Balder og Kristus: En sammenligning

«Jeg så lagnaden

lag for Balder,

blodig ofret,

Odinssønnen;

høyt over volden

vokste , så jeg,

mjå og fager:

misteltein.»

                                                                                                              (-Voluspå, 34)

 

 

Det sies at det eksisterer mange likheter mellom Kristendommen og den gamle norrøne gudelære; blant annet mellom Jesus Kristus og Balder. Hvordan kan dette ha seg? Har kristendommen kopiert andre religioner eller er det motsatt? Forskere og eksperter krangler seg imellom om hva som kan være rett og hva som er oppspinn.

 

I denne teksten skal vi drøfte noen få av disse likhetene og forsøke å finne en forklaring på de diverse sammenhengene.

 

Balder og Jesus Kristus

Det er viktig å merke seg at Jesus er sønn av Gud. Når man ser over til den Norrøne tro ser man en klar likhet; at Balder er også sønn av en mektigste guden Odin.

 

«På Hærfars plass bor Hód og Balder» (Volulspå, 62): Hód, som er bror til Balder, ble lurt til å drepe ham, av den misunnelige Loke. Jesus ble hengt på korset som en konsekvens av Judas' grådighet. Videre i Voluspå kan man lese at Balder blodig ofret som en martyr, representativ for det uskyldige, glede, skjønnhet, renhet, og fred. Hans død markerer det første skrittet mot Ragnarok, på samme måte som Jesus sin død markerer menneskehetens første steg vekk fra Gud ved å selv ødelegge det godheten. Jesus ble hengt på korset, mens Balder stod «høyt over vollen», da mistelteinen drepte ham. Dette viser at både Jesus og Balder var over de andre da de døde. Denne situasjonen er symbolsk viktig for å vise at de var bedre enn folk flest, og var viktige, gode og til sist, men ikke minst: uskyldige personer som ikke burde blitt drept.

          

Verdens undergang

I både Kristendommen og i den norrøne mytologien møter vi situasjonen verdens undergang. Blant annet finner vi at Ragnaroks begynnelse skal markeres med at Heimdall blåser i Gjallarhornet, mens i Johannes' åpenbaring skal «De sju engler med de sju basuner gjorde seg nå klar til å blåse.»(Åp 8, 6). Som nevnt tidligere, markerer Jesus' og Balders død starten på verdens undergang.

 

Likevel er det forskjell mellom hvordan de foregår. Den kristne undergangen foregår ved at det skal velges ut 144 000 av Jesus' ætt, som skal overleve, mens resten straffes for deres synder. I den norrøne mytologien fortelles det om «Fimbulvinteren», en lang vinterperiode, og gudenes endelige oppgjør med jotnene og resten av «de onde». En likhet derimot; er at i løpet av den kristne undergangen dukker det opp 3 udyr; en drage og to andre «sammensatte» dyr. I Ragnarok slipper Lokes tre barn løs: Fenrisulven, Midgardsormen og Hel, som er med på å ødelegge verden.

 

Hos begge religioner finner vi den situasjonen at martyrene oppstår igjen når apokalypsen inntreffer: Jesus skal gjenoppstå etter menneskenes dom, og Balder gjenoppstår etter at katastrofen er over, og tar del i den nye verden.

 

Vi ser også en klar likhet mellom hva som skjer i kjølvannet av katastrofen: I norrøne mytologien stiger jorda på nytt opp av havet og to mennesker Ragnarok har overlevet, etter å ha gjemt seg i Yggdrasil. Dersom man leser dette i kontekst med Det gamle testamentet, vel man se en klar likhet mellom den og historien om Noas ark, der verden blir oversvømt og «gjenskapt», med en konsekvens at kun to mennesker gjenstår etter katastrofen.

 

Forfatterne og deres troverdighet

Vi har nå presentert noen likheter mellom den Norrøne gudelære og kristendom, og man kan nesten begynne å tro at det ikke er noen tilfeldighet. Så vi kan spørre oss selv; hvem har påvirket hvem? Den første, og kanskje mest avgjørende faktoren ligger i Kristendommens størrelse og spredning. Først drøfter vi om det er mulig at kristendommen har påvirket den norrøne mytologien: Av de få kildene vi har om gudeskikkelsene, ligger hovedkilden hos Snorre Sturlusson, som skrev Heimskringla på 1200-tallet, vel lang tid etter vikingtida var over og etter kristningen av landet, som begynte før 900-tallet. Det første vi må være kritiske til, er hvorvidt troverdig Snorres kilder var. Snorre hadde trolig selv blitt fortalt gude- og heltehistoriene fra folkemunne, historier som lett har for å forandres hver gang den bytter eier. Samtidig er det svært viktig å huske at Snorre selv var kristen, og hadde muligheten til å vinkle historien som han ville, til fordel eller ulempe for de kristne. Det kan godt tenkes at han bestemte seg for å gjøre Balders historie og rolle mer sentral og mer kristus-lignende  for å skape en større likhet mellom den kristne og den norrøne troen slik at folk som fortsatt nektet å bli døpt, kunne lettere konverteres.

 

Men; problemer oppstår når man ser det i kontekst med Voluspå; fra den Eldre Edda, historier som fantes lenge før Kristendommen ble innført. Der allerede beskrives Balders død og hans gjenoppståelse etter Ragnarok. Er det da mulig Kristendommen allerede i den tidsperioden har påvirket den norrøne mytologien?

 

Noen vil da kanskje mene det motsatte, at det var kristendommen ble endret etter møtet med åsatroen, for at folk lettere skulle akseptere den nye religionen. -men svakheten her ligger i at da ville også alle nåverende bibler blitt påvirket av den lille forandringen i som skjedde i Norge, noe som er svært lite trolig.

 

Konklusjon

Vår konklusjon er at det er nesten umulig å komme frem til fakta ved kun å se på sammenhenger; det finnes altfor mange faktorer som spiller inn i denne problematikken. Av det lille vi kan og har lært, er det for tidlig å komme med en konklusjon. Vi overlater heller dette til fagfolk som har mer kunnskap og lengre erfaring om emnet.

 

 

P.S. Vi hadde også mye fakta om tallsymbolikk som kunne tilføyes, blant annet om Balder, Jesus, verdens undergang, og mytologien generelt, men det for avansert og krever mye bakgrunnskunnskap om religion og religiøs tallsymbolikk.

 

Kilder:

- Tema 2: Lærebok og tekstsamlingi Norsk for VK1(Bokmål) av Bente Kolberg Jansson & Co, Det Norske Samlaget, 2004

- Voluspå, av ukjent opphav, oversatt av Ivar Mortensson-Egnun, fra nettsiden: http://www.heimskringla.no/norsk/edda/voluspa.php

- Wikipedia; leksika på nett:

http://www.wikipedia.org

- Bibelen på nett:

http://www.bibelen.no