde komme en liten lovendring, at 12 uker er maks for abort. Slik at det blir sånn at etter 12 uker i mammas mage må det bestemmes om det skal være abort eller ikke. Jeg vet at det er et vanskelig valg. Jeg mener også vi burde sette større fokus på hjelpeapparatet rundt avgjørelsen. Ha noen å snakke med om det kan være en veldig god hjelp. Men det er et valg som burde gjøres før fosteret er så utviklet at man ser menneskelige trekk på dem. Små mennesker er jo også mennesker. Jeg mener også at vi burde fjerne muligheten for å ta en fostervannsprøve. Fostervannsprøve ødelegger synet likeverd mellom alle mennesker. Det burde også bli strengere for hvem som vil ta abort, basert på alder og grunn for å ta abort.