No er det 100 år sidan kvinnene fekk sine rettigheter. Og Camilla Collett var en viktig person for at dette skjedde. Ho jobba for at kvinnene skulle få sine rettigheter gjennom livet sitt. Sjøl om ho møtte på hindringer står ho fremdeles for det ho meinte.

Jacobine Camilla Collett blei født i Kristiansand den 23.jannuar 1813. Og ho døyde 6. mars 1895. Det er akkurat 100 år siden ho blei født. Ho vokste opp på ein prestegård på Eidsvoll. I tillegg til å vere forfattar var ho også sammfunnsdebatant, som slett ikke var noe yrke for en kvinne på den tida. Ho var med i ein søskenfokk på 5, og var den 2. yngste. Ho hadde også ein eldre bror som heiter Henrik Wergeland. (1808-1845). Faren hennas som heiter Nikolai Wergeland (1780-1848) sørgja for at ho fekk meir utdanning enn det som var vanleg for jenter. Faren til Camilla hadde tanker om frihet og menneskeverd og dette hadde sterk innfytelse på Camilla. Ho var ei vakker jente fylt med kjerlighet, særlig for ein mann med navnet, Johan Sebastian Welhaven.

Da Camilla var 17 år møtte ho diktaren Johan Sebastian Wergeland. Dei møttes gjennom felles venner på eit ball. Og Camilla ho blei forelsket. Og dagboka si skreiv ho kor vanskelig dette var for ho. Faren hennar Nikolai, og broren hennar Henrik var politisk fiende med Wergeland. Camilla tok Wergelands parti sjølv om ho ikkje hadde lov på grunn av at ho var ei kvinne. Etter nokon år prøvde Camilla å få eit nærmare forhold med Wergeland. Men ho blei avvist. Det tok ho nesten seks år å innsjå at det aldri ville bli noko forhold mellom ho og Wergeland. Men i denne perioden vart ho syk. Ho blei syk av kjerlighetssorg, og prøvde alle mulige slags medisiner for å bli frisk. Til slutt satt ho saman dagboknotater og brev og samla saman og ordna litt på den til det bli ein heil tekst. Denne tekstsamlinga er kalla ’’optegnelser frå ungdomsaarene’’.  Men var det dette som gjore ho frisk? Det er det ingen som veit. Kun Camilla! Men kjerlighetslivet hennas er ikkje fortapt enno, ho er ca 23 år og kan fortsatt møte den rette. Og det gjore ho også, det er da Peter Jonas Collett kommer inn i bilete.

Peter Jonas Collett er jurist og litterat. Det er nok derfor Peter og Camilla passa så godt i lag, fordi dei inntriserte seg for det same. Peter kommer frå Buskerud og blei født 12. september 1913. I 1913 blei Jonas og Camilla hemmelig forlåva, men dei gifta seg ikkje før to år etter på. Fordi Jonas skulle først ut på ei dannelsereise. Det ekteparet samarbeidet om var å skrive artiklar og essayer. Og alt samen som blei skrevet havna under navnet på Jonas. Men i 1842 kom den fyrste esseyen som Camilla aleine hadde skrevet, ’’strikketøysbetragtningen’’. Denne boka hadde anonym forfattar, men me veit at det er Camilla som har skrevet det. I 1852 dør Jonas av lungebetennelse. Camilla er fattig og satt igjen med fire sønner. Det var forventa av ho at ho skulle flytte inn til Jonas brødre å heller leve ett tilbaketrukket liv men ho gjore opprør mot dette. Ho ennte opp med å omplassere to av sønnene sine Oscar og Emil, til kva sin onkel. Og då for ho til Kjøbenhamn med dei to andre sønnene sine og begynnte å skrive på manuskriptet ’’Amtmannens døttre’’. Ho skreiv bøkene for å uttrykke kva ho meinte, og dette ho gjore har fått folk til å stoppe å tenke og ha hjelpt oss til at kvinnene får sine rettigheter.

Det Camilla engasjerte seg i. Ho hadde eit ønske om å frigjere kvinnenes følelsar. For å få dette til tok ho plass i den offentlige debatten og dette her passar jo slettes ikkje for ei kvinne å gjere. Ho hadde eit mål om at kvinner skulle bli hennes menneskeverd bevisst. Ho ønska å analysere kvinnenes plass i samfunnet, og den betydning som manglende respekt fikk på kvinnenes forståelse på sitt eget verd. Av egne erfaringar og det ho fann ut, det skreiv ho i bøkene sine.

I løpet av 1830 årene skrei ho veldig mykje brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart, og utgitt i fem bind av Leiv Amundsen i perioden 1926 - 1934. Det første bindet har dagbok og erindringsnotater, og der står det om Johan Sebastian Welhaven og vennina Emilie Dirks. Rundt 1840-årene samarbeidet Jonas og Camilla å skrive esseyer til bladet ’’Den Constitutionelle’’. I essayet "Strikketøisbetragtninger" (1842), som h har skrevet sjølv, og blei publisert anonymt, inneholder en kritikk av de utdannede unge menn som ikke tok ansvar for Fellesforpliktelsens lov. Romanen amtmannens døtre kom også ut anonymt. Og kom ut i to bind, 1854-1855. I romanen undersøkte Collett kvinneidealet og forskjellene på kvinnelig og mannlig kjærlighetsevne, de ulikhetene for kvinners og menns kjærlighet. Romanen er preget av romantikk, og kan også karakteriseres som poetisk realisme . Camilla Collett har skrevet mangen fantastiske bøker. Og all bøkene ho har skrevet er:
Amtmandens Døttre I (1854)
Amtmandens Døttre II (1855)
Fortællinger (1860)
I de lange Nætter (1862)
"Et undersøisk Parlament" (1863)
Sidste Blade (1868)

Sidste Blade 2-3 Række (1872)

Sidste Blade 4-5 Række (1873)

Fra de stummes leir (1877)

Mod Strømmen (1879)

Mod Stømmen II (1885)

Camilla var 41 år og enke når den først boka hennas kom ut, med heile navnet hennas på.

Ho blei avvist av Wergeland. Collett døyde bare etter nokon år etter ekteskapet. Ho hadde mista foreldrene sine. Og måtte gi frå seg sønnene sine. Ho har vert borti mykje motstand. Men ho ga aldri opp. Eg er sikker på at de fleste som har jobba for stemmeretten har hatt ho som førebilete og sett opp til ho.