Religiøse ledere - blant dem katolske biskoper - har gått langt i å fordømme bruk av kondomer for unge, så vel som voksne i Afrika. Dette er et problem fordi det vil gjøre kondomer vanskeligere å få tak i. Stort opplagte kondomprogram blir ofte av utenforstående sett på som løsningen på aids- problemet i Afrika. Eksperter på området synes det er vanskelig å vurdere om kirkens syn på prevensjon er avgjørende for at folk velger det bort. Etter min mening er det veldig avgjørende. De kristne misjonærene lærer bort at det er en synd å bruke kondomer i så ung alder, det er som når vi lærer at det er galt å stjele. Det gir samme effekt. Fra kirkelig hold blir det ofte innvendt at omfattende kampanjer for bruk av kondomer også kan føre til det motsatte av det man ønsker fordi det kan føre til større seksuell adferd. At man begynner å tenke ”Hei, vi får kondomer som beskytter! La oss ha enda mer samleie enn før!”

Så kanskje grunnen til at AIDS sprer seg så mye i Afrika er fordi de er opplært til ikke å bruke kondom av sine kristne lærere? At de ikke for kondomer fordi det er en ”synd”. Men da burde man vel heller ikke ligget med alle og enhver heller, eller er ikke det katolsk lære og?

Tabellen her viser HIV-utsatte voksne i 2005. Botswana er det landet som er mest utsatt. Det er egentlig ganske merkelig, når man vet at Botswana er et veldig stort land med mye ressurser. Det er også det landet flest kristne misjonærer drar til. Nå sier jeg ikke at det er grunnen til at AIDS er så utbredt der, for misjonærene gjør ikke situasjonen verre, men det at bruk av kondomer er så sterkt fordømt gjør at det blir svært vanskelig å få kondom og dermed gjør man det uten beskyttelse. Problemet er at der er det normalt å bytte partner mye og ofte så sykdommen spres veldig raskt og til mange siden kondom ikke blir brukt.

Så konklusjonen er den at ubeskyttet sex er en stor årsak til spredning av AIDS. Hva kan være forebyggende for spredningen? Kondomer er en ting, og også at man blir bedre opplyst om sykdommen. De som bor i Afrika spesielt på landsbygda og blant fattige vet svært lite om sykdommen og det gjør også at de ikke frykter den som vi andre gjør.