Oppgave. 5

” Litteratur for barn og ungdom spenner seg over et vidt felt, fra folkeeventyr til bøkene om Harry Potter. Ta utgangspunkt i tekster du kjenner, og skriv en artikkel om barne- og ungdomslitteratur. I artikkelen skal du peke på både typiske trekk og på mangfoldet. Hva kan barne- og ungdomslitteraturen gi leserne sine?

Barne- og ungdomslitteratur har i mange år påvirket, opphisset, engasjert og ikke minst gledet svært mange små og store. Bøkene har utviklet seg i takt med samfunnet og mange har også brutt med normene og holdningene som var på den tiden de ble utgitt. Som på alle områder i litteraturen finnes det både vinnere og tapere blant forfattere, og det er ikke til å skyve under en stol at man aldri blir for gammel til å lese en god barnebok. Jeg har mine favoritter og jeg vil nok tro at de bøkene jeg elsker og har lest så mange ganger, har falt i smak hos svært mange andre. Jeg snakker selvfølgelig om forfattere som vår alles kjære Astrid Lindgren, Roald Dahl, Asbjørnsen og Mo, og Torbjørn Egner. Disse store forfatterne vil jeg nå ta utgangspunkt i, for å se litt på litteraturen for barn og unge.

Som sagt har litteraturen utviklet seg mye de siste årene, og er i en stadig utvikling spør du meg. Dagens samfunn former barn og unge i mye større grad enn før, og jeg tror aldri før det har vært vanskeligere å få et barn til å lese en bok enn nå, siden alle spillmaskinene, filmene og den andre teknologien tok sin plass for godt i de norske hjem og ellers rundt om i verden. Men selv om dataalderen herjer verden over er det fortsatt en enorm interesse blant barn og unge for disse forfatterne som jeg nevnte tidligere, og hva er grunnen til det?

Astrid Lindgren kom ut med sine bøker alt på 1940-tallet, da så samfunnet helt annerledes ut, og barn oppførte seg på mange måter ulikt enn i dag, men det som er basisen i bøkene hennes, er at hun skriver om ting som fortsatt spiller en stor rolle i barns liv; alle spørsmålene de vil ha svar på om døden, sykdom, gutter og jenter, mamma og pappa, hvorfor slikt er sånt og ditt og datt. Astrid Lindgren svarer svært enkelt på mange av disse spørsmålene ved å invitere barna inn i andre verdener, noen ganger andre tidsaldre og andre ganger samfunn og tidsrom mye likt den tiden vi lever i. Her kan barna leve seg inn og bli kjent med mange vakre karakterer som via deres historie forteller barn mye om livet.

Denne verdenen som barna lever seg inn i, blir også for noen et tilfluktssted fra hverdagen, enten det er barn som er syke eller som kanskje ikke har det som greit hjemme. De finner i alle fall trøst i disse flotte landskapene og bildene som Lindgren maler med sine lettleste ord og setninger. ”Brødene Løvehjerte” er et godt eksempel på hvordan et barn som kanskje ligger syk kan finne trøst i å lese om de to brødrene som dør, den ene av sykdom og den andre etter et stygt fall, og hvordan disse begir seg ut på spennende eventyr i en annen verden etter døden.

Andre forfattere som har vært med på å forme barne- og ungdomslitteraturen er Roald Dahl. Han tar oss med inn i verdener der kvinner er hekser som forvandler barn til mus, der kjemper er snille, og unger utspekulerte nok til å lage medisiner for å bli kvitt gamle bestemødre. Mange av bøkene hans har blitt filmatisert og neppe pga. annet enn den populariteten han har oppnådd med sine fantastiske bøker, og evnen til å ta oss med inn i en annen verden der man kan finne tilflukt fra den grå verden vi lever i. Det går altså igjen å ta med unge inn i flotte verdener der livet har en lys side, selv om det finnes problemer og motgang. Her er humor og merkelige situasjoner som ikke kan skje andre steder enn innenfor en bokperm med på å trekke i trådene hos barna. Det er altså en av mange fellesnevnere ved den litt mer tradisjonelle og litt eldre type barnebøker.

Andre typiske trekk ved barnelitteraturen er at det ofte er barn selv i hovedrollen, dette vil jeg tro er fordi barna lettere skal kjenne seg igjen i teksten. Andre ganger er det dyr som har hovedrollen, som i for eksempel Reve-enka av Asbjørnsen og Mo. Vi finner ofte også flotte landskaper og merkelige vesener som troll og hekser, og rare mennesker med merkelige evner. Men som nevnt tidligere så har litteraturen utviklet seg mye, og nå er det Harry Potter for alle pengene, samt at mange unge (spesielt de litt eldre) har funnet glede i å lese de litt mer avanserte bøkene fra J.R.R. Tolkin som filmene Ringens Herre har basert seg på.

Her er det magi, og andre tidsaldere som tiltrekker leserne, her er det også mer action, mer vold, og mye mer skumle saker som hender, enn i bøkene om Marikken og Emil i Lønneberget. Jeg har ikke lest disse bøkene selv, bare sett filmene, og de gir selvsagt ikke samme inntrykk som om man leser bøkene, men selve historien som filmene er basert på, lar meg sitte igjen med et inntrykk at verden er blitt mer ondskapsfull og bøkene må henge med for å gi leserne sine den samme spenningen som vi får i det daglige liv. Selvsagt er dette modifisert i en viss grad ettersom bøkene også er ment for unge å kunne lese de, men dog er det forskjeller fra de bøkene jeg vokste opp med. Mangfoldet har blitt større, og nå er det også kommet bøker for små babyer og små barn, for forskere har jo funnet ut at det stimulerer leselysten hvis man blir kjent med det å lese bøker så fort som mulig.

Disse bøkene er i en helt annen kategori enn de for de litt eldre. Bøkene er gjerne med fulle av farger for å stimulere sansene, og har kanskje forskjellig stoff inni boka som gjør den morsom å ta på. Mange har også lyder. Enkle setninger og oppfordringer til å lære, ved for eksempel å telle antallet ballonger på den ene siden er et typisk trekk. Jeg er sikker på at utviklingen av også denne siden ved litteraturen er med på å øke gleden og utviklingen for de helt minste.

Ungdomslitteraturen er et stort felt. Det strekker seg fra bøkene mange unge får hjem i postkassen fra div. bokklubber som TL-klubben, Boing og Ponny, til bøker som vi leser på ungdomskolen/Videregående, som for eksempel Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling, og Tatt av kvinnen av Erlend Lo. Dette er bøker som har et litt mer voksent språk og appellerer til ungdommer ved å bruke en annen type humor, annen setningsoppbygging, og ved å vise andre sider av livet enten det gjelder kjærlighet, skole, død, eller livet generelt. Mange ungdommer er også så avansert i lesevanene sine at de leser mye lengre og kompliserte bøker som kanskje mest er ment for voksne, dette viser bare at mennesker kan ikke kategoriseres når det kommer til lesevaner og ønsker om å bli underholdt. Jeg leser gjerne bøkene fra barndommen min og ser filmene fra Ivo Caprino den dag i dag.

Det er uten tvil svært viktig å opprettholde det gode nivået og tilbudet av bøker til den yngre garde som vi har i dag. Bøker utvikler barns horisont, og lar de lære mye om livet som ikke alltid vi som foreldre, søsken eller lærere kan lære de. Barne- og ungdomslitteraturen gir leserne sine flotte opplevelser som vi ikke kunne fått på en annen måte, og er med på å utvikle oss som menneske.

Jeg vil gjerne avslutte med et sitat fra Charles W. Eliot som var president på det prestigefulle universitetet Harvard: ”Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere”.