Ofte får man høre om den tyske filosofen Karl Marx og ofte i forskjellige tilfeller, men likevel så er Karl Marx mest kjent for marxismen. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av Karl Marx og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene, klassekampene er en viktig del av marxisme. Med marxismen ville Karl Marx at alle mennesker skulle ha det likt, alle skulle få det samme, betale det samme og arbeide det samme. Det ville ikke være noen klasser i samfunnet og de rike skulle gjøre og tjene det samme som de fattige. Karl Marx måte tanker holder ikke mål som praktisk virkelig kan man risikere å høre. Det er upraktisk, en drøm. Men er det virkelig det? Er det praktisk eller rett og slett unyttig?

Karl Marx.

Karl Marx var svært opptatt av å forstå historien. Han mente at hvis man forsto historien så vil man kunne forandre samfunnet. Forholdet mellom mennesket og samfunnet er vanskelig og innviklet sa han. Et menneskes tilværelse blir i høy grad formet av samfunnsforhold, og enkeltmennesket er på en måte et produkt av samfunnets historie. Men samtidig så er det mennesket som har skapt både historien og samfunnet. Om vi bare forsto sammenhengen mellom disse to punktene ville vi være i stand til å forandre samfunnet mente Marx. Marx var så oppslukt av å forstå historien og forandre samfunnet og verden at han glemte å ta vare på familien sin og det var så vidt de greide å holde seg unna døden ved hjelp av den rike fabrikksønnen Marx kollega og nære venn Friedrich Engels. Kanskje var han flau over dette, det at han fikk mindre enn andre og at han var avhengig av sin venn. Kanskje var det dette som fikk ham til å utforme marxismen? Marxismen går ut på at alle har det likt, alle eier det samme, tjener det samme, jobber like lenge, sover like lenge. Alt, absolutt alt skulle være likt…..

Hvem er det som ikke har hørt om kommunismen i Sovjetunionen? Jeg er ganske sikker på at nesten alle har hørt om Sovjetunionen, Vladimir Lenin, Josef Stalin og kommunismen. I Russland er Karl Marx like mye helt som fiende. Karl Marx regnes som den viktigste autoriteten innenfor kommunismen, og hans tilhengere tilhører en egen retning av sosialismen, kalt marxistisk eller bare marxisme. Også andre autoriteter hadde innflytelse på kommunismens innhold både før og etter Marx tid, og innenfor marxismen finnes det i dag en rekke ulike retninger. I Russland startet Vladimir Lenin en kommunistisk revolusjon som etablerte Sovjetunionen i 1917 under den russiske revolusjonen. Lenin bygget på Marx ideer og videreutviklet dette i en egen lære, dette blir ofte kalt marxisme-leninisme. Lenin ble etterfulgt av Josef Stalin, og Stalins styre ble av tilhengerne ansett å representere fortsettelsen av Lenins teori og praksis. Tilhengere av Lenin har derfor fortsatt å kalle seg marxist-leninister mens de av kritikerne blir omtalt som stalinister.

Hammeren og sigden som representerer kommunismen.

Kommunisme, også kalt revolusjonær sosialisme er en retning innen sosialisme som enkelte hevder er totalitær (Totalitarisme er en type system for statlige styreformer der regimet eller for den saks skyld staten forsøker å kontrollere flest mulig av personlige, økonomiske og politiske former av livet til befolkningen). Andre mener betegnelsen totalitær blir feil, siden målet er "frihetens rike", et samfunn uten verken herskere eller statsapparat. Grovt sett kan man si at kommunisme er en mer radikal form av sosialisme, der man er for å ta i bruk en revolusjon for å gjennomføre ideologien. Sosialister tror på forandring i form av omfattende «sosiale reformer». Kommunister mener at et «proletariatets diktatur» (Proletariatets diktatur er en omveltning av samfunnet som innebærer at arbeiderne, i stedet for kapitaleierne, skal få makten i samfunnet. I følge teorien om proletariatets diktatur skal arbeiderne ha makten, fordi det er de som skaper verdiene i samfunnet. Kapitaleierne har ingen rett til å ta profitten fra arbeiderne) er nødvendig under sosialismen, som Karl Marx kalte kommunismens første stadium. Kommunister er også ofte villig til å bruke væpnet makt i motsetning til bare sosiale reformer.

I kommunisme skal alle ha det likt, tjene likt, få likt og gi likt. Men Lenin hadde aldri planlagt at Russland skulle være en demokratisk stat. Han viste at skulle Russland bli en kommunistisk stat så måtte det diktatur til…Jeg vet ikke om det går ann og si det slik, men Lenin utførte usynlig diktatur. Den var ikke så frempå som Benito Mussolini og fascismen i Italia, men diktatur var det sikkert og vist. Folk la merke til at de fikk mindre frihet, meningene deres ble ikke satt pris på og de ble ikke hørt. Ikke at de ble det i noe større grad mens det var tsaren som regjerte, men likevel. Lenin hadde lovet frihet og likhet for alle, noe det neste ikke ble noe av. Men igjen, folk var fornøyde. De fikk tross alt mer enn da tsaren regjerte. Alle hadde arbeid, kvinner og menn ble likestilt og lønnen var en smule høyere.

Tanken om et klasseløst samfunn har eksistert så lenge det har eksistert klassesamfunn. Et av de mest kjente verkene som beskriver et kommunistisk samfunn er Utopia av Thomas More. Denne boken ble skrevet rundt år 1516. Ifølge Friedrich Engels i boken Sosialismens utvikling var det først og fremst Karl Marx som grunnla den moderne vitenskapelige sosialismen. Begrepet «sosialisme» er likevel et veldig uklart begrep som rommer mye. Kommunismen blir vanligvis definert som en form for sosialisme, og er derfor mer avgrenset. Moderne kommunister bygger på Marx og Engels teorier. Moderne kommunisme og marxisme er derfor tilnærmet synonyme begreper.

Klart hadde Karl Marx noble tanker. Han ville tross alt at alle skulle ha det likt. Det ville resultere til at de fattige ville få det bra, de som ikke eide nåla i veggen kunne nå for første gang få ordentlig arbeid og like mye som naboen. Endelig kunne ikke naboen skryte av at han fikk mer lønn og hadde det bedre en dem, for nå satt naboen der, akkurat som dem og tenkte ”ja, så er vi like da, jeg og naboen”. Alt dette var flott men som ved alle gode ting, det er en hake ved alt sammen…

Jeg syns at marxismen og kommunismen er relativt tullete. Jeg ville blitt forbannet om jeg var statsminister og skulle få omtrent like mye lønn som en vaskehjelp. Kanskje ville jeg ha tydd til korrupsjon og andre ting slik at jeg fikk det en statsminister fortjener. Og enda mer forbannet ville jeg ha blitt om jeg jobbet meg halvt i hjel og endelig ha fått lønning bare for så oppdage at den latsabben av en nabo jeg har, han som sover på jobb, kommer for sent og ikke gidder å gjøre noe har fått like mye som jeg har…Så klart jeg er for likestilling, men ikke til de grader som kommunismen og marxismen er. Jeg syns at personer bør belønnes etter hva de gjør. Burde ikke en visepresident få mer lønn enn mannen som jobber på gatekjøkkenet nede i hjørnet? Er det ikke det som er riktig? Jo så klart er det det. Så klart burde han få mer lønn! Mennesket har alltid vært forskjellig, er forskjellig og kommer alltid til å være forskjellig. Vi har forskjellige kunnskaper, evner og prestasjonsmuligheter og det skal ikke undergraves bare for at alle skulle få det likt.

Arven etter Marx er ikke unyttig, men sant og si så syns jeg heller ikke den er til å bruke i dagens virkelighet. Bare ta en titt på Russland, eller den tidligere Sovjetunionen. Der herjer det både kaos, korrupsjon og hemmelige mord på folk som vet litt for mye om regjeringen. Likevel så er mye av verdens samfunn bygget på Marx’ tanker. Det beviser at de er brukbare, men i mindre grad. Burde ikke vi mennesker greie å holde kontroll på samfunnet vårt uten å kjøre det i grøfta? Jo, det tror jeg faktisk.

Kilder

- KRL skolebok ”Midt I Vår Himmel”

- Capellens Leksikon – slått opp på diverse emner som f eks. ”kommunisme” ”marxisme” og ”Karl Marx”

- Historie skolebok ”Historie 9”