USA

- Tror på demokratisk liberalisme.

- Der folket velger inn hvem som skal bestemme. Og alle statsborgere har stemmerett.

- Staten blander seg lite, og befolkningen har sin fulle rett til å tjene penger, mye penger.

- Pengene tjenes fordi alle varer selges på et fritt marked. Bedriftene eies av de private, og overskuddet går til eierne. Priser varierer etter etterspørsel.

- Dette kalles kapitalisme.

Sovjetunionen

- Trodde på kommunistisk diktatur.

- Der folket ikke har noe de skulle sagt, personen med makten har kuppet landet.

- Staten vil ha kontroll på alt, alle jobber for staten, og alle arbeiderne tjener den samme lave lønnen.

- Staten styrer varene som selges og bestemmer også prisen, overskuddet, om det skulle være noe, beholdes av staten.

- Dette kalles planøkonomi.

Våpenkappløpet

Begge landene ville skaffe seg store og mektige våpen, så de kunne true motstanderen. De lagde større, sterkere og kraftigere våpen.

Atomvåpnene kom for første gang i Hiroshima, i slutten av andre verdenskrig. Amerikanerne hadde mange høyt utdannede forskerere fra mange steder i verden. Mange forskere som hadde bodd i tysk-okkuperte nasjoner flyktet fra landene sine. Et stort antall av disse flyktet til U.S.A. Der hjalp de hverandre, og deres nye nasjon for å lage en bombe som kunne gi dem stor makt. Atombomben.

De startet i sent i 1941. Italieneren Enrico Fermi, som har vunnet nobels kjemipris, var leder for det hele. Sammen med James Franck, Leo Szlisard, Eugene Rabinovic, Edward Teller og Arthur Compton startet de opp. Det var mange problemer som måtte løses, blant annet det å skille uranen ut. Men, etterhvert fant de ut hvordan dette kunne gjøres. Omtrent to år etter ble Robert Oppenheimer utnevnt som hovedleder fremfor Fermi.

Mange andre europeiske forskere ble interesert i forskningen, og bombe-gruppen fikk en sponsor: DuPont Corporation. Med alle disse midlene fikk amerikanerne ferdigstilt en bombe, og flere og flere ble produsert. Etter den første bomben ble laget var det over hundre tusen ansatte som skulle masseprodusere bomben. Prislappen på prosjektet var svimlende 2 milliarder dollar.

Nå, da bomben var laget var det bare en ting som sto igjen. Hvordan skulle bombene fraktes? De første bombene måtte fraktes med store bombefly, som russerne fort kunne se på sine radarer. Så her kommer Terrorbalansen inn.

Det var balanse, for i løpet av tidsperioden 1945-1960 hadde russerne tatt igjen amerikanernes forsprang.

For, hvis amerikanerne sendte et masseødeleggelses våpen mot russerne ville russerne sett det, og sendt en tilbake. Ja, Sovjet ville blitt utryddet først, men U.S.A ville blitt bombet like etter. Dette skapte fred i ufreden.

Etter dette fant begge stormaktene kryssraketter, disse ble ikke sett på radarer, og de ble fjernstyrt mot målet. Så startet de begge med et helt nytt «våpen» nemlig romvåpen. De håpet på at man kunne bygge et våpen som kunne sendes fra rommet. For romkappløpet var kommet ganske langt da dette våpenet ble lagt under planleggning.

Romkappløpet

Sovjet åpnet dette romkappløpet da de sendte opp Sputnik 1. Dette gjorde at amerikanerne ble redde for Sovjet. Russerne kunne nå overvåke U.S.A. I Usa ble både forskerne, millitæret, og politikerne sjokkerte over at Sovjetunionen hadde klart å sende opp en satelitt før de selv hadde klart det. Amerikanerne bestemte seg da for å ta igjen forspranget. De opprettet en egen etat for romfart i 1958, NASA ( National Aeronautics and Space Administrtion ). Mye penger ble brukt for å utvikle et amerikansk romprogram. Som nevnt var det Sovjet som ledet romkappløpet i starten. I 1961 ble russeren Jurij Gagarin sendt opp til verdensrommet, som det første mennesket i verden. Deretter ble kvinnen Valentina Tereshkova med fartøyet Vostok 6 skutt opp til verdensrommet. Men i løpet av sekstitallet tok amerikanerne forspranget. NASA utviklet Apollo 7, som ble sendt opp til verdensrommet i september 1968. Og ca en måned senere ble oppfølgeren sendt opp, Apollo 8. I løpet av samme måned fikk også U.S.A sendt opp mennesker til verdensrommet. Kappløpet om rommet stod nesten likt, men snart skulle det vise seg hvem som skulle vinne dette kappløpet. For U.S.A skulle nå sende et bemanned fartøy som skulle lande på månen. Disse var ; Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins, der førstnevnte er desidert mest kjent. Med Apollo 11 dro opp og kretset rundt månen, så steg Armstrong og Aldrin inn i månelandningsfartøyet LEM. Så landet disse to feilfritt på månen. Det neste vi da ser er Neil Armstrong som spaserer på månen, mens han sier disse verdensberømte ordene « Et lite skritt for mennesket, et stort sprang for menneskeheten».

Hvorfor ble det kald krig?

U.S.A og Sovjetunionen hadde sett på hverandre med mistenksomhet helt fra slutten av første verdenskrig, da kommunismen tok over makten i Sovjetunionen. Men i annen verndenskrig konsentrerte de seg mest om sine felles fiender Tyskland og Japan. De var nødt til å samarbeide. Og da krigen var ferdig delte de europa inn i interessesfærer. De delte også Tyskland inn i okkupasjonssoner. Begge partene gikk også inn for å stifte FN, men de stolte allikevel ikke på hverandre. Selv om Trygve Lie gjorde en god innsats for å bedre partene. Etter krigen tok Sovjet kontroll over det meste av Øst-Europa. Estland, Latvia, Litauen ble også innlemmet under Sovjetunionen. Mens Polen, Ungarn, Romania og Bulgarie ble påtvunget Sovjetvennlige kommunistregjeringer. Det var denne utviklingen Winston Churchill snakket om da han mente at et jernteppe hadde lagt seg over Europa. I Tsjekkoslovakia ble det holdt et ærlig valg, der kommunistene endte opp med 40 %, så det ble samarbeid mellom demokrater og kommunister. Men i 1948 gjorde kommunistene et statskupp og tok makten også der. De europeiske landene som enda var «frie» fryktet at flere land skulle bli kommunistiske.

I 1947 lanserte U.S.A med utenriksminister George Marshall i spissen en plan som gikk ut på å gi økonomisk hjelp til de europeiske landene som hadde blitt skadet av krigen. Til gjengjeld måtte landene bli med i en ny organisasjon(OEEC) som skulle samarbeide om fri handel i Europa. Dette passet meget dårlig for kommunistene, for der skulle staten styre priser og lønninger, og hvor mye som skulle importeres fra andre land. Sovjet presset derfor de øst-europeiske til å takke nei, selv om de virkelig kunne ha trengt pengene. De Vest-Europeiske landene takket ja, og motokk tilsammen 13 milliarder dollar på en fireårsperiode. Marshall hjelpen bidro til sterk økonomisk vekst i Vest-Europa, samtidig økte den amerikanske innflytelsen i Vest-Europa.

I 1947 var det borgerkrig i Hellas og Tyrkia. Kommunistene prøvde å ta over begge landene. Dette likte U.S.As president Harry S Truman dårlig. Han mente at U.S.A måtte gripe inn i landene, og hjelpe dem, så de ikke ble kommunistiske. Han mente at U.S.A skulle være et verdenspoliti. Som sørget for at kommunismen ikke skulle komme til makten i flere land.

Alt dette gjorde at Sovjet og U.S.A ble mer og mer uvenner, og at det til slutt opsto en kald krig mellom landene.

En verdensomspennende konflikt

Kina:

I nesten førti år hadde Kina vært preget av borgerkrig og kaos. Men i 1949 klarte Mao, og sitt kommunistiske styre å ta makten. Den 1. oktober 1949 ble den kommunistiske Folkerepublikken Kina erklært opprettet. Med ett så verdenskartet annerledes ut, kommunismen hadde nå spredd seg fra Europa til Asia. Kina ble et kommunistisk diktatur under Mao. Selvom forholdet mellom Maos Kina og Stalins Sovjet ikke alltid var like bra sto de alltid sammen mot deres felles fiende U.S.A.

Korea:

Etter at Japans nederlag etter annen verdenskrig delte kommunistiene og amerikanerne Korea i to. Kim Il Sung ble kommunistisk diktator i nord, med hjelp fra Kina og Sovjet. Mens i sør var Syngman Rhee kapitalistisk diktator.

Kim Il Sung ville gjenforene Korea til ett land, med kommunistisk styre. Så Nord-Korea gikk til krig mot Sør-Korea. Det så lenge ut til at Il Sung skulle klare det, men så begynte stormaktene U.S.A, Sovjet og Kina å blande seg inn. De sendtre tropper, våpen og ammunisjon. Krigen varte i tre år, og kostet omtrent 4 millioner menneskeliv. Alt dette for ingenting. Nå var forholdet mellom Øst og Vest verre en før.

Vietnam

Som i Korea var Vietnam delt i to. Der kommunistene regjerte i nord, mens U.S.A og kapitalismen styrte i sør. Men, det fantes mange kommunister i sør, disse gjorde opprør mot regjeringen i 1959. Dette var det utløsende for Vietnam-krigen. Nord-Vietnam støttet da selvfølgelig opprørerne i sør, og det så også her lenge ut til at kommunistene skulle klare å overta hele landet. Men så grep U.S.A inn, igjen. U.S.A hadde mange soldater i Vietnam, og på det meste var det omtrent en halv million amerikanske soldater i landet. U.S.A bestemte seg så for å bombe i nord. Dette førte til at vietnameserne begynte å tro på kommunismen fremfor kapitalisme. Og at U.S.A da ble presset tilbake. U.S.A bombet Nord-Vietnam med napalm, som førte til store skader på naturen, og på menneskene. Soldater fra nord-vietnam drepte også mye av sivilbefolkningen, dette fordi de var mistenkte for å samarbeide med amerikanerne.

Og Amerikanske soldater utslettet hele landsbyer og drepte innbyggerne. De flyttet også befolkningen, slik at U.S.A skulle ha den fulle og hele kontroll. Men dette viste seg for å gå galt, for amerikanerne klarte ikke å stå imot de kinesiske, og de sovjetiske soldatene. Motstanden av krigen ble også større i U.S.A. Mange soldater var døde, og hver tredje soldat hadde startet med dop. Motstanden av krigen utbredte seg utover store deler av Vest-Europa, og USA trakk seg ut.

Etter at Usa hadde trukket seg ut, ble Vietnam kommunistisk. Og forholdene i Vietnam var nesten værre nå en det var under krigen. Bøndene fikk ikke eie jord, og de som ble mistenkt for å ha hatt noe med amerikanerne å gjøre ble drept, eller torturert.

Cubakrisen:

Etter at Fidel Castro, og hans sosialistiske tanker hadde tatt over makten på Cuba, ville ikke U.S.A og president John F. Kennedy handle varer, og da hovedsaklig sukker med landet. Kennedy likte ikke det nye styresettet, og ville straffe Cuba. Dette var krise for Cuba, de måtte jo få solgt varene sine. Så Castro måtte se seg om etter andre allianser, og handelspartnere. Sovjet nølte ikke da med å melde seg. Castro måtte da, noe motvillig bøye seg for Sovjet. At disse landene begynte å samarbeide hjalp U.S.As bestemmelse om å hjelpe ekilcubanere i kampen mot kommunismen. Dette propogandaforsøket lyktes ikke. 16. oktober 1962 oppdaget et amerikansk spionfly at det ble bygd rakettbaser på Cuba. Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. Hvis rakettene ble klare, var det bare snakk om minutter før hvilken som helst by i USA kunne bli rammet. Presidente måtte nå virkelig gjøre noe mot Cuba. Noen av presidentens rådgivere mente at U.S.A burde angrepet Cuba med atomvåpen. Men Kennedy fryktet da at det ville utløse en ny verdenskrig.

Han bestemte seg for å blokkere Cuba. Amerikanske krigsskip lå som et belte rundt Cuba, og hindret import og eksport. Blokkaden ville fortsette til Sovjet fjernet rakettene. Frykten for at atombomber skulle slippes var stor både i U.S.A og Cuba.

Fra da Kennedy forlangte at sovjet måtte trekke tilbake rakettene den 16. oktober 1962 og tolv dager frem i tid, levde hele verden i frykt for en ny verdenskrig. Men Sovjet takket ja, og rakettene ble hentet. Til gjengjeld skulle ikke U.S.A angripe Cuba. Så det ble ingen krig, men det var utrolig nært.

Heldigvis fikk Cuba-krisen konsekvenser som skulle hindre nye kriser mellom de to partene.

- De to landene etablerte en direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva slik at de to statslederne kunne avklare misforståelser og ikke skape farlige situasjoner.

- Tre måneder senere fjernet USA rakettene sine fra Tyrkia og Italia.

- En avtale mellom de to landene forbød testing av atombomber i lufta.

- Sovjet bestemmer seg for å få den samme atomkapasiteten som USA. Det skjer i 1972.

- Det oppstår en splittelse mellom Sovjet og Kina.

Tyskland

Tyskland ble etter annen verdenskrig delt inn i 4 soner. En britisk, en fransk, en amerikansk og en sovjetisk. Amerikanerne ønsket at Tyskerne skulle bli et selvstendeig land så fort som mulig, slik at U.S.A hadde en ny handelspartner. Dettte ville ikke Sovjet og kommunismen, de ville at Tyskland skulle forbli et svakt land, så de ikke skulle bli noen trussel. U.S.A, Frankrike og Storbritannia hjalp Tyskland med å bygge opp den tyske industrien. Mens Sovjetunionen demonterte det av fabrikker som var igjen i Tyskland, og sendte det til Sovjet. Tyskerne i Sovjets sone hadde det meget mye dårligere enn de som var i Vestmaktenes område. Og i 1949 slo Vestmaktene sine soner sammen, og opprettet en ny tysk stat, Forbundsrepublikken Tyskland. Også kalt Vest-Tyskland. Samtidig opprettet Sovjet sin nye stat, Den Tyske Demokratiske Republikk, men denne staten var ikke særlig demokratisk, mer som ett kommunistisk diktatur som Sovjet var så kjente for.

Forskjellen på Vest og Øst tyskland ble stor. I Vest tjente man penger, og både industrien, og økonomien blomstret. Mens i Sovjet var det dårlige kår.

Men også hovedstaden i gamle Tyskland, Berlin ble delt i to. Vest , og øst, også her ble østsiden tatt over av Sovjet, mens Vest ble styrt av vestmaktene. Som i Tyskland generelt blomstret den vestlige siden, mens østsiden forble fattig. Mange av de som bodde i Øst så dette, og flyktet til Vest. Veldig mange av de som flyktet var blant de med høyere utdannelse, som leger, lærere og ingeniører, folk som Øst-Tyskland hadde bruk for selv. Derfor bestemte myndighetene i Øst-Tyskland seg for å stenge grensen. De satte opp en stor mur med piggtråd sperringer, og de som prøvde å rømme over ble skutt. Men, allikevel var det noen få som klarte å flykte, disse ble kalt avhoppere. Og de var som regel folk som hadde internasjonale mesterskap, kunstutstillinger o.l . Berlinmuren ble stående frem til november 1989, og er ett viktig symbol på den kalde krigen.

Tyskland ble en stat igjen. Det sovjetiske styret i Tysklang gav tapt, og berlinmuren ble revet. Folk som ikke hadde sett hverandre på omtrent 28 år omfavnet hverandre. Øst-Tysklan fikk en demokratisk valgt leder i 1990, og lederne i del-landene ble enige om å samle landet igjen. Tyskland var nå blitt en nasjon igjen. Og med mye hjelp fra vesten hadde de nok penger, så landet kunne komme på fote igjen.

Den kalde krigen tar slutt

I 1989 kunne folket begynne å rive muren som hadde skilt det tyske folk. Og et par år senere ble også Sovjetunionen oppløst. Begge stormaktene hadde brukt sinnsyke summer med penger for å holde igang både våpenkappløpet og romkappløpet, for ikke å snakke om alle krigene som ble ført. Sovjet hadde brukt mer enn de kunne, Sovjet var ikke like økonomisk sterke som U.S.A, og hadde ikke mer penger igjen til det livsviktige. De var også så naive at hvis ett statistisk byrå viste at det sto dårlig til valgte sovjeterne å legge ned byrået.

Sovjets nye leder Mikhail Gorbatsjov som ble innsatt i 1985 brakte landet inn på en ny kurs, som skulle få store konsekvenser. Han skjønte at de forsone med U.S.A da Sovjet ikke hadde ressurser til å holde på med krigføring. Mikhail bestemte at man nå skulle få si sin mening, som er den rake motsetningen til hva hans forgjenger Stalin mente. Han tok initiativ til å snakke med U.S.As president Ronald Reagan. Disse samtalene førte til at de undertegnet en historisk avtale som innebar at U.S.A og Sovjetunionen skulle avskaffe alle landbaserte mellomdistanseraketter.

Nå var våpenkappløpet over. Og den kalde krigen gikk nå mot slutten. Gorbatsjov trakk ut styrkene sine i Afghanistan, noe som gjorde ham meget populær i Vesten. Men hjemme i Sovjet gikk det ikke like bra, han ville reforme både politikken og økonomien, men det fungerte ikke slik han hadde håpet. Økonomien gikk dårligere, men, Gorbatsjov fortsatte, han åpnet for politiske debatter og demokratiske reformer for å bedre folks syn på kommunismen, men folket var gått lei, og snudde ryggen til kommunismen, de ville ha det som i Vesten.

Hele Øst-Europa var gått lei kommunismen, og i Polen fikk de dannet et nytt parti, Solidaritet, der Lech Walesa var leder. Kommunistene fikk fengslet Walesa, men fler og fler støttet det nye partiet. Så til slutt ble regjeringen nødt til å tillate et fritt valg i juni 1989. Partiet Solidaritet vant overlegent, og kommunistpartiet var nødt til å gi fra seg makten. Etter dette mistet kommunistene makten i land etter land i Øst-Europa. Innen desember 89' var alle kommunistregjeringer i Øst-Europa borte. Dermed turte folk å kreve demokratiske valg og reformer, og liberalismen vokste stort i Øst-Europa. I de fleste landene gikk overgangen som smurt, men i Romania tviholdt diktatoren på makten, og fikk drept mange av demonstrantene, mange mistet livet før de fikk styrtet han. Han ble da henrettet.

Etter dette var Gorbatsjov og Sovjet også svært presset, og måtte etterhvert gi tapt. Han trakk seg som leder i desember 91', og Sovjetunionen ble offisielt oppløst, og Bori Jeltsin ble valgt til president i Russland. De andre 14 statene fikk i utgangspunktet også nye ledere.