Bangladesh er en demokratisk republikk i Sør-Asia. Landet dekker den østlige delen av den historiske regionen Bengal, og grenser mot Bengalbukten i sør, India i vest og Burma i øst. Arealet er 144 000 kvadratkilometer. Landet har nå mer en 150 millioner innbyggere, med 1080 per kvadratkilometer. Til sammenligning har Norges et areal på mer enn det dobbelt, mens befolkningstettheten ligger på 15 per kvadratkilometer.

Antall innbyggere har fordoblet seg to ganger i løpet av 40 år, og den vokser stadig. Utdannings- og helse tilbud har forbedret seg, men viker likevel ikke inn på den totale fattigdommen. Hovedårsaken til at fødselstallet er så høyt er at de fattige trenger en forsikring for alderdommen. Mange har ikke fast arbeid og får mange barn slik at de får noen som kan passe på dem når de blir gamle. I løpet av 20 år har fruktbarheten sunket mye, men til tross for dette er fødselsraten og dødsraten fremdeles høy. I 1995 ble det i gjennomsnitt født fem barn hvert minutt, og generelt sett øker befolkningen med 2,2 millioner mennesker årlig.

Regjeringen har satt i gang ulike tiltakk for å bremse utviklingen, blant annet ved å forsinke ekteskap, da mange gifter seg tidlig, ha familieplanlegging som en del av den totale utviklingsprosessen, omsorg for eldre, og bygge oppunder normen om et barn per familie. Til tross for dette er barnepolitikken vanskelig å få i gang, spesielt hos fattige menneske, da de støtter seg på troen om at barn er en gave fra gud. Selv om bruken av prevensjon har økt kraftige trengs det enda nedgang i fruktbarheten for å redusere befolkningsveksten. I dag er minst 51 millioner, altså 43 % av befolkningen, under 15 år.

Den stadige voksende befolkningen, fattigdom og andre sosiale problemer setter en sto belastning på landets naturlige ressurser og økonomiske situasjon, og et stort press på land, skog og fiske. Dette kan til en vis grad skylles ujevn fordeling av formuer og tilgang på ressurser. En voksende befolkning gjør det naturlig nok vanskelig å håndtere den begrensede vanntilgangen. I gjennomsnitt bruker hver person 40 liter vann per dag, og grunnet den voksende befolkningen trengs det stadig mer mat, og for å få det til trengs det flere avlinger og til det kreves det vann. Forurensning etter industriaktiviteter og klimaendringer forverrer situasjonen. Vannrelaterte sykdommer er også et vanlig problem, og i 40 til 50 sykdomstilfeller av blant annet diaré, tyfus og polio, er forurenset vann hovedårsaken til smitte. Over en kvart million barn dør av mage- og tarmsykdommer årlig.

Kunnskap er nøkkelen til å bremse befolkningsveksten og for å forbedre tilgangen på vann. Dette er essensielt å forstå befolkningens måte å tenke på og få kunnskap til deres behov.

Store deler av Bangladesh ligger på Ganges-deltaet, som er dannet av avsettinger fra Ganges, og bielver og utløpere, som blant annet Brahmaputra og Meghna. Ganges har sitt utspring i sentral Himalaya og strømmer 2500 kilometer til den når Bengalbukten. Gjennom årtusener har den skapt en av de største elveslettene i verden med segmenter etter erosjon i fjellrike områder. Elven strømmer gjennom India, Nepal og Bangladesh, og er hovedkilden til ferskvann for halve India og Bangladesh, og nesten hele Nepal.

Ettersom utviklingen i Sør-Asia stadig går fortere vil Ganges bli viktigere og viktigere, og viktigheten kan ikke påpekes ofte nok, da den er den eneste elven som fyller bielvene med ferskvann. Bangladesh er et land med et fruktbart jordsmonn og er delt på kryss og tvers av en rekke elver. Dette skylles hovedsaklig dets lokalisering på et delta, noe som også gjør landet meget utsatt for oversvømmelser, tidevannspress fra havet og voldsomme sykloner.

En av hovedårsakene til alle oversvømmelsene er at eleven går over sine bredder og baken ikke lenger klarer å ta unna alt vannet. Mye av skyllen for dette kan spores tilbake til India og Nepal, hvor stor fjellområder har blitt avskoget, noe som reduserer Himalayas evne til å trekke til seg monsunregent.

Bangladesh har generelt lite nedbør, men i monsunsesongen regner det ekstremt mye i løpet av fire måneder. Hovedtilførselen av vann til elvene i og rundt Bangladesh kommer, som sakt, fra Himalaya, som under monsunen får mellom 1000 og 2500 mm regn. Dette skaper stor erosjon i fjellene, hyppige oversvømmelser i lavlandet og vedlikehold av våtmarker. I løpet av monsunsesongen stiger dessuten grunnvannsspeilet til bakkenivå, mens i tørkeperioden synker det igjen, men likevel forblir vanntilgjengligheten høy i mange deler av landet.

Kontrasten mellom tørkeperioder og regnsesonger i Bangladesh er ekstrem. Det kan bli meget varmt og fordampningen høy, noe som fører til at små elver tørker ut, våtmarker krymper og grunnvannspelet synker. Et redusert vannivå i eleven fører ikke bare til dårlig vanntilførsel, men fortstyrer også fiskeriindustrien, som er den viktigst kilden til arbeide for mange fattige, forsalter jorden, forandre vannkvaliteten og forårsaker forandringer i økosystemene i deltaet.

Grunnet dårlige ordninger får oppsamling og lagring av vann, blir likevel store deler av befolkningen stående uten vanntilgang i tørkeperiodene da de virkelig trenger det. I tillegg til dårlig tilgang på vann, blir vann, grunnet lavt grunnvannspeil, ofte forsaltet grunnet havvann som trenger inn ved tidevann. Selv om regnsesongen fører med seg problemer når det kommer til for mye vann, er disse sesongene viktig av to grunner. For det først er det avgjørende for å vaske bort saltfronter som dannes og som forsalter jorden, og for det andre for å holde ved like transportkanaler i områder der tidevannet ikke trenger inn.

Bangladesh ligger på enden av et enormt vannskille, noe som gjør det meget sårbart dersom kvaliteten eller mengden blir forandret. Dessuten har elvene, som forkynner Bangladesh med vann, utspring utenfor landets grenser, noe som gjør at landet blir sårbart mot forandringer i elveløpet i andre land. Den store variasjonen når det kommer til når og hvor mye regn som kommer setter begrensninger for utvikling innen landbruket.

Bangladesh består hovedsakelig av lavland, med få høye partier, noe som gjør det sårbart mot klimaforandringer, spesielt stigende havnivå. Forskning hevder at innen 2050 vil 17 % være oversvømt og 30 millioner mennesker vil være hjemløse. Det stadig stigende havnivået føre til at flere og flere mennesker flytter lenger inn i landet. På den andre siden mener mange forskere at Bangladesh vokser, og at det har vokst med 1000 kvadratkilometer siden 1970. Nytt land dannes ved at segmenter blir ført ut med elvene og avsetes som nytt land. Det er dessuten satt i gang tiltak for å øke landarealet, som blant annet demninger.

Spørsmålet er om Bangladesh er i stand til å brødfø sin stadig voksende befolkning, selv om veksten har avtatt noe. Landet har rundt 8800 hektar dyrkbar jord, hvor av cirka 88 % er dyrket, noe som etterlater lite rom for utvidning. I tillegg befinner Bangladesh seg i et paradoks da det mottar store mengder vann både fra elver og monsunen, men er ofte likevel i vannmangel. Elvene fører inn rundt 1100 kubikkmeter vann hver år, noe som er nok til å dekke hele landet med et 7,5 meters tykt lag med vann. Likevel er det ofte vannmangel og det er to grunner for dette. For det første blir ikke mer enn 2 % av vannet fanget opp og brukt til vanning, og befolkningen bruke ofte heller primitive løsninger som brønner, som ofte er truet av saltinntrengning. For det andre blir det, til tross for tørkeproblemer, stadig bygd demninger for å hindre oversvømning, noe som gjør jorden mindre fruktbar.

Det er vanskelig å si hvordan utvikling videre vil være i Bangladesh, og om befolkningsveksten vil bremse. For at noe skal kunne endre seg trengs det ordninger fra regjeringens side.