I 1948 vedtok  FN en verdenserklæring som skulle arbeide for fred og beskytte folk mot overgrep fra myndighetene. Det var 51 nasjoner som skrev under på erklæringen, og det tilsvarte at FN ble opprettet. I de senere år har de fleste land verden over sluttet seg til erklæringen. Likevel blir menneskerettighetene brutt hver eneste dag. Og i noen tilfeller begrenser til og med enkelte stater rettighetene, hvis de blir satt i en knipe. Er det da noen grunn til å ha disse rettighetene, i det hele tatt? Hvis dè landene som har underskrevet erklæringen likvevel bryter de?

Som nevnt tidligere blir rettighetene brutt hver eneste dag. Mennesker blir torturert, brukt som slaver,  fratatt friheten og retten til liv. Og listen kan fortsette i det uendelige. Nå tenker du sikkert at dette bare skjer landene hvor Al-quaida og Taliban er akktuelt, men der tar du feil. Flere land i Europa har også blitt kritisert for å bryte menneskerettighetene. I Russland er det stor mangel på ytringsfrihet, og man kan risikere fengselstraff på livstid for å skrive noe som er “ulovlig” i statens øyne. Og dèt er brudd på opptil flere av rettighetene som Russland har skrevet under på. I Hellas kjeppjages flyktninger av grekere på gaten. I Moldova er det mange politiske fanger som sitter i fengsel fordi de har sagt eller gjort noe som styret ikke liker. Den samme situasjonen er det mange tsjetsjenere som også er i.

Men også –tro det eller ei- Norge har fått kritikk for brudd på menneskerettighetene. Det er på grunn av  varetektsfengsling som varer mer enn et døgn uten dom.  Og nå som Arbeiderpartiet og likestilling står i ledelsen, syns jeg det er ytterst merkverdig at menneskerettighetene, som står for at alle er like mye verdt, blir krenket i landet vårt.  Da er det vel bare å vente til 2013 og neste valg da?, tenker de fleste som hører om dette. Og det er for så vidt riktig når det gjelder situasjonen i Norge, men for å hjelpe mennesker i andre land,også utenfor Europa, kan du støtte Amnesty International.

De landene hvor situasjonen er verst i dag er Burma, Libya, Cuba, Nord-Korea og Somalia. Dette er alle land som har et slags form for diktatur, enten om det er militær-diktatur eller alminnelig diktatur. Og det er blant annet disse landene du hjelper om du støtter Amnesty International. Men skal det egentlig være bruk for en slik organisasjon når vi har menneskerettighetene? Man skjønner jo at det er hull i erklæringen når man må lage organisasjoner som Amnesty for å prøve å opprettholde tiltakene i menneskerettighetene..

Alt i alt, så er det de rike og demokratiske landene som har minst – og de fattige og ikke-demokratiske landene som har mest brudd på menneskerettighetene, selv om det som står sentralt i rettighetene er likestilling.

Så jeg spør meg selv; har vi bare underskrevet papiret for å bli stemplet som fredsdyrkere, eller er det virkelig for å bekjempe krig og undertrykkelse?